Jan Garbarek/The Hilliard Ensemble: Mnemosyne

Skal vi være ærlige med oss sjøl så har vi vel bare én stor musikalsk eksport-artikkel - Jan Garbarek. Han har feiret mange triumfer på platefronten opp gjennom årene, og den aller største når det gjelder salg kom med "Officium", det første samarbeidsprosjektet mellom vår mann og den engelske vokalkvartetten. Rundt en million eksemplarer har berika sansene til mennesker over hele verden og det er absolutt ingenting som tyder på at oppfølgeren, "Mnemosyne" som betyr minne på gresk, ikke vil bergta publikum minst like sterkt.



I september 1993 fikk den visjonære tyske plateprodusenten Manfred Eicher realisert en av sine mange musikalske drømmer. I St.Gerold-klosteret i Østerrike møttes Jan Garbarek og The Hilliard Ensemble og resten er, som det blir sagt, historie. "Officium" tok av på et vis som ingen hadde forestilt seg, og etter at de "to" nå har flere hundre konserter bak seg i de fleste verdenshjørner, har både musikken og musikantene utviklet seg på et vis som gjør at Garbareks legendariske uttalelse til Puls for noen år siden igjen kan hentes fram:

- Det låter akkurat makan, men helt forskjellig.

De to delene låter nå i større grad enn noensinne som én enhet, der Garbarek bokstavelig talt blir den femte stemmen. Hovedsakelig benytter han seg av sopransaxofonen og er dermed med på å gi ensemblet som består av en kontratenor, to tenorer og en baryton et utvida spekter.

The Hilliard Ensemble, som blir regna for å være blant verdens ledende vokalensembler, har i årene de har samarbeida med Garbarek blitt stadig mer åpen for "annerledes" musikk, og de har også latt seg lokke til å prøve ut improvisasjonskunstens magi. Til tross for det er det Garbarek som til enhver tid har hovedoppgavene på det området, og han kler, utfordrer og tilfører også denne musikalske situasjonen dette ”noe” bare han er i stand til. Tonen, tryggheten, styrken og oversikten er ingen andre på denne jord i nærheten av, og han vet i større grad enn de aller fleste når han skal legge av eller - på godt norsk; holde kjeft.

Materialet har de henta fra mange kilder rundt omkring på kloden. Stoffet stammer fra godt over 100 år før Jesu fødsel, til snutter eller fragmenter Garbarek sjøl har funnet fram til.

Jan Garbarek og The Hilliard Ensemble har videreutvikla sitt musikalske språk til noe som nesten er overjordisk vakkert, sterkt og virkningsfullt. Dette er musikk eller kunst som er egna til å skape fred i sjel og sinn. Dette er musikk, naiv som jeg er, som jeg tror er egna til å skape fred på jord. Må den tilflyte de som tror at bomber, etnisk rensing og såkalte begrensede militære aksjoner vil føre til fred.


Del på Facebook | Del på Bluesky

«Afric Pepperbird» i bokform

(22.05.23) «Den viktigste plata i norsk jazz?» Jeg er som kjent ikke veldig glad i sånne merkelapper. Men at «Afric Pepperbird» fortjener sin bok? Det kan jeg skrive under på!


Jan Garbarek åpner Oslo Jazzfestival 2023

(22.08.22) En sjelden begivenhet: Jan Garbarek spiller i Oslo. Men du må vente til neste år.


Jan Garbarek: In Praise Of Dreams

(27.09.04) Endelig er ventetida over. Seks år har det tatt siden forrige gang Jan Garbarek - sjølveste majesteten - avla folket sitt en "skikkelig" visitt med "Rites". Nå framstår han delvis i ny drakt, med tildels nye musikanter, men likevel vil nok Garbareks eget postulat fra begynnelsen av 90-tallet fortsatt gjelde: Hva slags musikk dette er? Akkurat den samme som tidligere, men helt forskjellig.


Tonen - den fantastiske tonen!

(10.05.03) (Stavanger/PULS): - Akkurat som før, bare helt forskjellig, svarte Jan Garbarek for rundt 10 år siden da han blei spurt om hvordan musikken hans låt. Det samme kunne han ha sagt nå. Alt var som før, men med nye krydder og nye innfallsvinkler. Det som ikke er forskjellig, er at Garbareks musikk ustanselig er noe av det vakreste som vederfares mennesker kloden rundt. I går sto Stavanger for tur.


Jan Garbarek: Selected Recordings

(13.05.02) Problemet kan ikke akkurat ha vært å finne materiale da Jan Garbarek skulle sette sammen en samling av sine favoritt-innspillinger. Problemet må definitivt ha vært å velge bort. Det er heller ikke noen overraskelse at det måtte bli en dobbelt-CD. Vi snakker jo på alle måter om den viktigste og mest sentrale norske improvisator gjennom alle tider.


Mari Boine: Eight Seasons

(08.03.02) Det har vel ligget i korta noen år, men kanskje ligger denne konstellasjonen litt for åpenbart i dagen? Nydelig låter det likevel - av Mari Boine & Jan Garbarek.


Jennifer Finch (5. august 1966 - 18. juli 2026)

(21.07.26) Hun var så mye mer enn riot grrrl. Men hun ville gi unga pønk før blokkfløyta tok dem!


Kremkveld med Biohazard!

(20.07.26) Biohazard i 2026 er like tajt og rått som det alltid har vært, og i et lite lokale som John Dee er det nesten som om kompisene dine har konsert i garasjen og har invitert deg.


Det lukter svidd i Hard Luck Street

(16.07.26) Klar – ferdig – gå! I Hard Luck Street er det hurtiggående boogie og rock’n’roll som gjelder.


Misty Coast til lyden av mågesgrig

(15.07.26) Akkurat passe sløyt, men aldri kjedelig eller langtekkelig.


Pil & Bue - tungt, melodisk, rått

(15.07.26) Finnmarksduoen lager rett og slett imponerende bra rock.


Fixation til topps under Måkeskrik

(15.07.26) Jeg har ekstremt sansen for band som greier å kombinere sarte melodier og støy, der alle instrumentene er like viktige og får vist seg frem like mye.