Jokke Den Ærlige
- Jeg må passe meg for titler. Dette merka jeg spesielt etter Nykter i 1996. Journalistene sa høh, ikke akkurat nykter, Nykter - han? og detta var billig, Jokke.
Jokke Med Tourettes
19. april er den magiske utgivelsesdatoen for Jokke Med Touretts-skiva Billig Lykke (S2/distr:MNW)
PULS traff Jokke og de ferske Tourettes-medlemene Petter Baarlie (gitar) og Runar Johannesen (trommer). Vi møtte nok de mest utprega rock`n roll musikerne i kongeriket. Både intervjusituasjonen og plata er full av heftige meldinger fra Jokke og Co.
Utprega rocknroll
- Endelig stemmer det. Ikke for å snakke stygt om mine tidligere band, men dette er det morsomste bandprosjektet noensinne - helt klart. Bandet er mer frampå, har mer personlighet. Folk har mer utstråling på scenen, jeg må ikke være den eneste som rører på meg. Vi har det kult sammen, det er ikke snakk om jobbing, hevder Jokke.
Jokke trenger ikke å gi oss en nærmere presentasjon av bandet; alt tyder på at mannen snakker sant. Bortsett fra Backstreet Girls, finner du neppe så utprega rock`n roll-musikere i kongeriket.
Petter Baarlie på gitar kjenner vi selvfølgelig fra Backstreet Girls. Runar Kula Johannessen, var tidligere sjef på spillestedet Råkker`n i Oslo - pluss ex-Lost Luggage og ex-Speed Of Sound. Bassisten Jørgen Vang, ex-Streethawks, blir omtalt som den Iggy-stygg-vakre, klassiske rocknroll bassisten.
En livat kar, Johannesen
Runar Johannesen forstår ikke rekkevidden av ordet laidback, det ser ikke sånn ut på scenen. Hyperenergisk tromming har satt sine tydelige spor. Runar gikk en gang på trommeskole i New York. En av lærerne var trommeslageren John Densmore, kjent fra The Doors. Densmore vurderte Runar under opptaksprøvene. Han tok skikkelig av på rocknroll-eksplosjonen fra Norge, og er det rart?
- Ja, denna gutten er jo veldig livat. (Forgjengeren) Ola Snortheim er ganske steady, men Kula er drømmen. Når han får det til, så er det jævelig fett, innrømmer Jokke.
Runar beskriver spillestilen sin på følgende måte.
- Jeg spiller mest mulig under partiene jeg kan bråke litt. Jeg tar av, og beveger meg på kanten. Alt handler om å lage show. Brorparten av folk som kommer for å se oss live spiller ikke trommer. De driter i om du kan masse ting de ikke skjønner noe av.
- Hvilke inspirasjonskilder er ansvarlige for denne energien?
- Keith Moon (The Who), John Bonham (Led Zeppelin) og Bjørn Terje Baarlie fra Backstreet Girls. De har glimt i øyet og energi. Seinere har jeg hørt på masse jazztrommeslagere; Per Oddvar Johansen, Audun Kleive og gamle jazzlegender. Du kan plukke opp mange rocka elementer fra jazzen. Keith Moon var jo egentlig ekstremt fan av Gene Krupa.
- En ærlig person
Petter Baarlie har utvikla et nært samarbeid med Jokke. Det starta med at Backstreet var backinggirls på Nykter, den første soloLPen til Jokke. Samarbeidet mellom Jokke og Backstreet Girls tok slutt etter tre konserter. Deretter har Baarlie og Jokke gjort en del akustiske duo-jobber, og Petter hadde en gjesteopptreden på Trygge Oslo. Nå er han mer eller mindre fast medlem i Jokke Med Tourettes.
- Jokke er en av de få jeg respekterer, ikke bare for musikken. Han er den mest ærlige personen jeg veit om. Jeg sier ikke nei til å spille med bestekameraten min, sier Petter Baarlie.
Lett å spille boogie?
Jokke har fått rett mann på rett plass bak Gibson-gitaren. Ingen får rock`n roll og boogie til å svinge som Petter Baarlie.
- Det vanskeligste i verden er å spille bra boogie, men det misforstår folk, hevder Baarlie.
Petter ivaretar soundet fra rockens storheter; AC/DC - Chuck Berry - Steve Jones (Sex Pistols) - Johnny Thunders.(New York Dolls). I tilegg leverer han selvfølgelig et gigantisk sceneshow. Petter har gjort seg bemerka på scenen siden tidlig på åttitallet, først i Riff Raff, forgjengeren til Backstreet Girls. Riff Raff spilte blant annet på NRK-programmet Zikk Zakk. Fortvila foreldre laga oppstyr pga. Petter Baarlies dårlige innflytelse på ungdommen. Billig Lykke viser derimot at Petter`n har noen ukjente sider.
