Eric Clapton – blues for old men, for Gaza

Selvfølgelig låter det strøkent. Vi snakker tross alt om Eric Clapton.


Jeg kommer til å tenke på jazzgitaristen John Scofields «Country For Old Men» fra 2016. Et på alle måter glitrende og velspilt album. Strøkent. Scofield spiller blant annet «Bartender’s Blues», som om han skulle starte på Claptons «River Of Tears».

Alt er forutsigbart - og sånn blir det vel, når man er i ferd med å bikke 80. Hver eneste tone kommer der og da man mest venter det. Her fins ikke ett disharmonisk øyeblikk. Det låter perfekt. Strømlinjeforma.

Han åpner med «Voice Of A Child». Stille og rolig instrumental. Og det blir ikke mye mer bråkete når han følger opp med «Tears In Heaven».

Mye av materialet fra denne konserten låter akustisk, men det fins unntak. «Got To Get Better In A Little While» er full rock, og hverken "Crossroads" eller «Hoochie Coochie Man» kan framføres i laidback utgave.

Bandet låter strålende , og anledninga var ditto: Claptons anledning var å gi en hjelpende hånd til barna i Gaza.

Denne desemberkvelden i fjor skulle jeg veldig gjerne ha befunnet meg i London.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Clapton and his bluesbreakers

(08.07.22) Han har spilt mye forskjellig, men hva kan han aller best? Blues.


Eric Clapton: Clapton

(12.10.10) En helt ordinær Eric Clapton med helt ordinær blues.


Eric Clapton: Complete Clapton

(29.10.07) Det er som gitarist Eric Clapton glitrer. Men der glitrer'n også, noe så alvorlig. Han har aldri vært noen stor vokalist, og i mine ører har han bare svært sjelden kommet opp med virkelig gode komposisjoner. Men han er en populær herremann, det skal ingen ta fra ham - og det er nesten litt merkelig at dette faktisk er det første forsøket på å ramme inn hans 40 år lange karriere.


Cale & Clapton

(06.10.06) Du har helt sikkert hørt Eric Clapton gjøre "After Midnight" og "Cocaine". Sangene er skrevet av J.J. Cale, og nå gir gjensidig beundring seg utslag i et felles album.


Clapton slutter å turnere

(31.05.01) 56 år gamle Eric Clapton har gått lei av turnélivet og har bestemt seg for at nok er nok, når USA-turnéen er over i midten av august. Noe av grunnen er at hans 25 årige samboer snart skal nedkomme med barn.


Billy Preston alvorlig nyresjuk

(29.05.01) Billy Preston - mest kjent som keyboardisten og den femte Beatle på Let It Be - ble innlagt på sjukehus i Nashville under USA-turnéen til Eric Clapton forrige onsdag. Diagnosen lyder på kronisk nedsatt nyrefunksjon, forårsaka av høyt blodtrykk. Han har den siste uka blitt behandla med hemodialyse. Tilstanden hans betegnes som alvorlig, men stabil.


To timer prime time Clapton

(02.04.01) (Oslo/PULS): Eric Clapton i Oslo Spektrum: Stødig, rocka, lavmælt - veldig, veldig bra.


Eric Clapton: Reptile

(23.03.01) Etter fjorårets prosjekt med B.B.King og skiva Riding With The King, er Eric Clapton tilbake med sin første soloplate siden Pilgrim fra 1998. Årets utgivelse Reptile er en hyllest til hans nylig avdøde onkel, men også en hyllest til hans røtter - nemlig The Blues!


Eric Clapton og BB King til Spektrum 1. april

(27.10.00) I anledning markedsføringa av sitt nye album - Riding With The King - annonserer Eric Clapton nå Europa-delen av Verdensturnéen sin neste år. Oslo og Byhallen (Oslo Spektrum) står på programmet 1. april. Med seg har han den legendariske bluesgitaristen BB King, og det ligger vel i korta at de to gitarkongene ender opp sammen på scenen mot slutten av kvelden.


B.B. King & Eric Clapton: Riding With The King

(12.08.00) Jeg kjenner opptil flere som er møkk lei Eric Clapton som pop-musiker. For alt jeg veit, sitter det mange der ute som også syns B.B. King tok'n vel langt ut gjennom samarbeidet med U2. De respektive miljøer kan nå puste ut. Samarbeidet mellom Clapton og B.B. har blitt pur blues, der alle sangene strengt tatt kunne begynt slik: - It's three o'clock in the morning, and I can't even close my eyes...


Den frihetlige bluesen

(24.01.00) - Om jeg noen gang har spilt i et bedre band enn det jeg har nå? Neppe. Når Walter Trout svarer slik betyr det faktisk en hel del. Mannen har spilt med størrelser som John Lee Hooker, Eric Clapton, Peter Green og Mick Taylor. I 1989 slutta han – av egen fri vilje – i John Mayall’s Bluesbreakers.


Clapton & B.B. King i studio

(05.10.99) Ifølge musicnewswire.com skal Eric Clapton og B.B. King i studio – sammen – i januar 2000. Det er ikke kjent om det dreier seg om nytt eller gammelt materiale, covers – eller alt-i-ett.


Ginger Baker: Coward of the County

(20.04.99) Mange trodde Ginger Baker, trommeslageren i legendariske Cream (Eric Clapton & Jack Bruce)), hadde sagt takk og farvel til musikken. Men etter mange år med bl.a. gårdsdrift i Italia og hesteoppdrett i USA, dukket han opp igjen på 90-tallet - som jazzmusiker. Baker er ikke bare en legende - han er også en ekte musikant.


Evan Dando i krigshumør

(04.09.25) The Lemonheads på John Dee var akkurat så løst og oppriktig man kunne forestille seg. Men konserten ble avsluttet med at bandleder Evan Dando æresskjelte både eieren av Rockefeller og publikum!


En lun Cooder-oppvisning av Frode Alnæs

(02.09.25) Har du det kanskje sånn som meg, at det er noen artister du rett og slett føler velbehag i lag med? Går det an å bli sinna på Frode Alnæs, liksom?


En höjdare fra My Morning Jacket

(01.09.25) Et album proppfullt av slitesterk pop/rock.


Sabrina Carpenter stirrer oss rett i fleisen

(30.08.25) Sabrina Carpenter provoserer, forfører og parodierer. Hun er i ferd med å skrive seg inn i pophistorien på egne, småfreidige premisser. Og for et cover hun leverer!


MonoNeon og hans bestemor i vellykket samarbeid

(28.08.25) MonoNeon er kjent som en kompromissløs bassist, funk-disippel og lydkunstner. Med Crusty Neon Missionary Baptist Church åpner han et mer personlig kapittel. Sammen med bestemoren, Grandma Liz, som lever med demens, har han laget et album som blander funk, gospel og familiehistorie på en sårbar og ærlig måte.


Gjennomtenkt spontanitet hos Lukka Lag

(27.08.25) Et dramatisk landskap, fullt av plutselige stopp og teatralske snuoperasjoner.