Hellacopters: Sultne Rockere
Forrige uke var Hellacopters på Oslobesøk for å promotere sisteskiva "High Visibility" og vise at de fortsatt er et liveband å regne med. PULS snek seg inn på soundchecken og møtte to sultne rockere som pratet villig vekk om rockemyten, vinylsingler, små plateselskap og drømmen om å bli blaxploitation-helter.
Hellacopters
Alle som har sneiet forbi en Hellacopters-singel i platesjappa kan ikke ha unngått å kaste et ekstra blikk på omslaget. Coverne på disse singlene er verdt prislappen alene. Inspirasjonen hentes fra tegneserier og b-filmer, og blandes sammen med humor og god smak, ofte ført i pennen av vokalist Nicke.
Men hvor bevisst er deres bruk av b-filmer og tegneserier?
- Vi bruker bare det vi synes er pent, forteller Bobby Lee.
- Tanken med omslaget til det nye albumet var at det skulle se ut som en filmplakat fra de gamle Blaxploitation-filmene. Vi skulle se ut som superhelter, men dessverre så ble det ikke tid.
Og til alle dere som nå humrer over tanken på å se fem spinkle svenskene suse gjennom luften med flagrende hår i glorete trikot har jeg en gledelig nyhet. I følge Bobby Lee er ikke disse planene lagt helt på is ennå, så da er det bare å glede seg til neste utgivelse.
70-TALLS SERIER
Så fristende som denne idéen enn høres ut - Hellacopters har en del gode bilder på lager fra før av også. Hvem kan vel glemme videoen til "The Devil Stole The Beat from The Lord" fra det forrige albumet "Grande Rock"? Her løper de rundt i 70-talls dresser på jakt etter en mystisk koffert.
Aner vi et lidenskaplig forhold til syttitallsserier her?
- "The Devil Stole The Beat From The Lord"-videoen var helt klart inspirert av syttitalls detektivserier som Rockford og Charlies Angels. Alle disse tv-seriene er jo jævlig morsomme, sier Strängen entusiastisk.
- Det ser rett og slett heftig ut, så det er klart at vi vil bruke det!
Strängen lener seg framover i stolen og drar hendene gjennom det lange håret. De spinkle armene er rikt tatovert der de stikker frem under den trange grønne t-skjorta. Bobby Lee ser mer ut som en sørstatsrocker, med stor, posete caps og mørke solbriller som blinker under den svarte manken.
- Det er klart at syttitalls-estetikk er viktig i det vi driver med, sier Bobby Lee og nikker.
- Men samtidig skal det ikke være for glorete heller. Vi liker det ganske rent og pent, sånn som den nye videoen. Den er nærmest steril! Bobby Lee ler mens han forteller om videoen til "Toys and Flavors" som for tida flimrer mye på svenske tv-skjermer.
- Absolutt alt i videoen kritthvitt, og så er vi kledt i svart mens vi sprenger en hel masse greier.
GIR UT VINYL SELV
Med "High Visibility" har Hellacopters gått over til giganten Universal etter mange år på mindre selskap. Men de hoppet ikke akkurat på den første og beste avtalen som dukket opp. I stedet satt de opp helt spesielle vilkår i kontrakten.
- Universal sa med en gang at de forstod hvor viktig vinylutgivelsene var for oss, og at det var greit at vi ga dem ut på et annet plateselskap hvis vi følte for det, forteller Bobby Lee.
- Universal er uansett såpass ukjente med vinylutgivelser at det ikke var noen vits i at de maser med det. Derfor gir vi ut vinylen vår på det lille engelske selskapet "Sweet Nothing".
UNDERGRUNNSKONTAKT
De mange singelutgivelsene og låtene på obskure samleplater vitner om at Hellacopters har god kontakt med små plateselskap og fanziner rundt om i verden. Vil det fortsatt komme ut like mye singler og lignende ut på små selskaper som det har gjort tidligere, eller vil Hellacopters nå konsentrere seg om de store Universal-utgivelsene?
Bobby Lee er rask til å understreke at kontakt med undergrunnsnettet fortsatt er like viktig etter overgangen til et stort selskap.
- Hele greia med oss har jo bygd mye på at vi med årene har fått et stort kontaktnett i forskjellige land. Så hvis vi ønsker å slippe en spansk singel, så må vi få gjøre det på vår måte - ikke via plateselskapet. Det var et krav helt fra starten av forhandlingene.
- Vi har sluppet singler på små selskap i USA, Australia og hele resten av verden, og det er viktig at vi også får fortsette med det. Det er mye lettere for oss å nå ut til små platesjapper rundt om i verden enn det er for Universal.
