The (International) Noise Conspiracy: Armed Love

The (International) Noise Conspiracy er ute med sitt tredje album, og det mest oppsiktsvekkende ved det er at det er bedre enn The Hives' siste. Vinnertaktikken i årets svenskeduell består av frisk, catchy og rød garasjerock. Men de helt store låtene mangler nok dessverre til at The (International) Noise Conspiracy skal kapre de samme overskriftene som The Hives har gjort.


"Armed Love" er The (International) Noise Conspiracys tredje album, og det mest rocka til nå. Og ikke minst: Det mest tilgjengelige og radiovennlige. Det kan de takke produsent Rick Rubin for. Du kan si hva du vil om at et band som The (International) Noise Conspiracy hyrer inn Rick Rubin til produsentstolen, men faktum er at han hjelper svenskene med å lage et overraskende godt garasjerockalbum.

Jeg er av dem som mener førsteskiva "Survival Sickness" er en fetere utgivelse enn oppfølger'n "A New Morning, Changing Weather". Førstnevnte hadde mer punktrøkk og -lidenskap. Jeg ønsket meg vel et nytt Refused, noe som selvfølgelig ikke kom. Denne utgivelsen levner ingen tvil om hva The (International) Noise Conspiracy er: Et rockeband - riktignok noe utenom det vanlige.

Det er fremdeles punktenner og masser av kommunisme å spore hos The (International) Noise Conspiracy, men de fremstår klart som et rockeband på dette albumet. Singelen "All In All" kunne vært å finne på hvilket som helst Manic Street Preachers-skive. Ellers er det mye referanser til både 60- og 70-tallet på "Armed Love". Tittelsporet høres ut som lydsporet til en St. Hans-fest. Soul-aktig rock som burde kunne appellere til mange.

The (International) Noise Conspiracy har nå nemlig beveget seg så langt inn i rockelandskapet at de er minst like tilgjengelige og radiovennlige som The Hives fremstår på deres siste album. Og enda viktigere: "Armed Love" er et minst like bra album som "Tyrannosaurus Hives". Men det skyldes først og fremst at The Hives ikke leverte en altfor imponerende skive denne gangen.

American Recordings skal lansere The (International) Noise Conspiracy hardt i USA. Det kan bli interessant, men det spørs hvor spiselige låter som "Communist Moon", "Black Mask" og "Let's Make History" er der borte.

Det viktigste er allikevel at "Armed Love" er et jevnt og godt album, dog uten de helt store høydepunktene. The (International) Noise Conspiracy syder nesten over at innslag med rockereferanser fra 60- og 70-tallet, men ved hjelp av blant annet saksofon og keyboard, blir ikke lydbildet for ensformig. "Armed Love" er heldigvis også klart bedre enn ep-en "Bigger Cages, Longer Chains".

Kred til The (International) Noise Conspiracy for å levere et troverdig budskap, men dessverre mangler de helt store brannfaklene av noen sanger her. Det blir nok ingen revolusjon denne gangen heller, selv om de får rød politikk til å høres sjeldent sexy ut.


Del på Facebook | Del på Bluesky

The Noise Conspiracy: Tilbake til jorda-rock

(14.03.01) (Oslo/PULS): Sist gang jeg så The (International) Noise Conspiracy på So What!, var det stappa med folk i lokalet. Det så heller beskjedent ut med folk da jeg sist søndag kom til samme sted for å oppleve dette godt omtalte rock & roll bandet.


The Int. Noise Conspiracy på topp hos Amazon

(30.11.00) Desember betyr som kjent plateoppsummeringer. Amazon.com har tjuvstarta og kan i dag presentere sine topp ti favoritter. På toppen av "alt/punk/indie"-lista finner vi ingen ringere enn The (International) Noise Conspiracy. Svenskene slår dermed navn som Rancid, Go-Betweens og PJ Harvey.


På illegale klubber i Beijing...

(04.10.00) (Bergen/PULS): - Vi spilte kun på illegale undergrunnsklubber. Når som helst, hver kveld, kunne politiet storme inn i lokalet og arrestere alle som oppholdt seg der... The (International) Noise Conspiracy har vært på besøk i Kina!


Potte-klipp og like klær, men hvor er make-up'en?

(22.09.00) Det svenske bandet International Noise Conspiracy er vel det bandet i Europa som har fått mest pepper for å stjele idéer, både musikalsk og utseendemessig, fra Washington DC-bandet The Make-up. Forrige gang jeg så INC kunne jeg også konkludere med dette, men med lange turneer og flere utgivelser bak seg har nok bandet kommet seg endel bort ifra dette. Men om INC er blitt et bedre band av den grunn, det skal man ikke ta for sikkert.


Magisk kveld med Alessandro Cortini

(18.09.26) Seks ganger har jeg hatt gleden av å se Alessandro Cortini live. Fem runder med Nine Inch Nails (første gang jeg så dem var uten han) og nå på Rockefeller som solo artist. Hele «NATI INFINITI» (2024) skulle vi få servert denne kvelden.


Klart for Odd Nordstogas 10.

(18.09.26) 9. oktober er Odd Nordstoga klar med nytt album. Han slo virkelig på stortromma da han inviterte til intimkonsert for å markere utgivelsen.


Westside Cowboy – herlig tradisjonelt

(17.09.26) De pløyer ikke ny mark, men forvalter den enkle tradisjonsrocken på elegant vis.


Macklemore og Ed Sheeran - hva nå?

(16.09.26) Macklemore er ute av Ed Sheerans amerikanske stadionturné etter sine uttalelser om Palestina. Nå har flere andre artister forlatt turneen i solidaritet. Det som skulle være en av årets største popturneer har utviklet seg til en konflikt om kunstnerisk frihet, politiske ytringer, og hvem som egentlig bestemmer hva som kan sies fra en konsertscene.


The Jayhawks garanterer for kvalitet

(15.09.26) Det er ikke veldig mange som utøver voksen-pop på så elegant vis som The Jayhawks.


Hiromi - pianist av en annen verden

(13.09.26) Hun kan få deg hekta på selve pianospillet. Det er noe nesten utenomjordisk over måten hun angriper instrumentet på.