Jan Garbarek/The Hilliard Ensemble: Mnemosyne

Skal vi være ærlige med oss sjøl så har vi vel bare én stor musikalsk eksport-artikkel - Jan Garbarek. Han har feiret mange triumfer på platefronten opp gjennom årene, og den aller største når det gjelder salg kom med "Officium", det første samarbeidsprosjektet mellom vår mann og den engelske vokalkvartetten. Rundt en million eksemplarer har berika sansene til mennesker over hele verden og det er absolutt ingenting som tyder på at oppfølgeren, "Mnemosyne" som betyr minne på gresk, ikke vil bergta publikum minst like sterkt.



I september 1993 fikk den visjonære tyske plateprodusenten Manfred Eicher realisert en av sine mange musikalske drømmer. I St.Gerold-klosteret i Østerrike møttes Jan Garbarek og The Hilliard Ensemble og resten er, som det blir sagt, historie. "Officium" tok av på et vis som ingen hadde forestilt seg, og etter at de "to" nå har flere hundre konserter bak seg i de fleste verdenshjørner, har både musikken og musikantene utviklet seg på et vis som gjør at Garbareks legendariske uttalelse til Puls for noen år siden igjen kan hentes fram:

- Det låter akkurat makan, men helt forskjellig.

De to delene låter nå i større grad enn noensinne som én enhet, der Garbarek bokstavelig talt blir den femte stemmen. Hovedsakelig benytter han seg av sopransaxofonen og er dermed med på å gi ensemblet som består av en kontratenor, to tenorer og en baryton et utvida spekter.

The Hilliard Ensemble, som blir regna for å være blant verdens ledende vokalensembler, har i årene de har samarbeida med Garbarek blitt stadig mer åpen for "annerledes" musikk, og de har også latt seg lokke til å prøve ut improvisasjonskunstens magi. Til tross for det er det Garbarek som til enhver tid har hovedoppgavene på det området, og han kler, utfordrer og tilfører også denne musikalske situasjonen dette ”noe” bare han er i stand til. Tonen, tryggheten, styrken og oversikten er ingen andre på denne jord i nærheten av, og han vet i større grad enn de aller fleste når han skal legge av eller - på godt norsk; holde kjeft.

Materialet har de henta fra mange kilder rundt omkring på kloden. Stoffet stammer fra godt over 100 år før Jesu fødsel, til snutter eller fragmenter Garbarek sjøl har funnet fram til.

Jan Garbarek og The Hilliard Ensemble har videreutvikla sitt musikalske språk til noe som nesten er overjordisk vakkert, sterkt og virkningsfullt. Dette er musikk eller kunst som er egna til å skape fred i sjel og sinn. Dette er musikk, naiv som jeg er, som jeg tror er egna til å skape fred på jord. Må den tilflyte de som tror at bomber, etnisk rensing og såkalte begrensede militære aksjoner vil føre til fred.


Del på Facebook | Del på Bluesky

«Afric Pepperbird» i bokform

(22.05.23) «Den viktigste plata i norsk jazz?» Jeg er som kjent ikke veldig glad i sånne merkelapper. Men at «Afric Pepperbird» fortjener sin bok? Det kan jeg skrive under på!


Jan Garbarek åpner Oslo Jazzfestival 2023

(22.08.22) En sjelden begivenhet: Jan Garbarek spiller i Oslo. Men du må vente til neste år.


Jan Garbarek: In Praise Of Dreams

(27.09.04) Endelig er ventetida over. Seks år har det tatt siden forrige gang Jan Garbarek - sjølveste majesteten - avla folket sitt en "skikkelig" visitt med "Rites". Nå framstår han delvis i ny drakt, med tildels nye musikanter, men likevel vil nok Garbareks eget postulat fra begynnelsen av 90-tallet fortsatt gjelde: Hva slags musikk dette er? Akkurat den samme som tidligere, men helt forskjellig.


Tonen - den fantastiske tonen!

(10.05.03) (Stavanger/PULS): - Akkurat som før, bare helt forskjellig, svarte Jan Garbarek for rundt 10 år siden da han blei spurt om hvordan musikken hans låt. Det samme kunne han ha sagt nå. Alt var som før, men med nye krydder og nye innfallsvinkler. Det som ikke er forskjellig, er at Garbareks musikk ustanselig er noe av det vakreste som vederfares mennesker kloden rundt. I går sto Stavanger for tur.


Jan Garbarek: Selected Recordings

(13.05.02) Problemet kan ikke akkurat ha vært å finne materiale da Jan Garbarek skulle sette sammen en samling av sine favoritt-innspillinger. Problemet må definitivt ha vært å velge bort. Det er heller ikke noen overraskelse at det måtte bli en dobbelt-CD. Vi snakker jo på alle måter om den viktigste og mest sentrale norske improvisator gjennom alle tider.


Mari Boine: Eight Seasons

(08.03.02) Det har vel ligget i korta noen år, men kanskje ligger denne konstellasjonen litt for åpenbart i dagen? Nydelig låter det likevel - av Mari Boine & Jan Garbarek.


Nonne - kompromissløs elektro-rock magi

(21.10.25) Ikke la deg skremme av navnet. Nonne er et band fra Tromsø med Erlend Skotnes på trommer, synth og elektronikk og Gustav Eidsvik på bass og vokal. Og dette er noe av det feteste som har kommet fra nord de siste årene.


Men rocken var så definitivt ikke død!

(20.10.25) «Det finnes ingen bra rockeband for tiden» leser jeg stadig vekk på SoMe. «Alt var så mye bedre før, og jeg hører bare på de gamle skivene mine!»


Slitesterke «Horses» holder seg godt live

(19.10.25) Betydningen av å høre et album fra første låt på side 1 til avslutningen av side 2 kan knapt overvurderes. Dette ble klart da ikonet Patti Smith, dypt involvert og konsentrert med hjelp fra selveste Lenny Kaye, valgte å gjøre ære på «Horses» - 50 år etter utgivelsen.


Knall rifftung rock’n’roll med The Hives!

(18.10.25) Blinkende westerninspirerte smokingdresser, frekk, eksplosiv rock n roll med punk energi og vittige kommentarer. The Hives ledes av en av verdens mest karismatiske og selvsikre frontfigurer – og han fronter et stramt, veloljet band. Vi koste oss glugg med rockeklisjeer og rifftung garasjerock som fungerer også i 2025.


Vidar Lønn-Arnesen (1940-2025)

(17.10.25) Vidar Lønn-Arnesen er død. En av landets mest markante forkjempere for populærmusikken er borte.


Oh Lord! Som Paal Flaata synger Elvis!

(17.10.25) Han er en makeløs flink sanger. Herregud - Paal Flaatas barytonrøst er hjerte og smerte, herfra inn i evigheten.