Jokke: Alt kan solveres!
(Denne artikkelen ble første gang publisert i PULS No. 13, mai 1995) "Alt å vinne, ingenting å tape!", mente Joachim Nielsen - og serverte et minutt og trettini sekunder ØS; så fort kunne Sex Pistols bare ha drømt om å spille. Med "Plenty" storma Jokke & Valentinerne inn i norsk rock med et øredøvende brak. Året var 1986. I dag er Jokke det nærmeste vi kommer en levende rockelegende her til lands.
Scene på Teddy's en lørdag formiddag.
Skribenten: - Men hvordan står det egentlig til på det pekuniære området?
Artisten: - Her om da'n hadde jeg besøk av kemner'n, to støkker. De mente jeg skulle ut med 250.000...
Skribenten: - Og det hadde du ikke?
Artisten: - Fleiper'u? Jeg meldte fra at jeg var inhabil.
Skribenten: - Inhabil? Du er sikker på at du ikke mente insolvent?
Artisten: - Jo, jo! Insolvent!
Skribenten: - Og da var det liksom OK?
Artisten: - Hadde ikke inntrykk av det, nei - men jeg bøy dem i hvert fall hver sin øl - mens dem satt der og solverte, mener jeg...
Siden objektet som ble utsatt for denne skjendige handling ønsker å være anonym, blir skribenten - i hvert fall inntil videre - nødt til å ta æren for dette oppsiktsvekkende nyverb på norsk: Å solvere; det er det man gjør om man finner det for godt å undersøke graden av insolvens.
"Et Hundeliv", het LPen (de debuterte året før med "Alt Kan Repareres") - et album som plasserte Jokke & Valentinerne midt i sentrum av hva som var i ferd med å bli norsk rocks tredje gullalder. Raga Rockers hadde debutert med "The Return Of Raga Rockers" i 1983. Tre år seinere åpenbarte deLillos seg med "Suser Avgårde" - samme år som Trondheimsbandet som tidligere hadde kalt seg Wannskækk singel-debuterte; "Sorgenfri" ble starten på et makeløst antall uforglemmelige øyeblikk med DumDum Boys. Fra hver sin ende av den "intellektuelle" skala opererte henholdsvis Backstreet Girls ("Mental Shakedown", 1986), og Can Can (Anne Grete Preus, Per Vestaby, Jørn Christensen/Tore Elgarøy, Øyvind Hansen) som samme år ga ut det ambisiøse pop/rock-albumet "European Rainbow".
Men kanskje er det Jokke & Valentinerne som best tar opp i seg alle disse trådene?
Jokkes 1987-skive - hans uten sammenlikning beste - er en salig mix av pønk og utprega melodiøs rock. En av de store hit'ene, "Alt Kan Repareres", er rølpeversjonen av "Forelska I Lærer'n"! Og vi skal grave enda lenger tilbake i rockhistorien: Gitarkoret i "Tida Er Inne" kunne vært sampla fra et utall Ten Years After-låter, og introen til "Midt I En Drøm" er 100% identisk med introen til Ray Davies' (Kinks) udødelige "Sunny Afternoon". "Suksess" - musikken, altså - er som snytt ut av nesa på herrene Nordby og Garvang i Tramteatret (!), og "Billa" er rein 50's rock'n'roll.
Det er ikke så nøye med sjangre, er'e vel?
Joachim Nielsen øste uhemma fra alle disse kildene (og noen til) - og var aller best i en spesiell øvelse: De fantastiske allsangrefrengene. Om de hadde fått stå i fred, ville veggene på Sardine's, Vikateatret og Renegat fortsatt sunget i vilden sky: Alt kan repeareres! To fulle menn rider igjen! Så havner vi på fylla nok en gng! Hei og hå, hvor skal vi gå?! Hei, dø - ingen kødder med meg! A Hare Ding Dang!
Jokke spytta energi, og midt i lydkaskadene lå små setninger og yndige melodisnutter folk bare elska.
