Alt kan ikke repareres
Ved siden av ser du Christoffer Nielsens illustrasjon til coveret på PULS nr. 4, januar 1994. Jokke er død! Leve Joachim! Jokke var i ferd med å avslutte en bortimot 10 år lang karriere som leder for Jokke & Valentinerne. Noen dager i forveien hadde Dagbladet sitert Jokke på at han "alltid hadde driti ut publikumet sitt". - Jeg sa ikke det!, mente Jokke - men blei motsagt av sin beste kompis, May Irene: - Jo, du sa det, men Dagbladet fikk ikke med seg TONEFALLET da du sa det. Akkurat. Det var noe med tonefallet til Jokke.
Joackhim Jokke Nielsen
Teddy's Soft Bar, lørdag formiddag. Ved siden av sitter noen og kaster terninger, en fyller ut odds-kupongen. Jeg hilser pent til høyre og venstre, har som vanlig med meg en bunke aviser, det er liksom det lørdag formiddag er til for. Men borti hjørnet sitter Jokke og vinker "kom over her'a", liksom.
Han hadde ikke det for vane. Han kjente meg og jeg kjente han, men ikke på den måten at vi helt selvfølgelig var svirebrødre. Jokke var ikke så opptatt av journalister, noen ganger tror jeg han så på oss som avskum. Men så blei vi sittende, til langt ut i annen omgang i Premiere League. Jeg har aldri smakt bedre Irish Coffee. Jokke hadde fått forskudd. Han var god på det, å spørre om forskudd. Men nå skal han altså ikke ha fler.
Når sant skal sies kom ikke den triste meldinga overraskende. Det er vel snarere riktig å si at det lå i korta. Onsdag kveld la jeg veien innom uvanlig mange vannhull på Oslo øst. Sånn gikk den gjennomsnittlige åpningsreplikken:
- Er Jokke dau, eller?
Dagen derpå blir jeg sittende å bla i arkivet - og ja; vi skal ganske snart få digitalisert alle spaltekilometrene vi har brukt på Jokke siden han feide over oss med "Alt Kan Repareres". Musikkpressa var nok helt opplagt mer avhengig av Jokke enn omvendt... Uten å ta for hardt i, tør jeg garantere at PULS-historien rommer temmelig mange gode historier om Jokke!
Her er en av dem, sist sett på trykk i PULS nr. 13, mai 1995. Vi befinner oss, som så ofte før, på Teddy's:
Skribenten: - Men hvordan står det egentlig til på det pekuniære området?
Artisten: - Her om da'n hadde jeg besøk av kemner'n, to støkker. De mente jeg skulle ut med 250.000...
Skribenten: - Og det hadde du ikke?
Artisten: - Fleiper'u? Jeg meldte fra at jeg var inhabil.
Skribenten: - Inhabil? Du er sikker på at du ikke mente insolvent?
Artisten: - Jo, jo! Insolvent!
Skribenten: - Og da var det liksom OK?
Artisten: - Hadde ikke inntrykk av det, nei - men jeg bøy dem i hvert fall hver sin øl - mens dem satt der og solverte, mener jeg...
Fra sitt ståsted fullstendig utafor alt som het intellektualisme, jobba Jokke seg fram til å bli en av hovedstadens aller fremste lyrikere og låtskrivere. Han ville selvfølgelig blåst av uttrykket "lyriker", og det er heller ikke riktig å si at han i slik sammenheng fikk noen egentlig status. Til det var Jokke for rølpa, kort og godt.
Men han hadde en fantastisk standing på gata; hos alle dem som fylte Sardine's, Vikateateret og Rockefeller. Og platene hans gikk unna. Til sammen solgte Jokke rundt regna 200.000 skiver.
Jeg så Jokke et galimatias antall ganger på scenen. Med svært få unntak hadde jeg det sinnsykt gøy. Men jeg mener; var det noe moro å se Jokke dritings? Nei. Men jeg veit at noen syns det - og jeg veit at både han og hans nærmeste omkrets syns lite om nettopp det.
Etter hvert gikk mange på konsert med Valentinerne for å få bekrefta sitt eget bilde av Jokke. Idiotisk, etter min oppfatning - og noen ganger ble jeg bare lei meg og gikk. Hva er det som er kult med se en gitarist ute av stand til å henge gitaren over skuldra? Som ikke sjøl enser at det ikke kommer en lyd ut av høyttaleren, fordi pluggen har detti ut? Nei, det ække kult.
Men nå er det slutt. Lykkelige vi, som sitter igjen med "Spenn", "To Fulle Menn", "Hvis Jeg Var Deg", "Øl", "En Perfekt Dag" "Gjeld"...
Heraklit var det, tror jeg, som sa at man ikke kunne gå ned i samme elv to ganger. Denne byen blir aldri mer den samme. Fordi Sola har gått ned, for alltid. Alt kan nemlig ikke repareres.
Snart skal hele denne byen gå på jobben
Hele byen unntatt jeg skal gå på jobben
Jeg tenner en røyk og lytter til regnet
Lytter til regnet mens jeg venter på action
Del på Facebook | Del på Bluesky