Andersen/Tsabropoulos/Marshall: The Triangle

Så er endelig den smakfulle trioen med Arild Andersen, den greske pianisten Vassilis Tsabropoulos og den engelske trommeslageren John Marshall tilbake igjen. Dette er tre meget gode musikanter fra tre forskjellige steder - både geografisk og musikalsk - som har funnet sammen i en treenighet som byr på uante doser med skjønnhet og varme.

Av Tor Hammerø // 02.03.04

John Marshall har ei fortid i den tildels banebrytende engelske jazzrock-bølga der han var sentral i band som Nucleus og ikke minst Soft Machine. Han har også vært en nær musikalsk kjenning av Andersen i mange år. Dermed var settingen klar: Andersen med sin tilnærma straighte jazzbakgrunn, Marshall med røtter i rock, blues og jazz og Tsabropoulos med dype klassiske røtter.

For fire år siden debuterte trioen med "Achirana". En konsert under Dølajazz på Lillehammer viste at dette var en helt spesiell kammerjazzikalsk enhet. De tre herrene hadde tatt med seg det beste fra sine varierte fortider og satt det sammen til noe eget. Med "The Triangle" bare fortsetter utviklinga og empatien å vokse.

Vassilis Tsabropoulos er en av få klassiske pianister som er i stand til å skape jazz - uten å gi avkall på hvem han er og hvor han kommer fra. Hans arrangement av Maurice Ravels "Pavane" er et vakkert eksempel på det. Han er i besittelse av et anslag så følsomt, men samtidig så distinkt at det bare er å lukke øynene å la seg drive med inn i skjønnheten.

Resten av materialet er skrevet av trioen og er helt tydelig sikta inn mot det: Musikken kler trioen og trioen kler musikken. Arild Andersen er blant de aller mest empatiske musikanter jeg vet om - hans basspill smiler alltid og det smitter også over på det musikalske resultet. Når det gjelder John Marshall så fremstår han her som en svært lojal og, på sitt forsiktige vis, meget tilstedeværende trommeslager.

"The Triangle" er akkurat det - en forbindelse mellom tre individualister som har funnet fram til noe helt eget - og usedvanlig vakkert.