Musikken var strålende, men det var ganske åpenbart tekstene som gjorde Jokke til noe helt annet. Oppe i Trondheim satt Kjartan Kristiansen og skreiv sine lett mystiske rim. Han mente sikkert noe med det meste, men han befant seg i en kunst-tradisjon som gjorde at det
a) ikke var så nøye hva han mente
b) overhodet ikke var nøye om folk skjønte hva han mente
c)overhodet ikke var nøye hvordan folk oppfatta eller tolka hans (eventuelle) meninger).
På Oslo vest hadde Lars Lillo-Stenberg samtidig gjort Frogner til hovedsete for mer eller mindre idylliske og framfor alt underfundige betraktninger om hovedstadslivet. Åndelig sett bevega han seg på en annen klode enn sitt bysbarn Joachim Nielsen. Michael Krohn i Raga Rockers var rein rølp i forhold til Lillo-Stenberg, men målt mot Jokke plasserte han seg trygt i den småborgerlige pønk-tradisjonen. Krohn sendte ut meldinger, mens Jokke bare sa det som falt ham inn:
Hvor er mine sigaretter
Og hvor er buksa mi
Jeg veit at det er noe som har skjedd
Men skallen min er blank
("Midt I En Drøm")
Når Jokke drømte, gjorde han det i form av dagligdagse fantasier om kvinner og kaviar, lange som skinner (!) på en jaguar...
Men han drømte bare sjelden. Det føltes virkelige lettere bare å skrive ned virkeligheten:
Jeg bare sitter her og venter på trikken
Jeg bare sitter her og venter på den
Kjære venner, jeg har gjort det igjen
Bare gjeld og gjeld og ingen spenn
Og hvis dem er heavy nok
Så svir'em av meg håret
Eller trekker ut tenna mine
En etter en
Så gi meg litt mot
Så jeg kan reise meg å si
Hei dø, ingen kødder med meg
Gi meg litt mot
Så jeg kan se dem inn i aua å si
Hei dø, ingen kødder med meg
Tekstlinjene er henta fra Jokkes aller beste sang, "Gjeld". Naken sannhet, med et fett orgel i powerkorder som forsterker. En av 80-tallets virkelige klassikere.
Det samme er tilfelle med "Sola Skinner":
Og jeg var full av dritt
Og du var drita full
Og det var kjærlighet ved første
Na na na na na na na na
Det skjedde året før "Blodig Alvor (Na Na Na Na Na)", og et tiår før den hvite middelklassen lot seg forskrekke av rap'erne som fikk sin oppveks i Bronx.
Så vidt jeg kan forstå, må det være riktig å si at det "uorganiserte" Natta-til-1.mai-opprøret først fikk sin poet i Joachim Nielsen - seks, sju år etter at Slottsparken eksploderte. Anne Grete Preus hadde tatt parti for "T-baneungdommen" ("Vi mener ikke i morra, vi mener i dag!"), men sosialt og politisk sto hun helt på sida av folk som reka gatelangs og sniffa på T-banen. Jokke var uhyre intelligent, men hadde denne typen ungdoms tilsynelatende medfødte ståsted og perspektiv.
Ketchup på skjorta
Og sennep i ræva
Goggen fikk juling
Og jeg blei taua
Vi skulle på kino
Men hva fikk vi se
Ei sjappe med alkohol
Og det var det
To fulle menn rider igjen
Goggen fikk lønning
Og jeg var blakk
Det er ingen av oss som
Går rundt og speller sjakk
Så hva skal'n gjørra
Skal'n legge seg ned
Eller slå ut tårnet
Og stikke ut et sted
To fulle menn rider igjen
Slå ut tårnet? Kanskje fusker han, likevel. Hvem veit - kanskje er Jokke en kløpper i sjakk?
Jokke & Valentinerne svømte aldri i penger, og Norsk Kassettavgiftsfond gjorde en av sine aller beste investeringer da de støtta utgivelsen av "Et Hundeliv". Nå er alle hans beste sanger samla under den svært så talende tittelen "Spenn". Du får ikke kjøpt særlig bedre plater for penger i år.
Del på Facebook | Del på Bluesky