- Alle låtene trenger ikke bare masse heftige gitarriff. I motsetning til hva folk flest tror, mestrer jeg flere ting enn Backstreet-soundet. Jokke lager en helt annen type låter. Enkelte ganger trenger musikken finesser og detaljer.
Jokke-mytene
Mytene oppstår rundt tekstene til Jokke. Er den lyriske delen selvbiografisk? Er det en dokumentarfilm? Er Jokke fyll i privatlivet, hvis jeg-personen er fyll?
- Det er jo ikke sannheten, det er ingen dagbok, selv om sannheten nærmer seg noen ganger. Man skryter på seg en del ting og tar bort de mest ubehagelige sidene - en slags polert sannhet.
- Har du eksempler på at folk ikke skjønner meldingene dine?
- Jeg må passe meg for titler. Dette merka jeg spesielt etter utgivelsen av Nykter. Journalistene sa høh, ikke akkurat nykter, nykter, han? og detta var billig, Jokke.
Om å anmelde sin egen skive
- Får du etter hvert et kynisk forhold til pressefolk?
- Jeg har ikke et bittert eller kynisk forhold til journalister, man trenger dem jo... Alle journalistene gjør likevel ikke leksene sine. Jeg skrev for eksempel presseskrivet til Trygge Oslo, hvor jeg selvfølgelig skryter fælt av skiva. Presseskrivet var formulert som om det ikke var meg. Jeg fikk alle artiklene fra hele landet i posten. Mange skribenter, spesielt i provinsen, hadde rappa mesteparten fra Dagblad og VG. Resten hadde de tatt fra mitt presseskriv. Kort sagt, i praksis anmeldte jeg min egen skive.
Eddie Cochran
Jokke har et ganske nostalgisk forhold til rock`n roll. Han blir for eksempel ennå inspirert av rocknroll-heltene fra femtiårene. Jokke har stor respekt for Eddie Cochran. Kong Eddie fra Jokke Og Valentinerne-LPen Frelst var en verdig hyllest. Jokke sang at Elvis var bare din reserve, for meg så er du fortsatt størst.
- Eddie har vel fått sin rennesannsse, men Buddy Holly har alltid fått kreditten for at han skrev låtene selv. Eddie skrev også låtene selv, og hadde bedre materiale, uttaler den ubestridte Eddie Cochran-kjenneren.
Jokke har ellers et likegyldig forhold til hva som er hipp musikk i 1999.
En ordendtlig pønker?
- For meg stoppa rocken i 1982/83. Jeg synes den siste storhetstida var pønken, har ikke kjøpt mange plater siden New Wave-epoken, den som kom i kjølvannet av pønken. Jeg stoppa i tide, før alle U2-banda.
- Hadde du noe forhold til selve pønkideologien?
- Jeg var ikke noe aktiv Blitzer, selv om jeg støtta en del av sakene deres. Pønken dreide seg mye om attitude, men å tviholde på det politiske aspektet blir patetisk.
- Unngår du bevisst politiske meldinger i tekstene?
- Nei,men jeg synger ikke om ting jeg ikke har greie på. Misforstått fra Billig Lykke er min politiske tekst, fastslår Jokke. Han framhever tekstlinjen et offer for din egen form for fuktig retorikk.
Østkantens mann?
Jokke er en banebrytende inspirasjonskilde for hverdagspoesien i norsk rock. Jokke har fått flere tributeband og ble Norges svar på Shane MacGovan (The Pogues). Han ble ofte beskrevet som ytterpunktet, på den andre sida av Lars Lillo Stenberg. Lars ble kåra til Frognerpopens talsmann, Jokke ble presentert som arbeiderklassehelten for østkantrockerne. To Fulle Menn ble nasjonalsalme og gitt ut på singel av DiDerre.
Videre har Jokke fått skylda for deler av 90-tallsgenerasjonen i norsk pop/rock. De som anmelder av Luxus Leverpostei, bruker stadig Jokke som referanse.
- Det er vel fordi dem synger om å drekke masse øl på norsk, og spiller en slags rock. Men jeg føler meg ikke særlig truffet.
- Luxus Leverpostei er og blir tenåringenes svar på D.D.E.
Del på Facebook | Del på Bluesky