Forrykende, Hellacopters & Supersuckers!
Helaftens rockekveld med et av Sveriges kanskje mest oppegående rawkband + mer eller mindre legender innen amerikansk, punkrelatert rock n roll; det blir forventninger av slikt. Gledelig er det å kunne meddele at både Hellacopters og Supersuckers i stor grad evner å innfri. En svett fest med høyt hevede armer og blinkende naglebelter.
Hellacopters + Supersuckers / /
Etter å ha blitt røsket sånn passe i setene av britene i Groop Dogdrill, var enhver parat da Hellacopters entret scenen med hvinende gitarer - høyt hevet. Bortsett fra små sleivspark ved et par anledninger, ble vi servert et tett og svett tre kvarters sett, akkurat slik vi ønsker å se og høre dem. Mot slutten fikk vi to nye låter som ganske sikkert blir å finne på neste skive, men mye kom til å dreie seg om de de beste låtene fra superrockeren Payin The Dues, og selvfølgelig fra deres siste langspiller, Grande Rock. Ingen større overraskelser, men mer enn nok til at de enda en gang slo fast hvor forrykende fett liveband de faktisk er.
Mange hadde utvilsomt kommer for å høre Hellacopters, for det var betydelig romsligere i salen da Supersuckers tok over. Synd for dem, for når Creepy Jackalope Eye ble introdusert som andre nummer var det ingen vei tilbake for the evil powers of rock n roll. Savnet av enda flere klassikere enn de vi fikk høre verket til tider, men det var ellers lite å beklage seg over. Flere av de nyeste låtene fungerer bra live, blant annet var I Want The Drugs et av høydepunktene.
Samtlige på scenen vet å spille på de riktige strengene på både instrumenter og utstråling, og spesielt Eddie Spaghetti var i storslag. Riktignok hakket mer intens enn nødvendig ved noen anledninger, men underholdene og suggererende nok til å holde publikum i tømmene.
Da de vinket farvel etter ekstranummer som Turbonegers Get It On, til storjubel fra publikum, og deres egne, fabelaktige Born With A Tail til avslutning, var det nok. Tre timer sprutrock av for det meste ypperste klasse var over, og stillheten etter Spaghettis drillstemme viste seg å gjøre ulidelig godt. Men ikke lenger enn at de gamle Suckersplatene ble plukket frem igjen dagen derpå.
Del på Facebook | Del på Bluesky
Gjennomtenkt spontanitet hos Lukka Lag
(27.08.25) Et dramatisk landskap, fullt av plutselige stopp og teatralske snuoperasjoner.