Jim Hall & Pat Metheny: Jim Hall & Pat Metheny

Pat Metheny er i manges ører vurdert som den ledende moderne gitaristen. Jim Hall har i årevis vært Methenys inspirator og læremester. Når de to endelig har bestemt seg for å sette hverandre musikalsk stevne, kan det umulig gå galt.


Galt har det heller ikke gått. Så langt derifra - dette er noe av det vakreste kamerjazz-musikalske dokument som er vederfaret folket på lang, lang tid. De to gitaristene fra forskjellige generasjoner, Hall fyller 70 år i desember og Metheny blir 45 i august, har ikke overraskende funnet sammen på et vis som overskygger alt som har med generasjoner å gjøre.

Metheny gjorde det tidlig klart at Hall var hans store forbilde og "far" fikk raskt respekt for oppkomlingen som blandet en utrolig teknikk med en nydelig, varm og stor tone som han ofte også kombinerte med et rock-uttrykk. Hall har, siden han fikk sitt gjennombrudd og gjennom samarbeid med giganter som bl.a. Bill Evans og Sonny Rollins på begynnelsen av 60-tallet, vært ansett som kanskje den aller mest smakfulle gitarist i jazzens århundre. Derfor er det på ingen måte overraskende at dette møtet, "made in heaven" som vel amerikanerne vil si, har blitt en oppvisning i elegant gitarspill - både individuelt og kollektivt.

Hall bruker kun sin elektriske 6-strenger, mens Metheny varierer mellom elektrisk, akustiske, båndløs klassisk og sin spesial-bygde 42-strengers gitar. Repertoaret er stort sett forbeholdt ballade- og medium-tempo stoff, noe er spilt inn i studio, noe live. I tillegg til kjent materiale får vi fem spontane improvisasjoner.

For alle der ute som er glad i godt gitarspill - eller som er glad i god og original musikk, anbefales møtet mellom gigantene Hall og Metheny på det varmeste.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Jazz for deg som ikke liker jazz

(31.07.24) Produsenten Andy Allan har også styrt lyden for Portishead og Massive Attack. Ikke la deg stoppe av at dette er instrumentalmusikk, for Slowly Rolling Camera er jazz på en helt annen måte.


Pat Metheny til Oslo Jazzfestival 2022

(24.08.21) 23. august neste år. Pat Metheny Trio i Oslo Konserthus.


Jim Hall: Jim Hall & Basses

(25.06.02) En av de siste tiåras aller mest respekterte jazzmusikanter - spesielt blant medmusikanter - er utvilsomt gitaristen Jim Hall. Stadig nye generasjoner får ørene opp for hva Hall har betydd og betyr, og denne unike innspillinga med fem forskjellige bassister vil ikke akkurat svekke Halls anseelse.


Håkon Kornstad Trio has gone international

(21.07.01) (Molde/Fire Flate/PULS): For to år siden var jeg på konsert med Håkon Kornstad Trio, og det var en opplevelse med klare erotiske undertoner. Jeg har ikke helt det samme forholdet til Pat Metheny, men gledet meg ikke noe mindre av den grunn.


Silje Nergaard: Well-crafted pop and jazz

(21.07.01) (Molde/Fire Flate/PULS): By any standards, Pat Metheny’s participation in this year’s festival has been extraordinary. Nine concerts in five days, plus a two-hour workshop where the guitarist spoke with both warm, often humorous eloquence and penetrating intelligence, provided ample evidence of this wonderful musician’s seemingly insatiable hunger to play.


...some of the very best music I’ve heard in many a year!

(19.07.01) (Molde/Fire Flate/PULS): Mid-way through this electrifying set, which received a standing ovation at the end, Pat Metheny revealed how much he had always wanted to play with Arild Andersen. In fact, Metheny should have been the guitarist on the bassist’s now-legendary ECM “A Molde Concert” release of 1981, but touring commitments in America at the time led to Bill Frisell getting the gig (and his first appearance on ECM).


