Xtrm Rcknrll

Med lørdagens konsert befestet Primal Scream sin posisjon som et av
verdens beste rockeband.


Primal Scream / /


Etter den fantastiske skiva #link_1#, som kom for noen måneder siden, var forventningene til det skotske bandets konsert meget høy. Spekulasjonen om de ville gjøre en technoinspirert rocke-konsert eller koste på med god gammel gitarrock, gikk høylydt før konserten. Etter konserten var det ingen tvil; Primal Scream er og blir et rockeband.

En som vanlig ikke helt nykter Bobby Gillespie leverte sine låter uten noen som helst flørting med Oslo publikumet. "Is there anyone from Oslo here" var omtrent eneste melding den steine skotten lirte av seg mens han lente seg til mikrofonstativet. Noen har kalt dem ”90-tallets Rolling Stones” – hvilket i hvert fall ikke kan bero på noen som helst likhet mellom vokalistene på scenen.

Bobby Gillespie har sin stil, og selv om han kan virke både arrogant og slapp er det sinnsykt trøkk i det han og bandmedlemmene fremfører. Noen gamle perler fra ”Screamadelica”, et par låter fra ”Vannising Point” og resten fra ”Xtrmntr” var hva vi fikk å kose oss med. En helt passe mix, hvis du spør meg. Det faktum at de velger å åpne showet med technohiten ”Swastika Eyes” er ikke annet en akkurat passe ambisiøst.

Selv om sinnsyke høydepunkter som ”Kill All Hippies” ble etterfulgt av noen litt dauere øyeblikk, er undertegnede enda mer Primal Scream-fan enn han var før konserten. Jeg kan umulig ta det på min kappe at det ikke var helt utsolgt. Shoot Speed suckers…


Del på Facebook | Del på Bluesky

Bildespesial: Primal Scream på Sentrum

(06.06.25) Skotske Primal Scream inntok Sentrum Scene i Oslo onsdag kveld med en selvsikker eleganse som bare et band med over 40 års fartstid kan gjøre.


Ingen progresjon å spore hos Primal Scream

(08.11.24) Bobby Gillespie pøser på med instrumentale effekter. Det hjelper bare ikke. I all sin dansbarhet blir dette, paradoksalt nok, temmelig stillestående.


La Manche Noir

(02.07.21) Jehnny Beth & Bobby Gillespie har med «Utopian Ashes» skapt et klassisk deprimerende skilsmissealbum. Ikke helt Reiseradioen med andre ord.


Primal Scream: Decibelfylt primalskrik

(11.10.08) (Oslo/PULS): "Beautiful Future" kan sikkert i ettertid omtales som Primal Screams rene popalbum. I konsertsammenheng vet imidlertid Bobby Gillespies mannskap hvor volumknappen og vrengpedalen er hen.


Primal Scream: Beautiful Future

(27.08.08) Skotske Bobby Gillespie og hans Primal Scream har hatt en lang og turbulent karriere, men på plate har de sjelden dummet seg ut. Ikke denne gangen heller, og "Beautiful Future" oppsummerer det genreutvidende bandet på strålende vis.


My Morning Jacket: Okonokos

(25.10.06) Jeg veit at de var i Kristiansand for to år siden, men ut over det må jeg innrømme å vite svært lite. Nå er jeg mer opplyst, og jeg takker for informasjonsstrømmen. Om disse live-opptakene er representantive for arbeidet i studio, er veien for mitt vedkommende svært kort til arkivet. Dette er glitrende rock!


Skitten hit-samling fra Primal Scream

(05.09.03) Den 6. oktober kommer albumet ”Dirty Hits”, som er en samling med Primal Screams største hits.


Primal Scream i Ulster-kampen

(02.05.00) Primal Scream; nylig gjesta XTRMNTR-rockerne Oslo. De mener misbruk av heroin er et fornuftig politisk virkemiddel i kampen mot den undertrykkende kapitalismen, men i helga var de nyktre nok til å ytre seg i Ulster-kampen.


Primal Scream: xtrmntr

(28.01.00) Med ”Screamadelica” (1991) introduserte de techno/house-beats i mainstream rock. I mellomtida har de – bare på ert? – vist verden at de er bedre enn The Glimmer Twins på hjemmebanen til The Rolling Stones. Nå er det jazzen som står for tur. Forbered deg på det mest eksperimentelle albumet Bobby Gillespie har vært involvert i.


Fangestøtte fra britiske rockere

(18.12.98) Medlemmer i Primal Scream og Asian Dub Foundation står i spissen for en kampanje for å få frigjort asiaten Satpal Ram fra fengsel. Ram ble i 1986 dømt for mord. Sjøl hevda han å ha forsvart seg mot et rasistisk voldsangrep.


Evan Dando i krigshumør

(04.09.25) The Lemonheads på John Dee var akkurat så løst og oppriktig man kunne forestille seg. Men konserten ble avsluttet med at bandleder Evan Dando æresskjelte både eieren av Rockefeller og publikum!


En lun Cooder-oppvisning av Frode Alnæs

(02.09.25) Har du det kanskje sånn som meg, at det er noen artister du rett og slett føler velbehag i lag med? Går det an å bli sinna på Frode Alnæs, liksom?


En höjdare fra My Morning Jacket

(01.09.25) Et album proppfullt av slitesterk pop/rock.


Sabrina Carpenter stirrer oss rett i fleisen

(30.08.25) Sabrina Carpenter provoserer, forfører og parodierer. Hun er i ferd med å skrive seg inn i pophistorien på egne, småfreidige premisser. Og for et cover hun leverer!


MonoNeon og hans bestemor i vellykket samarbeid

(28.08.25) MonoNeon er kjent som en kompromissløs bassist, funk-disippel og lydkunstner. Med Crusty Neon Missionary Baptist Church åpner han et mer personlig kapittel. Sammen med bestemoren, Grandma Liz, som lever med demens, har han laget et album som blander funk, gospel og familiehistorie på en sårbar og ærlig måte.


Gjennomtenkt spontanitet hos Lukka Lag

(27.08.25) Et dramatisk landskap, fullt av plutselige stopp og teatralske snuoperasjoner.