Primal Scream: xtrmntr
Med Screamadelica (1991) introduserte de techno/house-beats i mainstream rock. I mellomtida har de bare på ert? vist verden at de er bedre enn The Glimmer Twins på hjemmebanen til The Rolling Stones. Nå er det jazzen som står for tur. Forbered deg på det mest eksperimentelle albumet Bobby Gillespie har vært involvert i.
Store deler av xtrmntr er rein instrumentalmusikk. Tidvis snakker vi pur frijazz, tidvis tung house, aldri rocknroll men alltid ytterst dansbart! Den DJen som ikke umiddelbart setter Swastika Eyes på sin spilleplan gjør seg sjøl en helt unødvendig bjørnetjeneste. Ja, mer enn det: Den DJen som lar publikum ta del i dette albumet, kan uten fare for egen cred ta seg en times hvilepause.
Primal Scream har historie helt tilbake til midten av 80-tallet, da daværende trommeslager i The Jesus And Mary Chain - Bobby Gillespie - fant ut at han hadde lyst på noe ganske annet. Første utspill som kunne likne på noe av det vi nå får servert kom i form av en remix. DJ Andy Weatherall tok i 1989 for seg Im Losing More Than Ill Ever Have fra Primal Screams selvtitulerte andre-album. Weatherall kalte sitt verk Loaded, og dermed var det gjort. På sett og vis kom mixen til å markere starten på DJenes/mixernes tilværelse som pop-stjerner.
Årets album har referanser til svært mange forskjellige typer musikk, bare ikke til bandets Stones-kloning Give Out But Dont Give Up (1993). Og det er så gjennom mixa at det er å håpe vi denne gang ikke får oppleve noe xtrmntr-remixed. Det trengs nemlig ikke.
Vi har heller beskjeden erfaring med slikt her på PULS, men om ikke Primal Scream år 2000 er E-hodenes Nirvana må vi ha fått i oss alt for mye dop av det mer tradisjonelle slaget.
If they move, kill em! Speed! Kill light!
Del på Facebook | Del på Bluesky