...and she looks like a million dollars

(17.07.01) (Molde/Fire Flate/PULS): As anyone who has visited her shop Bare Jazz in Oslo will know, Bodil Niska is one of the most committed and knowledgeable jazz enthusiasts you could ever hope to meet. And as anyone who has heard her various modern mainstream recordings on tenor sax will testify, Bodil can play - and then some. And, yes, this lady from the Far North of Norway looks like a million dollars.


Møt Pat Metheny - Moldes 'Artist in Residence'

(16.07.01) (Molde/Fire Flate/PULS): - Om ikke dette blir særdeles hardt arbeid? Tvert imot! Sannheten er at jeg ser på dette som en ny type ferie! Det er en nytelse å være i Molde! Fire Flate/PULS møter Pat Metheny. Han er elendig kledd for anledninga, men den saken lar vi ligge i denne omgang. Hils på sjølveste sjefen under årets Moldejazz – artist in residence; Mr. Pat Metheny. Han tar det tilsynelatende på hæl’n – men noe forteller oss at han er særdeles godt forberedt. I løpet av fem dager skal han spille seks konserter. (NB! Nettlesere! PULS styrte festivalavisa Fire Flate under årets Molde-festival; derav noen små "tidsforskyvelser" i vår dekning.)


Metheny x 6 i Molde!

(28.03.01) Om man leiter i dagens jazzverden etter ett #1-navn kommer man ikke nærmere enn til Chick Corea - eller no' sånt - skreiv vi da Molde Jazzfestival i fjor hadde hyra pianomesteren som Artist In Residence. Og som en god nummer 2...? I det racet befinner så avgjort gitaristen Pat Metheny seg. I år spiller han med seks forskjellige band i Molde!


Grand Slam: Live At The Regattabar

(17.01.01) Bak bandnavnet Grand Slam skjuler følgende herrer seg: Gitaristen Jim Hall, saxofonisten og klarinettisten Joe Lovano, bassisten George Mraz og trommeslageren Lewis Nash. Det betyr noen av de aller heftigste gutta i klassen innenfor akustisk, moderne jazz. Bandnavnet Grand Slam - storeslem på godt norsk - brukes på idrettsspråket om noen som har vunnet alt. Jeg synes det er greit at disse fire tar det i bruk innen musikken.


Pat Metheny til Molde

(13.01.01) Moldejazz har sikra seg kanskje den største stjerna på jazzhimmelen som såkalt "Artist In Residence" til sommerens festival. Metheny, som har rukket å bli 46 år, blir værende hele uka og skal spille en rekke konserter.


Pat Metheny: Trio-Live

(22.12.00) De siste par åra har Pat Metheny brukt mye av sin energi sammen med en trio som har lagt verden for sine føtter. Vi får være med på triumfferden gjennom denne dobbelt-cden innspilt på de fleste kontinenter.


Lyle Mays: Solo - Improvisations For Expanded Piano

(12.07.00) 46 år gamle Lyle Mays har i rundt 25 år vært blant de viktigste og mest innflytelsesrike tangentmenn og lydskapere i greneselandet mellom jazz og andre moderne uttrykk i egenskap av å være Pat Methenys høyre hånd - om ikke ennå mer. Med denne soloutflukten får vi i større grad enn noensinne vite hvem Lyle Mays er og at både han sjøl og vi inviteres med på en spennende oppdagelsesferd er hevet over tvil.


Jim Hall: Ballad Essentials

(15.06.00) Spørsmål: Hva har de ”unge” supergitaristene Bill Frisell, Pat Metheny og Mike Stern felles? Svar: Deres store forbilde heter Jim Hall. En av grunnene til at det er slik kan vi høre her. Bedre balladetolker med plekter i hånd finnes neppe.


Pat Metheny: Trio 99>00

(24.02.00) Pat Metheny er en av jazzens største suksesshistorier. Hvordan man enn snur og vender på det har han oppnådd sin enorme suksess ved hjelp av kvalitet i alt han har foretatt seg. Hans nye trioinnspilling bekrefter inntrykket.


