The Noise Conspiracy: Tilbake til jorda-rock

(Oslo/PULS): Sist gang jeg så The (International) Noise Conspiracy på So What!, var det stappa med folk i lokalet. Det så heller beskjedent ut med folk da jeg sist søndag kom til samme sted for å oppleve dette godt omtalte rock & roll bandet.


The Noise Conspiracy, The Beatbandits, Orango / /


THE BEATBANDITS

Men først skulle vi høre to norske band, The Beatbandits og Orango. Førstnevnte kommer fra Tønsberg, og har røtter i indiepop-scenen som sto sterkt i byen på midten av 90-tallet og utover. Gutta spillte tidligere i pop-bandet Sliwo, som med åra har gitt dem god erfaring og spilleferdigheter. Nå har musikken deres fått et tydelig 70 tall-preg, noe som flere band i Norge har latt gå utover sin spillestil den siste tiden.


BEAT BANDITS: Fantasiløst (Foto: Hai Nguyen Dinh)

Bandittene rocka, men dessverre var det lite utenom de utslitte grensene av denne sjangeren. Soloer, dress, og fantasiløs rock & roll var det vi ble servert. Jeg sto bare trøkte foran scenen. Dette var kjedelig.

ORANGO

Orango startet etter kort tid etter det første oppvarmingsbandet, og fulgte stort sett i samme gata. 70-talls-inspirert rock med tidvis driv, og litt kjeller-følelse. Flinke var dem til å spille, men det holder ikke for et band som spiller steinalder-inspirert rock i 2001. Med mindre du digger Beatles og synes det er greit nok bare musikken har driv og klisjeer, så kan jeg på ingen måte gå god for dette bandet.

Klokka hadde begynt å bli mye, og før jeg visste ordet av det, hadde faktisk kjellern på So What! blitt fylt opp med masse mennesker, og i et øyeblikk, føltes det ut som lørdag igjen.

THE NOISE CONSPIRACY

Svenskene startet brått opp da de først kom på scenen, og en kunne føle Dennis Lyxzens energi så å si fra starten av. The Noise Conspiracy var litt uheldige og klarte å ryke en basstreng tidlig i første låta, men rutinerte som dette bandet er, klarte de å holde showet i gang mens utskifting av strenger foregikk. Og straks alt var på plass, var det rock for full guffe i svensk stil.

Scene-showet hadde en dynamikk som kunne minne om Refuseds, som er Dennis Lyxzens forrige band. Men på grunn av musikalske forskjeller, ble det visuelle ikke like sterkt som i dagene med Refused, dengang publikummere badet i hverandre, og det var full kaos på scenen. Men det var heller ikke dette jeg kom for. For med sin Make Up-aktige rock gav The Noise Conspiracy ett knallshow som så ut til å overbevise store deler av publikumet, og deriblandt meg selv. Slagere fra deres Survival Sickness-12" slo hardt igjennom og det ble til tider også bra med liv i pit’en.


THE NOISE CONPIRACY: Action Pack! (Foto: Hai Nguyen Dinh)

Mellom låtene ble det også rom for preik fra scenen. Hva som ble sagt hadde jeg stort sett ikke sjans til å få med meg på grunn av støy fra andre bandmedlemmer og lystige konsertdeltakere. Jeg går ut fra at det ble snakket om en eller annen kommende revolusjon, og ellers litt diverse som: - Hvordan er formen i dag?, - Er dere klare for å rocke?, osv.

Det var absolutt et ålreit søndagshow, og det passet også bra som tilbake til jorda-konsert etter Mayhem kvelden før.


Del på Facebook | Del på Bluesky

The (International) Noise Conspiracy: Armed Love

(28.07.04) The (International) Noise Conspiracy er ute med sitt tredje album, og det mest oppsiktsvekkende ved det er at det er bedre enn The Hives' siste. Vinnertaktikken i årets svenskeduell består av frisk, catchy og rød garasjerock. Men de helt store låtene mangler nok dessverre til at The (International) Noise Conspiracy skal kapre de samme overskriftene som The Hives har gjort.


Program for Musikkens Dag i Oslo til helga

(28.05.01) Til helga braker Musikkens Dag løs i hovedstaden for tiende år på rad, en uke før resten av landet. Dette for å slippe en kollisjon med Norwegian Wood i Frognerbadet. Som vanlig er alle konsertene gratis, noe som gir publikum en glimrende sjanse til å se nye og spennende artister.


Orango: Something Good

(28.05.01) Norske Orango som nylig spilte på den vellykkede T-banefestivalen i hovedstaden, er ute med en 5-spors EP som har fått tittelen Something Good. Som så mange andre, har Orango kastet seg på den gitarbaserte "seventies"-bølgen som ikke legger skjul på at inspirasjonen hentes fra musikken 30-40 år tilbake i tid.


The Int. Noise Conspiracy på topp hos Amazon

(30.11.00) Desember betyr som kjent plateoppsummeringer. Amazon.com har tjuvstarta og kan i dag presentere sine topp ti favoritter. På toppen av "alt/punk/indie"-lista finner vi ingen ringere enn The (International) Noise Conspiracy. Svenskene slår dermed navn som Rancid, Go-Betweens og PJ Harvey.


På illegale klubber i Beijing...

(04.10.00) (Bergen/PULS): - Vi spilte kun på illegale undergrunnsklubber. Når som helst, hver kveld, kunne politiet storme inn i lokalet og arrestere alle som oppholdt seg der... The (International) Noise Conspiracy har vært på besøk i Kina!


Potte-klipp og like klær, men hvor er make-up'en?

(22.09.00) Det svenske bandet International Noise Conspiracy er vel det bandet i Europa som har fått mest pepper for å stjele idéer, både musikalsk og utseendemessig, fra Washington DC-bandet The Make-up. Forrige gang jeg så INC kunne jeg også konkludere med dette, men med lange turneer og flere utgivelser bak seg har nok bandet kommet seg endel bort ifra dette. Men om INC er blitt et bedre band av den grunn, det skal man ikke ta for sikkert.


Evan Dando i krigshumør

(04.09.25) The Lemonheads på John Dee var akkurat så løst og oppriktig man kunne forestille seg. Men konserten ble avsluttet med at bandleder Evan Dando æresskjelte både eieren av Rockefeller og publikum!


En lun Cooder-oppvisning av Frode Alnæs

(02.09.25) Har du det kanskje sånn som meg, at det er noen artister du rett og slett føler velbehag i lag med? Går det an å bli sinna på Frode Alnæs, liksom?


En höjdare fra My Morning Jacket

(01.09.25) Et album proppfullt av slitesterk pop/rock.


Sabrina Carpenter stirrer oss rett i fleisen

(30.08.25) Sabrina Carpenter provoserer, forfører og parodierer. Hun er i ferd med å skrive seg inn i pophistorien på egne, småfreidige premisser. Og for et cover hun leverer!


MonoNeon og hans bestemor i vellykket samarbeid

(28.08.25) MonoNeon er kjent som en kompromissløs bassist, funk-disippel og lydkunstner. Med Crusty Neon Missionary Baptist Church åpner han et mer personlig kapittel. Sammen med bestemoren, Grandma Liz, som lever med demens, har han laget et album som blander funk, gospel og familiehistorie på en sårbar og ærlig måte.


Gjennomtenkt spontanitet hos Lukka Lag

(27.08.25) Et dramatisk landskap, fullt av plutselige stopp og teatralske snuoperasjoner.