SINGELSAMLING UNDERVEIS
Singler, splittsingler og samlealbum med Hellacopters bidrag på, er det etter hvert blitt ganske mange av rundt om i verden. Og siden opplagene ofte er mikroskopiske blir prisene og etterspørselen tilsvarende større. Dette er en utvikling Bobby Lee ikke ser på som utelukkende positiv.
- Det er blitt noen helt hysteriske priser på de gamle singlene våre nå for tiden. De eldste er blitt så dyre at jeg synes det er galt at folk skal måtte betale så mye penger hvis de bare er ute etter musikken. Jeg mener, det er greit nok hvis du er en sånn frimerkesamler, om det er viktig å ha singlene av den grunn. Men man bør ikke måtte betale så mye for å høre låtene. Derfor ser vi det som nødvendig å gi ut alle b-sidene og låter som man bare finne på obskure samlinger.
Opprinnelig skulle denne samlingen ha ligget i platehyllene i disse dager. En alt for tett timeplan har imidlertid satt en stopper for de planene.
- Jeg regner med at samlingen ligger klar til våren. Først tenkte vi at det skulle bli en eller to volumer, men etter hvert som tiden går og låtene blir flere kan det se ut som om det blir tre, ler Strängen.
SPLITTSINGEL-PLANER
Ved siden av promo og konserter tar bandet seg fortsatt tid til å lage en splittsingel i ny og ne. Fra før av har de delt vinyl med blant andre Electric Frankenstein, The Nitwitz og Gluecifer.
Har Hellacopters noen splittsingelplaner på gang?
- Vi skal gi ut en splitt med Flaming Sideburns. I januar slippes en mini-LP med seks låter på danske Bad Afro, forteller Strängen.
- Vi skal også gjøre en splitt med en amerikaner, Adam West. Da skal vi gjøre en The Damned-cover.
ROCK'N'ROLL LIVSSTIL
Knut Schreiner (tidligere Kåre & The Cavemen, nå Euroboys) har uttalt at man må leve rocknroll for å spille rocknroll.
Lever dere rocknroll?!
-Vi har jo levd av dette her i ganske mange år nå! Bobby Lee strekker på beina og lener seg tilbake i den spinkle plaststolen.
- Det å leve rocknroll er for oss å turnere, spille inn skiver, gjøre videoer og liknende. Men vi lever ikke ut en eller annen slags rocke-myte. Vi er jo bare ute og spiller et eller annet sted, men livet vårt er langt ifra slik folk kanskje forestiller seg. Det er klart at det finns øl og sprit i bildet, men det er ikke slik at vi kjenner "nå er vi på turné, nå må vi drikke". Vil man være nykter så er man nykter.
Er dere nyktre på turne?
- Nei nei, he he, på ingen måte. Men om man vil være nykter så er det ingen som synes at man er en idiot for det.
Strängen nipper til Imsdal-flaska si og smiler.
- Man gjør som man vil. Mange tror at man får et bilde av seg selv som en rockestjerne bare fordi man spiller i band. For oss virker den rollen utrolig fremmed. Det er ingen av oss som går rundt og agerer rockestjerne eller holder på med noen divafakter.
Men hva med de berømmelige groupiesene?
- Jeg tror ikke at jeg har møtt noen groupies, jeg, sier Strängen med krav på å bli trodd.
- Det er noe jeg forbinder med band som Mötley Crüe. Det er ikke sånn at det ligger masse damer utenfor hotellrommet vårt, eller noe sånt.
VILT I JAPAN
Groupies er det kanskje feil å kalle dem, men fanskarene i Japan er etter hvert blitt smått legendariske for sin opptreden i møte med sine idoler.
Ryktene sier at også Hellacopters opplevde et slags mini-Beatlemania i møte med sine japanske fans?
- Det finnes helt klart et slags vesensskille der i forhold til Vesten. Der står de og venter utenfor hotellet med en autografblokk eller noe annet de vil man skal signere, et kamera, og en paraply - i tilfellet det skulle bli regn. Når vi reiser løper de etter bilen og skriker. Bobby Lee smiler bak solbrillene.
- Det er selvsagt veldig gøy og oppleve, men samtidig er det veldig merkelig, forteller Strängen.
- Når man skal ned for å spise frokost om morgenen står det tjue tretti fans å skriker nede i lobbyen. Så kommer de med presanger, fortsetter Bobby Lee.
 HELLACOPTERS: Det er en ironisk tone mot rockeband i norsk presse ( ) |
- Og gavene skal være koblet til deres person. Og når man går omkring på gaten i Tokyo kan det plutselig komme personer bort med en kasse full av plater og andre saker som de vil at man skal signere. Da har de fått greie på at man er ute og går i Tokyo et eller annet sted, og så trasker de rundt med kassene sine og leter etter oss.
- Klart det er gøy. Men det er en helt spesiell opplevelse som ikke lar seg sammenlikne med noe annet.