Kurt Rosenwinkel: The Enemies Of Energy

(18.02.00) Da tar vi like godt sjansen og stikker haka fram: Den neste store gitaristen i kjølvannet etter Bill Frisell, Pat Metheny og John Scofield heter Kurt Rosenwinkel.


Pat Metheny: A Map Of The World

(09.12.99) Ett uvanlig skritt kanskje, men likevel: Herved anbefales en film jeg ikke har sett. Årsak: Hvis den er tilnærmelsesvis så vakker som musikken Pat Metheny har skrevet til den og spiller i den, så den bare være bra.


Jim Beard: Ad.Vo.Cate

(17.11.99) Det siste tiåret har en rekke ”talentspeidere” skjønt at det å ha Jim Beard med på laget ville bety et stort pluss reint musikalsk. Tangentvirtuosen har bidratt både live og på cd hos folk som Wayne Shorter, Pat Metheny, John Scofield, John McLaughlin, Mike Stern og saksofonisten Bill Evans – stort bedre attest er det ikke mulig å få.


David Bowie: 'Hours...

(28.09.99) Har du hørt den nydelige sangen David Bowie lagde sammen med gitaristen Pat Metheny, ”This Is Not America”? Akkurat den stemninga hviler over åpningskuttet og førstesingelen, ”Thursday’s Child”. Og lenger unna Tin Machine har han vel neppe vært i sin karriere?


The Chris Potter Quartet: Vertigo

(25.02.99) Saxofonisten Chris Potter er 27 år gammel og har allerede bekledd sentrale roller hos bandledere som Red Rodney, Paul Motian, Jim Hall, Renee Rosnes og Dave Holland. Ikke småtterier akkurat, hans unge alder tatt i betraktning - og det er heller ikke hans siste utflukt under eget navn.


Jim Hall: By Arrangement

(09.02.99) Det er fortsatt ingen grunn til å undre seg over at Jim Hall er gitarforbildet framfor noen for mange på denne kloden.


Gary Burton: Like Minds

(22.01.99) Vibrafonisten Gary Burton, pianisten Chick Corea, trommeslageren Roy Haynes, bassisten Dave Holland og gitaristen Pat Metheny er hver for seg noen av verdens aller mest utrykksfulle, personlige og dyktige jazzmusikanter. Her har Burton greid å samle laget for aller første gang, og resultatet har blitt akkurat så strålende som man kunne ha lov til å håpe på.


Evan Dando i krigshumør

(04.09.25) The Lemonheads på John Dee var akkurat så løst og oppriktig man kunne forestille seg. Men konserten ble avsluttet med at bandleder Evan Dando æresskjelte både eieren av Rockefeller og publikum!


En lun Cooder-oppvisning av Frode Alnæs

(02.09.25) Har du det kanskje sånn som meg, at det er noen artister du rett og slett føler velbehag i lag med? Går det an å bli sinna på Frode Alnæs, liksom?


En höjdare fra My Morning Jacket

(01.09.25) Et album proppfullt av slitesterk pop/rock.


Sabrina Carpenter stirrer oss rett i fleisen

(30.08.25) Sabrina Carpenter provoserer, forfører og parodierer. Hun er i ferd med å skrive seg inn i pophistorien på egne, småfreidige premisser. Og for et cover hun leverer!


MonoNeon og hans bestemor i vellykket samarbeid

(28.08.25) MonoNeon er kjent som en kompromissløs bassist, funk-disippel og lydkunstner. Med Crusty Neon Missionary Baptist Church åpner han et mer personlig kapittel. Sammen med bestemoren, Grandma Liz, som lever med demens, har han laget et album som blander funk, gospel og familiehistorie på en sårbar og ærlig måte.


Gjennomtenkt spontanitet hos Lukka Lag

(27.08.25) Et dramatisk landskap, fullt av plutselige stopp og teatralske snuoperasjoner.