Stockhausen/ Andersen/ Héral/ Rypdal: Karta

"Karta" er ett ord i språket sanskrit som betyr høyere kraft. For den tyske trompeteren og flügelhornisten Markus Stockhausen signaliserer det i dette tilfellet en musikk som i sin totalitet er mye mer enn summen av de enkelte delene. De fire musikantene hadde aldri spilt sammen som kvartett, men på forskjellige vis møtt hverandre i diverse sammenhenger og det musikalske resultatet overraska også de involverte.

Av Tor Hammerø // 07.09.00

Utgangspunktet for dette samarbeidet er en trio bestående av Stockhausen, kongerikets utmerkede bassist Arild Andersen og den franske trommeslageren og perkusjonisten Patrice Héral. Etter at de to førstnevnte hadde møttes i Hellas i 1996 for å jobbe med greske musikere, skjønte de raskt at mulighetene for et fruktbart samarbeid dem i mellom var tilstede på alle vis. Året etter begynte de å jobbe sammen som duo. Via et annet samarbeid oppdaga Stockhausen Héral, og duoen var raskt utvida til trio.

I godt og vel to år har trioen jobba sammen rundt om i Europa - i en kortere periode også sammen med den østerrikske gitaristen Martin Sievert - og da cd-tanken vokste fram foreslo herr Eicher at en av Tresfjordens aller største gitarister, Terje Rypdal, også blei invitert med. Vi tar ikke for hardt i når vi sier at det var et godt forslag!

Andersen og Rypdal har en historie som går over 30 år tilbake - begge spilte bl.a. på Jan Garbareks debut-album "Afric Pepperbird" og Andersen var også hjertelig tilstede på Rypdals debut på ECM: "Terje Rypdal" fra 1971. Siden har de musikalske møtene bare vært sporadiske, men at kjemien fortsatt stemmer er "Karta" et utmerket bevis på.

I utgangspunktet hadde Andersen og Stockhausen - ja da, han er sønn av sin far, samtidsmusikklegenden Karlheinz Stockhausen, og den håpefulle begynte faktisk å spille sammen med sin far allerede som 4 åring - skrevet musikk for denne seansen, men mesteparten av den får heller vente til en senere anledning. Før de satte i gang for "alvor" i studioet til Kongshaug på Grünerløkka i Oslo fant de ut at de bare skulle spille litt løst først - og takk og pris: Kongshaug satte maskinene i gang.

Av de 11 spora på cden er 7 henta fra de 90 minuttene "jammen" pågikk, og her avsløres det at vi har med fire herrer å gjøre med åpne sinn, personlige stemmer og spesielle evner til å gripe øyeblikkene og skape i nuet. Her får vi et bredt spekter av stemninger og groover - alle benytter seg også i større eller mindre grad av elektronikk i tillegg til sine horn. Det ene øyeblikket blir vi fanget inn av det vâreste vâre, mens i det neste blir vi tatt med ut i en heftighet av sjeldent kaliber.

For dere der ute med åpne sinn og lyst til å bli utfordra av fire høyst personlige musikanter, så er "Karta" absolutt et fint sted å være.