ELEKTRISK MARERITT
Turnering i Japan er med andre ord et kapittel for seg.
En annen konsert som Hellacopters nok ikke glemmer med et første er en de holdt i Ludvika sammen med Turboneger.
-Scenen var strømførende og slo gnister, og Dregens gitar gikk av.
- Det var en konsert vi ikke glemmer, nei, ler Bobby Lee. - Alt gikk feil. Men vi har jo mange uforglemmelige konsertopplevelser som er langt mer positive, da. For eksempel den gangen vi spilte på et såkalt "House-Party" i Alabama under vår USA-turne.
SVETT HOUSE-PARTY
De av dere som nå tenker Hellacopters i et nedlagt fabrikklokale med glowsticks og Buffaloboots får tro om igjen. Et house-party i Alabama vil si en fest der man tømmer et hus for møbler og alt inventar, stiller opp et band i stua og presser inn så mange folk som mulig.
- Det kom en hel masse mindreårige kids som spiste sopp og drakk sprit. Det var helt sinnssykt, ler Bobby Lee.
- Det var vel nesten åtti pers bare i stua. Og det er jævlig varmt i Alabama! Det er definitivt en av de konsertene som har utmerket seg. Ellers er det alltid gøy å spille i Australia, og Spania.
- Der er alt en eneste lang fiesta, skyter Bobby Lee inn. - Det er ingen ting som kan sammenliknes med publikum Spania. Det norske og svenske publikumet er nokså like, men ellers i Europa trenger man bare stille seg på scenen og se på folk for å vite hvilket land man er i.
HOLDER IKKE KJEFT!
En mindre kjent side ved de svenske rockerne er deres engasjement i kampen mot rasisme i Sverige. Etter hvert har det blitt en del såkalte antirasist-utgivelser, deriblant en splittsingel med det svenske syttitallsbandet Blå Tåget. På det siste antirasist-samleren, "Vi Håller Inte Kjeften", bidrar de sammen med blant andre Petter og Thåström.
Dette var vel neppe forventet av et band som Hellacopters?
- Hva da? At vi har holdninger? Bobby Lee lener seg fram i stolen, tydelig engasjert. - Selv om vi ikke tar stilling rent politisk i musikken, er det klart at man stiller opp når det gjelder slike saker.
- Vi er klar over vår gjennomslagskraft som band, og da er det viktig å markere hva vi mener. Nå har vi en unik sjanse til å gjøre noe, og da er det klart at man stiller opp og for eksempel gir penger til viktige organisasjoner eller stiller opp på slike plater.
- Men vi vil ikke gjøre noen stor greie ut av det. Hellacopters er liksom ikke bandet som står på barrikadene. Vi gjør rett og slett det som kjennes riktig fordi vi nå er i posisjon til å påvirke folk.
HIGH VISIBILITY
Etter den lille nedturen med "Grande Rock" er det mange som mener at Hellacopters er på riktig vei igjen.
Hvordan vil dere sammenlikne den siste LPen i forhold til Grande Rock?
- Ser man alle fire skivene i en sammenheng så finns det en slags naturlig utvikling fra den første til den siste skiva, forteller Bobby Lee.
- Det har jo bare med forandringer å gjøre, hvordan vi forandrer oss som individer. Dessuten vil vi ikke gjenta oss selv. Vi har ikke satt oss ned og sagt: Nå skal vi låte slik eller sånn. Et album er som et tidsdokument - slik låt vi den gangen, og så går vi videre. Nå spilles vi plutselig masse på radioen i Sverige, men det er ikke fordi vi har bestemt oss for at "nå skal vi være kommersielle".
NY PRODUSENT
Og til de av dere som fortsatt har mistanker om at Hellacopters har latt seg påvirke av stort plateselskap og gode avtaler kan Bobby Lee berolige samtlige av dere:
- Skiva var klar og ferdig mikset før vi involverte oss med Universal. Slik var det også med "Grande Rock". Vi har alltid levert et ferdig produkt, så den hadde plata hadde hørtes eksakt likedan ut uansett hvilket plateselskap vi hadde valgt å gi den ut på.
"High Visibility" markerer også en overgang til å bruke produsent utenfra. Tidligere har Hellacopters selv hatt hovedansvaret, men denne gangen slapp de selveste Dave Bianco til bak spakene.
- Det var Nicke som foreslo det, sier Bobby Lee og ler.
- Det er egentlig en ganske morsom historie. Det har seg nemlig sånn at Nickes favorittskive fra nittitallet er Posies "Frosting On The Beater". Så han tittet på coveret og så hvem som hadde produsert den. Produsenten viste seg å være Dave Bianco, og du kan vel si det sånn at vi fikk litt bakoversveis da vi så resymeet hans. Her snakker vi Bruce Springsteen, Pavarotti, Madonna, AC/DC
- Vi tenkte at dette kom til å bli svindyrt. Og han skulle også ha kjempemye penger. Men så viste det seg at han likte det vi drev på med, så det ordnet seg, kan du si.
