Blå Krank-aften
Om det var EMIs interesse rundt Kristiansandselskapet Krank Records, eller langvarig og ufortrøden jobbing fra Ridder av den brune Ring, Filip Ring Andersen, skal være usagt, men Neojazzklubben Blå hadde iallefall viet tre av selskapets band en egen aften, den siste dagen før septembervindene setter inn.
Ring, 2 Shot Sons, Magnetic Tapes / /
Det har vært spekulert i hva dette nye samarbeidet med EMI innebærer, men Krank-sjef Filip sier til PULS at det kun dreier seg om en distribusjonsavtale.
Litt merkelig utifra hans uttalelser i nett-fanzina Preik #2, der han tidligere i sommer uttalte at han syntes Krank nesten hadde blitt for store, og han godt kunne tenke seg det som et enda mindre (!) selskap.
Kanskje det er noe i visdomsordene om at den eneste grunnen til at uavhengige band og selskaper er uavhengige, er at de ennå ikke har fått tilbud fra de store selskapene.
Nå er det ikke meningen å harselere med idealistiske Krank, som har bidratt med mye positivt på den alternative fronten de siste åra, både som utgiver og samlingspunkt. Norge trenger absolutt selkaper med Kranks holdninger og innsatsvilje!
MAGNETIC TAPES
Første av de tre banda var Magnetic Tapes, som egentlig er Andreas Knudsen og de han til enhver tid tar med seg av medmusikanter - som denne gangen omfatta blant andre Bjarne fra Palace Of Pleasure - hadde kun øvd i én uke før denne seansen.
De åpna med "Exit/Life", og stilen kan kanskje beskrives som dyster, stilsikker og momoton variant av Leonard Cohen med tyngre og mer elektrisk feedback-komp. Alle de fem forble sittende på scenen under hele seansen, for ikke å inspirere publikum ut på dansegulvet.
De avslutta med en coverversjon av en annen tidligere Krank-artist, St. Thomas' "Mysterious Walks". Dette er forøvrig tittellåta på St. Thomas' neste utgivelse, denne gangen på Racing Junior seinere i høst (sjekk høstens utgivelser).
2 SHOT SONS
Hvis Magnetic Tapes virka innadvendte, var det bare fornavnet for neste act. Fredrikstadgjengen 2 Shot Sons satt også på scenen, men med ryggen til! De spiller neo-Kraut, eller 70-talls indie-prog om man vil.
Inspirasjonskildene var iallefall åpenbart i retning Can, Faust, Amon Duul og VDGG. Besetninga var gitar, jeivhendt gitar og synth. Relativt strengt for de av oss som ikke kjente materialet deres fra før.
RING
Til slutt var det Rings tur. Etter at jeg slakta dem på Quart, har ting skjedd med både bandet og selskapet. PULS bestemte seg for å gi dem en ny sjanse.
Den svart/hvitt-roadmovie'n de kjørte på lerretet som var filma langs Riksvei 405 en regnværsdag, passa i allefall utmerket til den lett melankolske nedbørsindiepop'en med rytmeboks.
Åpningsnummeret "Morning Salad Is Too Much Coffee", en daydreamer-sferisk sak som vitna om at Filip hadde kommet styrka ut at PULS-slakten i juli, for bandet utstråle mye mer selvsikkerhet denne gangen. Det kunne også virke som om en innescene rundt midnatt får fram mer i musikken deres enn skog og mark, klokka 15.30.
De generelle lite sammenfallende låtavslutningene deres bar imidlertid preg av at bandet ikke hadde øvd sammen veldig lenge, men om et par spillejobber sitter de også greit. Høydepunktene ble de nydelige harmoniene i "Please Dear Moon" og den småcatch'ige, med den nydelige tittelen; "Is There Any Small popsongs Left For Me?".
De glei over i country-feel på den groovy "A Song To My Friends", før Filip åpna kjeften for første gang mellom låtene med et "takk" og introduserte avslutningslåta "The Sun Is Behind".
Alt i alt en småtrivelig aften i et halvfullt Blå, med et interessant innsyn i noe av det som skjer på et av Norges oppadstigende lo-fi-selskaper.
Del på Facebook | Del på Bluesky
Gjennomtenkt spontanitet hos Lukka Lag
(27.08.25) Et dramatisk landskap, fullt av plutselige stopp og teatralske snuoperasjoner.