Den frihetlige bluesen

- Om jeg noen gang har spilt i et bedre band enn det jeg har nå? Neppe. Når Walter Trout svarer slik betyr det faktisk en hel del. Mannen har spilt med størrelser som John Lee Hooker, Eric Clapton, Peter Green og Mick Taylor. I 1989 slutta han – av egen fri vilje – i John Mayall’s Bluesbreakers.

Walter Trout

Av Arild Rønsen // 24.01.00

---

Walter Trout og hans band, The Free Radicals, er snart aktuelle med livealbumet ”Face The Music”. De var på tur så godt som hele 1999, og besøkte bl.a. Notodden.

- Yeah, man! Jeg husker Notodden som om det var i går. Vi oppnådde hva jeg søker i konsertsammenheng; en slags elektrisk feeling mellom oss og publikum.

- Tida med John Mayall var selvfølgelig et høydepunkt for meg. Alle vil jo spille med den mannen. Derfor har jeg minnerike stunder på scenen sammen med storheter som Mick Taylor, Albert Collins, Johnny Almond, Sugarcane Harris… a bunch of great players. Men kjemien i mitt nåværende band er helt spesiell, som om én person spiller fire instrumenter.

FRIHETEN I 12 TAKTER OG 3 AKKORDER

Bassisten James Trapp har vært med fra starten, hvilket innebærer at han har holdt følge gjennom ni album. Trommeslageren Bernard Pershey har vært litt til og fra på grunn av problemer med helsa, men har slått på fem av albumene. Keyboardisten Paul Kallestad – satt opp med hammond B3 - har fulgt Trout de siste to åra.

Han har helt rett hva stemninga på #link_1# angår. Undertegnede kjenner kort og godt ingen bedre blues/rock-gitarist enn Walter Trout nå til dags.

- Er det mulig å gå lei av 12 takter og 3 akkorder?

- Jeg veit ikke, men jeg kommer i hvert fall aldri til å gå lei. Saken er jo at vi med Free Radicals gjør ganske mye annet; en av grunnen til at jeg slutta hos Mayall var nettopp det – at jeg ville noe mer. I Bluesbreakers og med John Lee Hooker var det bare ytterst sjelden snakk om å gå utafor skjemaet. Dette betyr som du skjønner ikke at jeg er gått lei av den faste bluesruta, men det handler om oppveksten min, tror jeg. Foreldrene mine hørte mye jazz, og i blodet mitt renner soul, gospel, r&b, trad. rock…

- Jeg vil spille med a rock edge, men jeg kan aldri komme til å bli lei blues! Jo mer jeg spiller 12-takter blues, jo mer oppfatter jeg det som en invitasjon til åpenhet. Det er bare fantasien som setter begrensninger for hva du kan gjøre innafor mønsteret.

- Fins det egentlig noen forskjell fra hva en jazzgitarist gjør, og det du steller med?

- Det må i så tilfelle ligge i holdningen til stoffet man behandler, tilnærmingsmåten. Jeg er ikke interessert i å lire av meg Albert Collins- eller B.B-King-riff. Jeg forsøker stadig å sprenge musikalske grenser - stretch, push boundaries - og sånn sett likner jeg kanskje på en jazzmusiker.

TIL SMUGET PÅ VÅRPARTEN

Walter Trout And The Free Radicals planlegger en ny Skandinavia-visitt i april/mai. Etter fems-eks opptredener på Rockefeller mener Trout det ligger an til Smuget denne gangen. Men han er ikke sikker:

- Min promotor er for tida på skiferie i Danmark, der vil han samtidig signere kontrakter.

- Skiferie? I Danmark?!?!?!?

- Yes…?

- De har ikke snø i Danmark. Og det høyeste fjellet rekker ikke halvveis til bakketoppene i San Francisco!

- Hei! Kanskje han står på vannski!

CARLOS SANTANA – PÅ TIDE!

Walter Trout hadde en gang i sitt liv alvorlige alkoholproblemer. En av dem som hjalp ham ut av uføret var Carlos Santana – mannen som akkurat nå feirer sine aller største kommersielle suksesser.

- Ingen fortjener dette bedre enn Santana, mener Trout.

– Jeg er virkelig lykkelig på hans vegne. Uten å få den anerkjennelsen han har fortjent, har jo mannen lagd strålende album i en mannsalder. Dette var jaggu på tide!

---

Del på Facebook | Del på Bluesky