Ginger Baker: Coward of the County
Mange trodde Ginger Baker, trommeslageren i legendariske Cream (Eric Clapton & Jack Bruce)), hadde sagt takk og farvel til musikken. Men etter mange år med bl.a. gårdsdrift i Italia og hesteoppdrett i USA, dukket han opp igjen på 90-tallet - som jazzmusiker. Baker er ikke bare en legende - han er også en ekte musikant.
Den nå 58 år gamle Baker fikk legendestatus etter årene i Cream. Man skulle nesten tro at trioen eksisterte i flere tiår, men faktum er at de tre kun holdt sammen i årene 1966 til -69. Seinere blei Baker med i supergruppa Blind Faith sammen med Clapton, Rick Greech og Stevie Winwood. Men både før, under og etter disse epokene var det og er det jazzen som har ligget Bakers hjerte aller nærmest.
Tradisjonell jazz var første stoppested for Baker, så mer moderne jazz der han også møtte Bruce for første gang. Før Cream var han også med i banebrytende band i den engelske blues/rock-historia som Alexis Korner's Blues Incorporated og Graham Bond's Organisation. Først nå på 90-tallet har hans potensiale som jazzmusiker fått muligheten til å blomstre for fullt.
To utgivelser i Bakers navn sammen med gigantene Bill Frisell og Charlie Haden har ført til mye velfortjent oppmerksomhet for den originale trommeslageren. Teknisk sett er det vel ganske mange som ligger et par meter foran i løypa, men ektheten, viljen og grooven til Baker er det ikke mange som matcher. Jeg tror Baker nå har bosatt seg i Colorado og det er nok en av grunnene til at han nå påtreffes sammen med DJQ20, en kryptisk forkortelse for Denver Jazz Quintet-To-Octet.
Lederen av bandet fra Denver, den glitrende trompeteren og komponisten Ron Miles, har også spilt mye sammen med Frisell og det er også en åpenbar mulighet for at den musikalske kjemien har oppstått på den måten. For i dette vakre musikalske landskapet er det utvilsomt kjemi tilstede - bare den urvakre tittel-låta er verdt inngangspengene aleine.
Baker er autoritativt tilstede hele veien, uten å dominere - han er en musikalsk fargelegger som elsker å bli utfordret og som elsker å utfodre.
I tillegg til den tradisjonelle besetninga er Denver-bandet også besatt av både orgel og pedal steel gitar på noen av låtene. Den mest interessante solisten i tillegg til Miles er likevel gjesten James Carter, hovedsakelig på barytonsax og bassklarinett. Carter er en av de ledende unge løvene og understreker nok en gang her hvilket trøkk det er i spillet hans og hvilket oppkomme av idéer han er.
Del på Facebook | Del på Bluesky