Potte-klipp og like klær, men hvor er make-up'en?

Det svenske bandet International Noise Conspiracy er vel det bandet i Europa som har fått mest pepper for å stjele idéer, både musikalsk og utseendemessig, fra Washington DC-bandet The Make-up. Forrige gang jeg så INC kunne jeg også konkludere med dette, men med lange turneer og flere utgivelser bak seg har nok bandet kommet seg endel bort ifra dette. Men om INC er blitt et bedre band av den grunn, det skal man ikke ta for sikkert.


International Noise Conspiracy + support / /


En mengde folk dro helt sikkert til So What! denne kjølige onsdags-kvelden for å se vokalist og frontfigur Dennis Lyxzen gjøre et godt scene-show, noe man har kunnet oppleve enten i fra hans mange år i metallrockhardcorepunk-bandet Refused - som klarte å bli ett av de mest populære europeiske bandene i sin sjanger - eller fra International Noise Conspiracy's to tidligere konserter i Tigerstaden.

Sin første konsert i landet var også på So What! som support for The Make-Up, som egentlig viste seg å bli ganske tragi-komisk, og den andre konserten med et annet svensk band som for tiden gjør det svært godt her til lands, The Hives. I siste tilfelle var det nok Hives som hadde publikum i sin hule hånd, skal man tro de mange ryktene.

Det var mange liter sort hårfarge, sikkert en kilometer naglebelter, og nok denim til å dekke Rogaland denne kvelden på So What!, og man kunne se at folk tar etter sine idoler. Eller kanskje de bare følger med i tiden og utviklingen, og lever ut Oslo's rocke-fashion? Nok om det. Det var tilnærmet stappfullt denne kvelden, så dette kunne bli veldig bra. Først var det to norske band ut.

HEADSET

Først Headset, som jeg ikke kjenner noe til. Garage-rock kaller man vel dette, men bandet var ikke overbevisende i mine øyne. Scene-utstrålingen var desverre ikke den største, men de hadde en trommis som ganske hardt prøvde å gi showet.

Desverre prøvde han litt for hardt, noe som gjorde at kvaliteten på spillingen hans ikke var som på topp. Gutta kunne spille, men det ble desverre langtekkelig. Om de jobber litt med nettopp dette, kan bandet bli mange hakk bedre.

GRETZKY

Neste ut var Skien-bandet Gretzky, som ble beskrevet av bassisten deres som "litt Built To Spill, bare at det rocker lissom". Jaja, kanskje den mest uriktige beskrivelsen jeg har hørt.

Dette var Kyuss/Fu Manchu-rock, på sitt kanskje mest ordinære. For det finnes mange band som i disse dager pumper ut tunge rock-riff med mye bass og mye crash-cymbal(aka stonerrock), og bare de aller beste skinner i mitt tilfelle ut som interessante.

Gretzky skal ha for freidigheten sin, da de mellom hver låt sa mye rart/morsomt, og 90% av dette foregikk på engelsk. Eksempel: "Are you ready to roooock, Oslo?" Det ble kanskje litt drygt i lengden med all jattinga mellom låtene, men de skal ha for at de iallefall fikk publikum til å juble litt mer mellom låtene, og stemningen var til stede. Men musikalsk var det A4, og det går altfor mange av disse bandene på dusinet, desverre.

INTERNATIONAL NOISE CONSPIRACY

Så til slutt var det klart for International Noise Conspiracy "direkt från Norsk televisjon" (Metropol Live). For en gangs skyld var lyden ganske så bra på So What!, og dette tror jeg var grunnet at bandet hadde med seg en bra backline, og fordi bandet selv vet hvordan man skal skru live-lyd.

Det låt tight og fett, og for de som ikke kjenner til bandet er dette kommersiell garage-rock, med innslag av keyboards og mye melodi. Fire unge karer, og én ung kvinne utgjør dette svenske bandet, som med sine sosialistiske tekster og lett tilgjengelige rock vil bidra til en eventuell revolusjon. Jeg kjøper ikke tankegangen.

