Den store mannen og bassen

(Molde/PULS): Arild Andersen har ei fartstid og et musikalsk livsløp bak seg som lett kunne fått han til å ta det med ro både nå og i åra som kommer. Heldigvis er ikke Andersen slik skrudd sammen og solokonserten han ga oss som en del av Artist in Residence-oppdraget var av typen som kommer til å gå over i historia.

---

Arild Andersen / /

Av Tor Hammerø // 20.07.05

---

Snakker vi om at trommeguru Roy Haynes er en usedvanlig ungdommelig 80-åring, så kommer så avgjort Arild Andersen inn under den samme kategorien når det gjelder snart 60-åringer.

Andersen er i besittelse av en livsbejaenhet, spilleglede og utstråling som generasjoner som kommer etter han har veldig mye å lære av. Den timen han ga oss i den intime og fullpakka Forum-salen hadde alt en solo basskonsert kan by på - og vel så det.

Den store, varme og syngende tonen til Andersen er ingen overraskelse lenger, men like varmende og omfavnende for det. Dessuten har han vært en foregangsmann når det gjelder bruk av looper og slik han satte moderne teknikk sammen med den gamle, store akustiske fela, så makta han å ta med seg tradisjonen inn i våre dagers moderne uttrykk.

Vi fikk musikk skrevet av Andersen som den "klassikeren" "Outhouse" fra 70-tallet og den nydelige "The Day", som han dedikerte til sin gode venn og kollega Niles-Henning Ørsted Pedersen, som forlot tida i april. Dessuten fikk vi Ornette Colemans "Lonely Woman", Albert Aylers "The Ghost", med innlagt samspill med Ayler sjøl på tape, Paul Simons "Joshua", en flott overraskelse med stuntresitering av et erotisk dikt av Knut Hamsun av Bjørn Skagestad samt en miniversjon av Sonny Rollins' "Oleo" i NHØP-tempo.

Arild Andersen er dermed halvveis i sin Molde-maraton. Det kan trygt sies at AA har lagt lista høyt for seg sjøl. Ingenting tyder på at han kommer til å rive mot slutten av uka heller.

---

Del på Facebook | Del på Bluesky