Ring: Popsongs From The Place Where The Woods Turn To Love (LP)

Kristiansandbandet Ring - eller Filip Ring Andersen og hans skiftende sammensvorne - er ute med sitt fjerde album på snaue tre år. Selv om selskapet hans - Krank Records - har skifta navn til Krank-Diskoz, er det fremdeles melankolsk-harmonisk lo-fi regnværspop som serveres. Og som sære lo-fi-friks de er, gis albumet selvfølgelig bare ut på vinyl.


Så da kan jo jeg være like sær, og bestemme meg for å bare spille den på den gamle strand-bambinoen min. Så slipper jeg bryet med å finne ut om produksjonen er tilrettelagt for stereo.

Ring høres stadig ut som en Leonard Cohen som har trippa på syre sammen med The Incredible String Band. Alle håp og drømmer om kjærligheten har liksom tatt et steg tilside, og Filip betrakter seg selv både i et surrealistisk lys, men også med litt forvridde virkemidler.

De triste og nydelige poplåtene er ofte krydra med lydcollager som virker ute av synk og hastighet, som kan virke distraherende rent umiddelbart, men de er faktisk både genialt illustrerende, og modige og bifallende.

Filip Ring synger og spiller det aller meste sjøl. Og han viser hvorfor han stadig er etterspurt og geniforklart nedover på kontinentet. Hans teft for behagelige og suggererende puls og harmonier, gjør lyttereren til et lett bytte.

Eksempler på det er den Syd Barrett'ske "Madness Is Something I Can't Explain" og "A Song For Love", som grenser farlig nær harmoniene i slutten av verset på The Beatles' "Girl". Som om dét var noe negativt.

Plata er i salg fra mandag 15. januar.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Ringelyd!

(03.08.01) (Oslo/PULS): Filip Ring Andersen og hans medspillere i bandet Ring har nettopp lagt ut på en liten Norgesturne. En av de første stoppene på turen var jazzklubben Blå i Oslo. Her hadde de invitert kameraten Martin Hagfors aka Groan Alone, kjent fra band som Home Groan og HGH. Det var altså duket for en aften med vindskeiv country og beinflørtende bluegrass.


Ring: Lunetic As You Are

(27.05.01) Filip Ring Andersen er tilbake med en oppfølger-EP etter den kritikerroste Popsongs From The Place Where The Woods Turn To Love, som ble utgitt i et begrenset vinyl-opplag tidligere i år. Ring ble til tider genierklært etter denne utgivelsen, og lovordene sitter nok ikke spesielt mye løsere etter denne geniale utgivelsen.


Blå Krank-aften

(01.09.00) Om det var EMIs interesse rundt Kristiansandselskapet Krank Records, eller langvarig og ufortrøden jobbing fra Ridder av den brune Ring, Filip Ring Andersen, skal være usagt, men Neojazzklubben Blå hadde iallefall viet tre av selskapets band en egen aften, den siste dagen før septembervindene setter inn.


EMI kjøper Kristiansands Krank Records

(18.08.00) Undergrunnslabelen Krank Records - drevet av idealisten og fronter i gruppa Ring, Filip Ring Andersen - blir i løpet av høsten en underlabel av EMI Norge.


Ring without fire

(07.07.00) De lokale Kristiansanderne Ring, med frontmann Filip Ring Andersen i spissen, hadde en strålende mulighet til å eksponert seg for et utenbyspublikum uten å forlate byen, men benytta desverre ikke sjansen.


The Jayhawks garanterer for kvalitet

(15.09.26) Det er ikke veldig mange som utøver voksen-pop på så elegant vis som The Jayhawks.


Hiromi - pianist av en annen verden

(13.09.26) Hun kan få deg hekta på selve pianospillet. Det er noe nesten utenomjordisk over måten hun angriper instrumentet på.


Da The Band’s Band feira The Band

(10.09.26) En varmende hyggekveld for gamle kjente, både på og i salen. Men det skrangla litt for mye – oppe på scenen.


President er mann for sin hatt

(10.09.26) Plutselig er det r’n’b-takter. Og jazz. Og masse trommer. Beinharde, sjukt tekniske trommer som går rett inn i margen. Ei veldig behagelig skive.


With a bang on the ear!

(07.09.26) Uten å se for mye på setlistene så langt i turneen, hadde jeg tenkt meg mer av et folk/freak-show i hovedsakelig akustisk format. «Fisherman’s Blues» og «Room to Roam» i ett, på en måte. Sånn ble det ikke. Men for et party det ble!


Arne Treholt – i et skimmer av gråsoner

(03.09.26) Brobyggeren som brente alle sine broer. Han som ikke sang i dur, heller ikke i moll – men noe midt imellom. Det fins mange måter å beskrive hva «gråsoner» betyr, og du får de fleste av dem anskueliggjort på Oslo Nye Teater.