Dette er et band som var på Kina-turné før de hadde spilt inn en eneste låt, og som har spilt på de riktige strengene hele veien. Men, tilbake til konserten. Bandet har sjarm på scenen, og de virker overbevist om at det de driver med er bra. De klarer også til en viss grad å få publikum med seg, og stemningen er hele veien god.

De kan låtene sine, såvel som hvilken oppgave de har på scenen, og gjør et godt show. Men det som gjør dette til kun en OK konsert-opplevelse i mine øyne, er låt-materialet. Her har vi et band som har en låt-formula som de altfor slavisk følger. Makan til ensformige vokale prestasjoner skal du lete lenge etter, og alt fra rytme til melodi bare repeterer seg selv gang etter gang til det kjedsommelige.

Dette setter en demper på det hele for meg, men oppturen ligger vel i det faktum at International Noise Conspiracy kan det de driver med, på tross av at det høres ut som det er hakk i plata hele veien, og det faktum at de gjør et godt show redder bandet.

Desverre er band som gjør noe av seg på scenen en mangelvare, og det er godt å se at det er band som ikke bare har luggen i trynet, og klynker ut melankolske tekster. Så alt i alt; en helt OK konsert.


Del på Facebook | Del på Bluesky

The (International) Noise Conspiracy: Armed Love

(28.07.04) The (International) Noise Conspiracy er ute med sitt tredje album, og det mest oppsiktsvekkende ved det er at det er bedre enn The Hives' siste. Vinnertaktikken i årets svenskeduell består av frisk, catchy og rød garasjerock. Men de helt store låtene mangler nok dessverre til at The (International) Noise Conspiracy skal kapre de samme overskriftene som The Hives har gjort.


The Noise Conspiracy: Tilbake til jorda-rock

(14.03.01) (Oslo/PULS): Sist gang jeg så The (International) Noise Conspiracy på So What!, var det stappa med folk i lokalet. Det så heller beskjedent ut med folk da jeg sist søndag kom til samme sted for å oppleve dette godt omtalte rock & roll bandet.


The Int. Noise Conspiracy på topp hos Amazon

(30.11.00) Desember betyr som kjent plateoppsummeringer. Amazon.com har tjuvstarta og kan i dag presentere sine topp ti favoritter. På toppen av "alt/punk/indie"-lista finner vi ingen ringere enn The (International) Noise Conspiracy. Svenskene slår dermed navn som Rancid, Go-Betweens og PJ Harvey.


På illegale klubber i Beijing...

(04.10.00) (Bergen/PULS): - Vi spilte kun på illegale undergrunnsklubber. Når som helst, hver kveld, kunne politiet storme inn i lokalet og arrestere alle som oppholdt seg der... The (International) Noise Conspiracy har vært på besøk i Kina!


Evan Dando i krigshumør

(04.09.25) The Lemonheads på John Dee var akkurat så løst og oppriktig man kunne forestille seg. Men konserten ble avsluttet med at bandleder Evan Dando æresskjelte både eieren av Rockefeller og publikum!


En lun Cooder-oppvisning av Frode Alnæs

(02.09.25) Har du det kanskje sånn som meg, at det er noen artister du rett og slett føler velbehag i lag med? Går det an å bli sinna på Frode Alnæs, liksom?


En höjdare fra My Morning Jacket

(01.09.25) Et album proppfullt av slitesterk pop/rock.


Sabrina Carpenter stirrer oss rett i fleisen

(30.08.25) Sabrina Carpenter provoserer, forfører og parodierer. Hun er i ferd med å skrive seg inn i pophistorien på egne, småfreidige premisser. Og for et cover hun leverer!


MonoNeon og hans bestemor i vellykket samarbeid

(28.08.25) MonoNeon er kjent som en kompromissløs bassist, funk-disippel og lydkunstner. Med Crusty Neon Missionary Baptist Church åpner han et mer personlig kapittel. Sammen med bestemoren, Grandma Liz, som lever med demens, har han laget et album som blander funk, gospel og familiehistorie på en sårbar og ærlig måte.


Gjennomtenkt spontanitet hos Lukka Lag

(27.08.25) Et dramatisk landskap, fullt av plutselige stopp og teatralske snuoperasjoner.