My Morning Jacket: Okonokos

Jeg veit at de var i Kristiansand for to år siden, men ut over det må jeg innrømme å vite svært lite. Nå er jeg mer opplyst, og jeg takker for informasjonsstrømmen. Om disse live-opptakene er representantive for arbeidet i studio, er veien for mitt vedkommende svært kort til arkivet. Dette er glitrende rock!


Kan du tenke deg en hybrid av The Clash, Sting, The Alarm og Jayhawkes? Jeg har all mulig forståelse for at dette låter som en vanskelig øvelse, men slik er saken: My Morning Jacket besitter alle disse kvalitetene - og resultatet blir ikke mystisk. Ikke i det hele tatt; bare fantastisk!

De er melodisk utsøkte, de er tidvis rått pønka i soundet, samtidig som helhetsinntrykket er utstudert sofistikert. Hva låtmaterialet angår, ligner de ikke på Elvis Costello, men My Morning Jacket har samme tilnærminga til musikken: Det er mulig å være flink, uten at man dermed må uttrykke seg som en flinkis.

Mine favoritter ligger etter hvert i rask rekkefølge på disse to CDene, men la meg trekke fram en sang: "What A Wonderful Man"! For en låt! Dette må være det mest livsbejaende stykke musikk som er framført fra en scene på ganske langt over siste trettidøgn!

I det hele tatt: En av de aller fineste låtene heter "One Big Holiday", og akkurat den tittelen kan i bunn og grunn stå som en oppsummering. Nærmere følelsen av ferie - ingen oppgaver! intet ansvar! - kommer du neppe på denne sida av neste sommer.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Bildespesial: Primal Scream på Sentrum

(06.06.25) Skotske Primal Scream inntok Sentrum Scene i Oslo onsdag kveld med en selvsikker eleganse som bare et band med over 40 års fartstid kan gjøre.


Ingen progresjon å spore hos Primal Scream

(08.11.24) Bobby Gillespie pøser på med instrumentale effekter. Det hjelper bare ikke. I all sin dansbarhet blir dette, paradoksalt nok, temmelig stillestående.


La Manche Noir

(02.07.21) Jehnny Beth & Bobby Gillespie har med «Utopian Ashes» skapt et klassisk deprimerende skilsmissealbum. Ikke helt Reiseradioen med andre ord.


Primal Scream: Decibelfylt primalskrik

(11.10.08) (Oslo/PULS): "Beautiful Future" kan sikkert i ettertid omtales som Primal Screams rene popalbum. I konsertsammenheng vet imidlertid Bobby Gillespies mannskap hvor volumknappen og vrengpedalen er hen.


Primal Scream: Beautiful Future

(27.08.08) Skotske Bobby Gillespie og hans Primal Scream har hatt en lang og turbulent karriere, men på plate har de sjelden dummet seg ut. Ikke denne gangen heller, og "Beautiful Future" oppsummerer det genreutvidende bandet på strålende vis.


Skitten hit-samling fra Primal Scream

(05.09.03) Den 6. oktober kommer albumet ”Dirty Hits”, som er en samling med Primal Screams største hits.


Primal Scream i Ulster-kampen

(02.05.00) Primal Scream; nylig gjesta XTRMNTR-rockerne Oslo. De mener misbruk av heroin er et fornuftig politisk virkemiddel i kampen mot den undertrykkende kapitalismen, men i helga var de nyktre nok til å ytre seg i Ulster-kampen.


Xtrm Rcknrll

(27.03.00) Med lørdagens konsert befestet Primal Scream sin posisjon som et av
verdens beste rockeband.


Primal Scream: xtrmntr

(28.01.00) Med ”Screamadelica” (1991) introduserte de techno/house-beats i mainstream rock. I mellomtida har de – bare på ert? – vist verden at de er bedre enn The Glimmer Twins på hjemmebanen til The Rolling Stones. Nå er det jazzen som står for tur. Forbered deg på det mest eksperimentelle albumet Bobby Gillespie har vært involvert i.


Fangestøtte fra britiske rockere

(18.12.98) Medlemmer i Primal Scream og Asian Dub Foundation står i spissen for en kampanje for å få frigjort asiaten Satpal Ram fra fengsel. Ram ble i 1986 dømt for mord. Sjøl hevda han å ha forsvart seg mot et rasistisk voldsangrep.


The Impossible Green har funnet oppskriften

(21.10.26) Tidvis smått psykedelisk, tidvis reinspikka råkk, tidvis godt plassert i Bruce Springsteen-land.


Uforglemmelig, Stevie Wonder

(20.10.26) En konsert for evigheten. En makeløs oppvisning i musikanteri på aller ypperste plan, med en setliste som er umulig å overgå.


Finske band på John Dee? Kvalitetsstempel.

(20.10.26) En herlig kveld for oss som vokste opp med søttitallets tungrock som Deep Purple og åttitallets Whitesnake og Ugly Kid Joe.


Hardrock og puddelpowermetall

(18.10.26) Hjelpes, tenkte jeg, detta låt rimelig garasjeband. Som i band som smeller på garasjeporter. Heldigvis tok det ikke lang tid før jeg kom frem til at det nok skyldtes elendig miksing av trommene, som ble underbygget av en lengre trommesoundcheck mellom banda.


Imponerende, Avkrvst

(17.10.26) Smått amputert konsert for vårt vedkommende, men vi fikk med oss mer enn nok til å skjønne at Avkrvst er et band å holde et våkent øye med.


To himmelske kvelder med New Model Army

(16.10.26) Om låtlista fredag var bra, og full av hitsa deres, var den på lørdag spektakulær. To timer i himmelen, selv om vi er i djevelens røv.