Belle & Sebastian: Fold Your Hands Child, You Walk Like A Peasant
Snakk om deilig pop-musikk! Stuart Murdoch og hans kompanjonger skriver bare så underskjønne melodier at de er til å grine av. Men de lager ikke så mye vesen ut av det; Belle & Sebastian er det nærmeste man kommer kammer-pop. Plassér Murdoch som lytter til et band som bruker to trommeslagere, og han vil brennsikkert flykte lokalet før noen noen av dem har rukket å finne pedalen til basstromma!
Her er det klokkespill, sarte fioliner, akustiske gitarer og pianoer som gjelder. Du kan gjerne spille det høyt, men jeg har en følelse av at de sju musikerne - ja, faktisk! - vil sette stor pris på ikke å bli gjenstand for noe slags nabovarsel...
De likner egentlig ikke på noen, men låter tidvis like nakent som Ray Davies (Kinks), mens vokalharmoniene ikke ligger tilbake for hva The Mamas & The Papas i sin tid presterte. Oppå det hele legger de gjerne en enslig trompetist som spiller enkle trudelutter; her gjøres virkelig intet forsøk på å framstå som noen Nils Petter Molvær.
Klassisk popmusikk, i en produksjon så tidløs at de gjerne kunne deltatt i Grand Prix sammen med Åse Kleveland omtrent på den tida da den europeiske kull- og stålunionen ble skapt.
Hva annet kan jeg si? Kjøp dette albumet, og du har en trofast venn høsten og vinteren gjennom.
Del på Facebook | Del på Bluesky