Solid pluss fra Mimi Webb

Interessante melodier, gode tekster, dyktige musikere og en fantastisk stemme som jeg har veldig sansen for.


Oftest betyr «Deluxe Edition» at ei allerede utgitt skive fylles med uvesentlig fyllstoff. De færreste skiver har godt av eller behov for det.

Under et halvt år etter «Confessions» kommer en utvida versjon, der de første fem låtene er nye. Så slapp jeg altså å vente toogethalvt år på mer bra musikk fra Mimi Webb. Konserten hun holdt på Vulkan Arena for snart tre år siden var fantastisk. Om man overser at hun varmet opp for Jonas Brothers på Oslo Spektrum, er det på høy tide at hun snart kommer tilbake.

Sophie Ellis-Bextor er fremdeles den ubestridte diskopopdronninga, men Mimi Webb blir stadig bedre og begynner å få en imponerende låtsamling. Hvorvidt disse fem nye låtene skyldes et brudd, er litt usikkert. Tekstmessig virker det sånn, samtidig er de så gjennomtenkte og vellaget at de neppe er hivi sammen på kort tid.

I «Ends in Y» beveger hun seg litt inn i køntriterritorium, en spennende kombinasjon. Jeg fristes til å dra inn en sammenligning med skiver som «Cowboy Carter» (Beyoncé, 2024) eller diskografien til Miley Cyrus, som nok er genetisk disponert til å innføre køntrielementer i mye av materialet sitt.

Nok en solid utgivelse fra Mimi Webb, med andre ord. Interessante melodier, gode tekster, dyktige musikere og en fantastisk stemme som jeg har veldig sansen for. Så er det bare å lene seg tilbake, kose seg med de nye (og gamle) låtene og glede seg til neste kapittel i historien til ungjenta fra Canterbury.

Låtliste: Stay Single // Eyes Closed // That Girl // Girls Know // Ends In Y // My Go // Love Language // Mind Reader (with Meghan Trainor) // Narcissist // Kiss My Neck // I Love You For Me // You Don't Look At Me The Same // I Met A Boy // Side Effects // Crashing Out // Rom Com // Confessions


Del på Facebook | Del på Bluesky

Mimi Webb - vokser ved hver gjennomlytting

(24.09.25) Så kom den endelig - den vriene andreskiva til Mimi Webb, som har rukket å bli 25 år gammel siden sist. «Jeg hadde ei ferdig skive klar, men orket ikke tanken på å fremføre de låtene live i to år, så jeg begynte på nytt» - lettere parafrasert fra min side, men uttalelsen er god.


Mimi Webb – look out!

(29.03.23) Hvilken følelse – å være på den første konserten til en superartist in spe.


Mimi – interessant debut

(05.03.23) Mimi er fra Canterbury, England, der jeg studerte samfunnsøkonomi i et tidligere liv. I tillegg kjører jeg ei vakker Alfa Romeo som heter Mimi – kort for Мирна мрія – så lista mi er nok høyere for frk. Webb enn den normalt kunne vært.


Solid pluss fra Mimi Webb

(22.02.26) Interessante melodier, gode tekster, dyktige musikere og en fantastisk stemme som jeg har veldig sansen for.


Lily Löwe blåste oss av banen

(22.02.26) Lily Löwe har satt standarden. Hotpants og hæler - for en sleppfest!


Lorna Shore m/gjester - uforglemmelig!

(21.02.26) Minusgradene holder seg iskalde i Oslo sentrum en kald onsdagsettermiddag, men det stopper ikke «Metall Nordmann» i å stå ute i bort imot en time før dørene åpner. Man kjenner at det er kaldt, men alle vet at kveldens show blir brennhett.


Hyggekveld med Elvis Presley

(20.02.26) Noe nytt om Elvis (1935-77)? Nei, selvfølgelig ikke. Men “EPiC: Elvis Presley in Concert” gir deg en trivelig kveld på kino.


Solid metalkveld - toppet av Paradise Lost

(18.02.26) Paradise Lost kom til Oslo for å spille, og de rev ned huset med stil.


Heidundrande tøft fra Rozario

(18.02.26) Imponerende vokal, fete riff, perfekt tromming, drivende låter med gode tekster. Rozario i et nøtteskall.