Belle And Sebastian: Tigermilk
At Belle and Sebastian ikke er en duo, og at dette ikke er orkesterets nye album, er fakta enhver opplagt leser av musikkmedier har fått med seg. Hvor bra dette albumet er har nok mange også oppdaget. Allikevel vil også jeg ha privilegiet å få anbefale dette verket. Om ikke annet, så i håp om kanskje å nå noen som ikke er klar over dets praktfulle eksistens.
Bandets to andre album har som denne også vært tynget av lette, gode melodier. Mange har likeevl ment at de har vært ensformige, fylt av mer eller mindre anonyme spor. Tigermilk er nær sagt fylt til bristepunktet av perfekt popkunst. Hovedvekten hviler på gitaren, som oftest den akustiske, men nydelig akkompagnert av trommer, blåsere, bass, strykere og til og med programmerte beats midt i hele denne utsøkte visesuppa.
Låtene er fjærlette og oftest umiddelbart fengende, men her er også spor som ikke kommer til sin rett før etter flere runder. Det er sanger om småskeive trivialiteter og ettertenksomme historier. Sanger som gjør, nærmest uansett hvilken situasjon eller hvilket humør du måtte befinne deg i. Her kan du le, gråte, løpe, sitte, ligge, danse, bade, pusse tenna, spise kveldsmat...
Det jeg forsøker å formidle, er at jeg er usedvanlig fascinert av Tigermilk, og at jeg er overstadig glad for at denne ikke lenger kun er tilgjengelig på lusne tusen vinylplater. Dèt ville vært veldig, veldig urettferdig overfor veldig, veldig mange.
Del på Facebook | Del på Bluesky