Jan Garbarek/The Hilliard Ensemble: Mnemosyne

Skal vi være ærlige med oss sjøl så har vi vel bare én stor musikalsk eksport-artikkel - Jan Garbarek. Han har feiret mange triumfer på platefronten opp gjennom årene, og den aller største når det gjelder salg kom med "Officium", det første samarbeidsprosjektet mellom vår mann og den engelske vokalkvartetten. Rundt en million eksemplarer har berika sansene til mennesker over hele verden og det er absolutt ingenting som tyder på at oppfølgeren, "Mnemosyne" som betyr minne på gresk, ikke vil bergta publikum minst like sterkt.



I september 1993 fikk den visjonære tyske plateprodusenten Manfred Eicher realisert en av sine mange musikalske drømmer. I St.Gerold-klosteret i Østerrike møttes Jan Garbarek og The Hilliard Ensemble og resten er, som det blir sagt, historie. "Officium" tok av på et vis som ingen hadde forestilt seg, og etter at de "to" nå har flere hundre konserter bak seg i de fleste verdenshjørner, har både musikken og musikantene utviklet seg på et vis som gjør at Garbareks legendariske uttalelse til Puls for noen år siden igjen kan hentes fram:

- Det låter akkurat makan, men helt forskjellig.

De to delene låter nå i større grad enn noensinne som én enhet, der Garbarek bokstavelig talt blir den femte stemmen. Hovedsakelig benytter han seg av sopransaxofonen og er dermed med på å gi ensemblet som består av en kontratenor, to tenorer og en baryton et utvida spekter.

The Hilliard Ensemble, som blir regna for å være blant verdens ledende vokalensembler, har i årene de har samarbeida med Garbarek blitt stadig mer åpen for "annerledes" musikk, og de har også latt seg lokke til å prøve ut improvisasjonskunstens magi. Til tross for det er det Garbarek som til enhver tid har hovedoppgavene på det området, og han kler, utfordrer og tilfører også denne musikalske situasjonen dette ”noe” bare han er i stand til. Tonen, tryggheten, styrken og oversikten er ingen andre på denne jord i nærheten av, og han vet i større grad enn de aller fleste når han skal legge av eller - på godt norsk; holde kjeft.

Materialet har de henta fra mange kilder rundt omkring på kloden. Stoffet stammer fra godt over 100 år før Jesu fødsel, til snutter eller fragmenter Garbarek sjøl har funnet fram til.

Jan Garbarek og The Hilliard Ensemble har videreutvikla sitt musikalske språk til noe som nesten er overjordisk vakkert, sterkt og virkningsfullt. Dette er musikk eller kunst som er egna til å skape fred i sjel og sinn. Dette er musikk, naiv som jeg er, som jeg tror er egna til å skape fred på jord. Må den tilflyte de som tror at bomber, etnisk rensing og såkalte begrensede militære aksjoner vil føre til fred.


Del på Facebook | Del på Bluesky

«Afric Pepperbird» i bokform

(22.05.23) «Den viktigste plata i norsk jazz?» Jeg er som kjent ikke veldig glad i sånne merkelapper. Men at «Afric Pepperbird» fortjener sin bok? Det kan jeg skrive under på!


Jan Garbarek åpner Oslo Jazzfestival 2023

(22.08.22) En sjelden begivenhet: Jan Garbarek spiller i Oslo. Men du må vente til neste år.


Jan Garbarek: In Praise Of Dreams

(27.09.04) Endelig er ventetida over. Seks år har det tatt siden forrige gang Jan Garbarek - sjølveste majesteten - avla folket sitt en "skikkelig" visitt med "Rites". Nå framstår han delvis i ny drakt, med tildels nye musikanter, men likevel vil nok Garbareks eget postulat fra begynnelsen av 90-tallet fortsatt gjelde: Hva slags musikk dette er? Akkurat den samme som tidligere, men helt forskjellig.


Tonen - den fantastiske tonen!

(10.05.03) (Stavanger/PULS): - Akkurat som før, bare helt forskjellig, svarte Jan Garbarek for rundt 10 år siden da han blei spurt om hvordan musikken hans låt. Det samme kunne han ha sagt nå. Alt var som før, men med nye krydder og nye innfallsvinkler. Det som ikke er forskjellig, er at Garbareks musikk ustanselig er noe av det vakreste som vederfares mennesker kloden rundt. I går sto Stavanger for tur.


Jan Garbarek: Selected Recordings

(13.05.02) Problemet kan ikke akkurat ha vært å finne materiale da Jan Garbarek skulle sette sammen en samling av sine favoritt-innspillinger. Problemet må definitivt ha vært å velge bort. Det er heller ikke noen overraskelse at det måtte bli en dobbelt-CD. Vi snakker jo på alle måter om den viktigste og mest sentrale norske improvisator gjennom alle tider.


Mari Boine: Eight Seasons

(08.03.02) Det har vel ligget i korta noen år, men kanskje ligger denne konstellasjonen litt for åpenbart i dagen? Nydelig låter det likevel - av Mari Boine & Jan Garbarek.


Evan Dando i krigshumør

(04.09.25) The Lemonheads på John Dee var akkurat så løst og oppriktig man kunne forestille seg. Men konserten ble avsluttet med at bandleder Evan Dando æresskjelte både eieren av Rockefeller og publikum!


En lun Cooder-oppvisning av Frode Alnæs

(02.09.25) Har du det kanskje sånn som meg, at det er noen artister du rett og slett føler velbehag i lag med? Går det an å bli sinna på Frode Alnæs, liksom?


En höjdare fra My Morning Jacket

(01.09.25) Et album proppfullt av slitesterk pop/rock.


Sabrina Carpenter stirrer oss rett i fleisen

(30.08.25) Sabrina Carpenter provoserer, forfører og parodierer. Hun er i ferd med å skrive seg inn i pophistorien på egne, småfreidige premisser. Og for et cover hun leverer!


MonoNeon og hans bestemor i vellykket samarbeid

(28.08.25) MonoNeon er kjent som en kompromissløs bassist, funk-disippel og lydkunstner. Med Crusty Neon Missionary Baptist Church åpner han et mer personlig kapittel. Sammen med bestemoren, Grandma Liz, som lever med demens, har han laget et album som blander funk, gospel og familiehistorie på en sårbar og ærlig måte.


Gjennomtenkt spontanitet hos Lukka Lag

(27.08.25) Et dramatisk landskap, fullt av plutselige stopp og teatralske snuoperasjoner.