- FOR OSS ER DET BARE MUSIKK
Det å hente sin inspirasjon fra sørstatsrock er jo ganske uvanlig i dag. De fleste band benytter seg heller av Stooges/MC5- tradisjonen.
- Ja det er jo riktig, nikker Bobby Lee.
- Vi hører alle på sørstatsrock, så det er klart at det påvirker oss. Det er sant at det er mye sørstatsrock på den siste skiva, men samtidig er det viktig å ikke overdramatisere det. For oss er det allikevel bare musikk. Vi gjør det vi vil gjøre. Vi tenker ikke at nå skal vi gjøre en Sørstats-skive, eller nå skal vi gjøre et Detroit-album. Det blir en slags naturlig blanding av alt vi hører på. Alt vi liker.
Sørstatsrocken har fulgt gitarist Strängen helt siden han var 14 år gammel, da han fikk låne sin ti år eldre storebrors plater.
- Det var via storebrors platesamling at jeg oppdaget Kizz også, men da var jeg bare seks år, ler han.
 HELLACOPTERS: Rawk'n'roll! ( ) |
- Kizz var stort for meg når jeg var 13- 14 år, men jeg hørte også veldig mye på glamrock som T-Rex, Sweet og Slade, sier Bobby Lee.
- Jeg hørte også mye på sørstatsrock, men det var ikke før jeg var sånn 18- 19 år. Jo, og så hørte jeg kjempemye på punk i en periode.
- THE HIVES NÅR LANGT
Gutta er i godt humør, til tross for at kokken ikke dukket opp med maten når han skulle, noe som resulterte i at de nå sitter og snakker med PULS på tomme mager mens resten av bandet er nede og spiser. Men det er ingen sure miner av den grunn, og Strängen og Bobby Lee innvilger til og med PULS en ekstra halvtime for å fortsette samtalen.
I bakgrunnen hører vi The Hives soundcheck. Det fremadstormende punkrock-bandet skal varme opp for Hellacopters senere på kvelden, og får gode skussmål fra Bobby Lee.
- Vi har alltid valgt våre egne forband. Og The Hives er kjempebra. De tror jeg kan nå veldig langt.
- Vi velger forband som vi selv vil se, tilføyer Strängen. - The Hives er et slik band. Man blir egget av dem, og man får lyst til å spille enda bedre.
ANTI-ROCK I NORSK PRESSE
The Hives er bare et av mange bra rockeband i Sverige for tida. Band som Strollers, The Royal Beat Conspiracy og The Peepshows har alle imponert både på scene og plate.
- Hva tror dere er grunnen til at det dukker opp så mange bra rockeband i Sverige kontra Norge for tida?
- Det finnes jo en masse teorier rundt dette temaet. Jeg tror at det finnes en slags nykke blant pressen her i Norge, en slags ironisk tone mot rockeband. Vi merker jo ikke så mye til det, men i og med at vi kjenner en masse nordmenn så får vi jo høre en del. Det er en eller annen slags holdning i media som vi ikke finner i Sverige. Men jeg kan ikke forklare hvorfor det er slik, sier Bobby Lee.
- I Sverige så finnes det også en tradisjon med internasjonalt anerkjente band, noe som sikkert påvirker. De større er gjerne er med å støtter de nye bandene, og det er en litt sånn det var jeg som oppdaget dem-tone blant større band i Sverige. Så det finnes en slags vinning for de store i å hjelpe de små. Det virker veldig positivt for rockescenen.
- Har Hellacopters noen personlige favoritter blant de svenske bandene?
- Soundtrack of Our Lives er jo også et bra band, kommer det raskt fra Bobby Lee.
- De har riktignok holdt på lenge, men av en eller annen grunn har de aldri fått den anerkjennelsen de fortjener. The Hives er også svinbra, man merker det på publikumsresponsen.
- Strollers og Peepshows er også veldig bra, mener Strängen.
- Turpentines er også et veldig bra band. Selv om de har holdt på lenge har heller ikke de fått den anerkjennelsen de fortjener. I Finland har vi jo også Flaming Sideburns. Det er i det hele tatt veldig mange bra band for tida!
NYTT ROLLING STONES?
- Hvor er så Hellacopters om 10 år?
- Det er umulig å svare på nå, sier Strängen som understreker at han kommer til å fortsette med dette så lenge det er gøy.
- Men kan du se for deg Hellacopters som et nytt Rolling Stones?
- De gutta har jo absolutt ikke noe valg! Strängen ler og himler med øynene. - Man har bare to valg: Enten så må man slutte i tide, eller så er det bare å kjøre på videre.
Del på Facebook | Del på Bluesky