Et åpent møte med Belle & Sebastian
Når Belle & Sebastian slipper nytt album burde det være grunn til både fyrverkeri og jubel, og hva som ellers måtte finnes av både overfladiske og ekte gledesutblåsninger. Den nye singelen Legal Man skulle være ute nå, og i starten av juni slippes deres fjerde langspiller, Fold Your Hands Child, You Walk Like A Peasant (hvilken tittel!). Og tro oss: Du vil sitte med enda et praktfullt stykke musikk i dine hender, et album som befester Belle & Sebastians posisjon blant de ypperste utøverne av ærlig popmusikk.
Belle & Sebastian, Stevie Thomas Jackson
- Det har vært vanskelig, svarer Stevie Thomas Jackson kjapt da PULS treffer ham for blant annet å prate om det nye albumet. Han er blitt giret opp av maimånedens første sommerdager som de fleste andre, og prater deretter. Det vil si nærmest ustoppelig.
-
- Vi gikk inn og ut av studio, men tingene ville liksom ikke falle på plass. Dermed gjorde vi andre ting et par måneder, for så å vende tilbake. Nå gikk det mye bedre, både grunnet mer materiale og mer inspirasjon. Hvert album har egentlig vært en slags kamp, men man kommer som regel fram, og blir fornøyd til slutt. Man må hele tiden hente ny energi for å holde musikken ny og frisk, man kan ikke lage det samme albumet flere ganger.
- Egentlig er det vel ikke mer enn enda en samling sanger, men det er gode sanger. Selv om Tigermilk fortsatt står som min favoritt - sannsynligvis på grunn av hvor nytt og friskt alt var da - er nok dette det beste vi har gjort. Min personlige favoritt er Dont Leave The Light On Baby, som må være den beste låta vi har spilt inn noen gang. Så er det også flere bidragsytere til nettopp den sangen.
EN HARPE DENNE GANG
Undertegnede kan ikke annet enn si seg enig: Dont Leave The Light On Baby er i sannhet fantastisk! Konsise strykere, enkel, men effektiv perkusjon, bandets typiske gitar, og en særs smakfull Wurlitzer. Melodien er stillegående, men samtidig slagkraftig, og Stuart Murdichs vokal er spedd på med utsøkte koringer av fineste snitt, i et lydbilde som først og fremst sender tankene til Air. En nytelse!
- Svært få vil ha problemer med å høre at dette er et Belle & Sebastian-album; vi ligner fortsatt veldig på oss selv. Jeg tror nok det er hakket mer variert enn The Boy With The Arab Strap, og vi inkluderer flere instrumenter denne gangen. Vi har strykere på noen spor, dessuten en fantastisk harpe som går igjen på mange av låtene. Det var nemlig en fyr like ved der vi spilte inn som hadde en stående, og det endte med at vi leide den flere ganger. Vi ble veldig fascinert. Den største forskjellen er nok likevel at Fold Your Hands Child You Walk Like A Peasant enkelt og greit bare låter bedre. Jeg har til og med spilt skiva hjemme et par ganger uten å kjede meg. Den er ikke for lang, og den flyter veldig godt.
MEDIESKY JEG?
Myten om Belle & Sebastian som en gjeng sky, journalisthatende folk er bare delvis sann. Mannen i sofaen ved siden av meg er så smilende og imøtekommende at jeg nærmest tror han holder meg for narr. Paranoiaen er sannsynligvis grunnet utallige skriverier om bandet som innadvendte og offentlighetssky, og det er ikke få rykter som har svirret. Steven tar spørsmål rundt dette med beskjeden ro, og forklarer villig:
- Vi har kanskje ikke gjort veldig mange intervjuer eller stilt til så mange fotograferinger, men det finnes - absolutt. Jeg synes jeg ser mitt eget eller de andres tryner på trykk stadig vekk. Vokalisten Stuart Murdoch har riktignok ikke gitt intervjuer på over tre år, men det er fordi han ikke finner situasjonen behagelig. For mitt vedkommende liker jeg det veldig godt, og ikke minst; interessant. Det er fantastisk at folk så oppriktig er opptatt av musikken vår, og jeg finner det fascinerende og interessant å treffe nye folk som ofte også har ting å gi meg.
- Dette er også mitt første besøk i Norge, så det er flott i seg selv. Men angående rykter: I Sverige og Norge er jeg blitt konfrontert med spørsmål jeg aldri før har hørt. For eksempel har det aldri vært slik at vi kun skulle gi ut to album for deretter å slutte. Hvor det kommer fra aner jeg virkelig ikke, men det er vel en eller annen luring i disse traktene som har fått for seg det en gang... Man skal altså ikke ta alt man leser for gitt. Uten at jeg leser for mye musikkpresse, har jeg imidlertid inntrykk av at disse er hakkene nærmere fakta enn andre. Men jo, det har vært mye artig lesing. Feilsitering sitter liksom ikke dypere enn at man bare må le, heller det enn å bli bitter.
- Når man derimot leser spesielt nyhetsorienterte aviser er man pent nødt til å ta i betraktning at det meste som er skrevet sannsynligvis ikke er korrekt, mener Stevie. Tydeligvis er dette et tema han er opptatt av, for praten blir etter hvert både intens og lang omkring presse, nyheter og informasjon. Om han ikke tyr til konspirasjonsteorier, så er han i hvert fall svært skeptisk til det han leser.
TIL NORGE, FORHÅPENTLIGVIS
Den nærmeste fremtiden for bandet ser slik ut:
- Først og fremst skal vi øve, for å forberede oss for turné. Stuart David har som kjent sluttet, så besetningen er nå litt annerledes - nesten like greit. Ikke et vondt ord om Stuart, men entusiasmenivået omkring basspilling var på det laveste hos han mot slutten. Han fikk seg stadig til å lese bøker mens han spilte, og ble en racer til å bla sider med foten under øving!
- Det blir neppe en stor og omfattende turné. Først og fremst skal vi prøve å få spilt på steder vi ikke har spilt tidligere. Ingen festivaler, for med syv musikanter og mye akustiske elementer lar det seg vanskelig gjennomføre i hvert fall ikke om man er såpass lydkresne som vi er. Ellers spiller vi der vi ønskes velkommen. Den vestlige delen av USA vil bli spennende, pluss at vi skal spille i Sør-Europa, og også Skandinavia - som vi aldri før har besøkt.
Og spørsmålet er selvfølgelig hvorvidt de skal spille i Norge. Vi kaster derfor hatter igjen, for planen er at også vi skal få oppleve Belle & Sebastian live i løpet av det kommende halvåret.
- Selv om vi aldri har spilt her virker det som om veldig mange har tatt til seg musikken vår, og det står for meg som både fascinerende og rart. Man kommer til et for meg nytt land, og treffer mange som virkelig setter enorm pris på det vi gjør. Selvfølgelig svært gledelig, men også merkelig.
Slikt er det vel bare å smile av, for vi har da sett påtatt beskjedenhet tidligere. Stevie Thomas Jackson ser derimot ut til ofte å ha oppriktig moderate tanker om musikken han spiller. Veldig mange andre har ikke det. For dem er det bare å løpe til plateselgeren 5. uni. Da blir det garantert en strålende sommer.
Del på Facebook | Del på Bluesky
Det er lov å nyte livet, mener Belle and Sebastian
(23.01.23) Midt mellom indie-pop og pur pop. Den perfekte pop-skiva.