Orango: Something Good

Norske Orango som nylig spilte på den vellykkede T-banefestivalen i hovedstaden, er ute med en 5-spors EP som har fått tittelen Something Good. Som så mange andre, har Orango kastet seg på den gitarbaserte "seventies"-bølgen som ikke legger skjul på at inspirasjonen hentes fra musikken 30-40 år tilbake i tid.


Sjefs-Orango Helge Bredeli Kanck har skrevet alle låtene på EPen, og det er også han som står for hovedvokalen. Derfor er det litt synd å registrere at nok ett norsk band lider av det jeg vil kalle Greni-syndromet. Som vi alle vet, Øystein Greni er sjef i Big Bang, men han er ikke alene om å høres ut som Øystein Greni! Bredeli Kancks vokal er slående lik, som snytt ut av Grenis nese faktisk, og det er ikke bare positivt.

Greni og også Bredeli Kanck har en noe anstrengt måte å synge på, det føles inneklemt og ikke spesielt løssluppent, til tross for at melodiene rocker. En annen ting er engelskuttalelsen, som dessverre heller ikke er bra. I mine ører er det av stor betydning at en vokalist som synger på engelsk, synger bra engelsk, ellers får det fort et ungdomsskole-preg over seg, og derav også et tap av troverdighet.

Dette skrives ikke med et ønske om å drite ut verken Big Bang eller Orango, som begge er fremadstormende band med dyktige musikere og fengende låter. Det føles dog riktig å påpeke det i en anmeldelse.

Something Good åpner med tittelkuttet, en små-rocka låt med et gjennomgående fengende gitar-tema og Abba-linja Something Good Is Happening, I’m Sure You Agree. Låta er bra den, men kunne kanskje vært fuzza opp litt?

Låtene er alle bygd opp etter samme modell med straight forward- gitarrock, noe som kanskje blir litt kjedelig. Men låtene har absolutt kvaliteter i seg til å utvikles videre. Det mest interessante sporet er på bare 22 sekunder, og har fått navnet "Mind And Money Outtake". Hvorfor ikke gjøre låta fire minutter lenger? Den høres virkelig lovende ut.

Avslutninga med "High Style" bringer tankene tilbake til Deep Purple, uten at Orango når helt opp til de gamle heltene i denne omgang. But keep on workin’! Så skal det bli spennende å se om de har utviklet soundet mer på sin kommende debutskive - som vel kan antas å være rundt hjørnet?


Del på Facebook | Del på Bluesky

Program for Musikkens Dag i Oslo til helga

(28.05.01) Til helga braker Musikkens Dag løs i hovedstaden for tiende år på rad, en uke før resten av landet. Dette for å slippe en kollisjon med Norwegian Wood i Frognerbadet. Som vanlig er alle konsertene gratis, noe som gir publikum en glimrende sjanse til å se nye og spennende artister.


The Noise Conspiracy: Tilbake til jorda-rock

(14.03.01) (Oslo/PULS): Sist gang jeg så The (International) Noise Conspiracy på So What!, var det stappa med folk i lokalet. Det så heller beskjedent ut med folk da jeg sist søndag kom til samme sted for å oppleve dette godt omtalte rock & roll bandet.


Evan Dando i krigshumør

(04.09.25) The Lemonheads på John Dee var akkurat så løst og oppriktig man kunne forestille seg. Men konserten ble avsluttet med at bandleder Evan Dando æresskjelte både eieren av Rockefeller og publikum!


En lun Cooder-oppvisning av Frode Alnæs

(02.09.25) Har du det kanskje sånn som meg, at det er noen artister du rett og slett føler velbehag i lag med? Går det an å bli sinna på Frode Alnæs, liksom?


En höjdare fra My Morning Jacket

(01.09.25) Et album proppfullt av slitesterk pop/rock.


Sabrina Carpenter stirrer oss rett i fleisen

(30.08.25) Sabrina Carpenter provoserer, forfører og parodierer. Hun er i ferd med å skrive seg inn i pophistorien på egne, småfreidige premisser. Og for et cover hun leverer!


MonoNeon og hans bestemor i vellykket samarbeid

(28.08.25) MonoNeon er kjent som en kompromissløs bassist, funk-disippel og lydkunstner. Med Crusty Neon Missionary Baptist Church åpner han et mer personlig kapittel. Sammen med bestemoren, Grandma Liz, som lever med demens, har han laget et album som blander funk, gospel og familiehistorie på en sårbar og ærlig måte.


Gjennomtenkt spontanitet hos Lukka Lag

(27.08.25) Et dramatisk landskap, fullt av plutselige stopp og teatralske snuoperasjoner.