Solid pluss fra Mimi Webb

Interessante melodier, gode tekster, dyktige musikere og en fantastisk stemme som jeg har veldig sansen for.


Oftest betyr «Deluxe Edition» at ei allerede utgitt skive fylles med uvesentlig fyllstoff. De færreste skiver har godt av eller behov for det.

Under et halvt år etter «Confessions» kommer en utvida versjon, der de første fem låtene er nye. Så slapp jeg altså å vente toogethalvt år på mer bra musikk fra Mimi Webb. Konserten hun holdt på Vulkan Arena for snart tre år siden var fantastisk. Om man overser at hun varmet opp for Jonas Brothers på Oslo Spektrum, er det på høy tide at hun snart kommer tilbake.

Sophie Ellis-Bextor er fremdeles den ubestridte diskopopdronninga, men Mimi Webb blir stadig bedre og begynner å få en imponerende låtsamling. Hvorvidt disse fem nye låtene skyldes et brudd, er litt usikkert. Tekstmessig virker det sånn, samtidig er de så gjennomtenkte og vellaget at de neppe er hivi sammen på kort tid.

I «Ends in Y» beveger hun seg litt inn i køntriterritorium, en spennende kombinasjon. Jeg fristes til å dra inn en sammenligning med skiver som «Cowboy Carter» (Beyoncé, 2024) eller diskografien til Miley Cyrus, som nok er genetisk disponert til å innføre køntrielementer i mye av materialet sitt.

Nok en solid utgivelse fra Mimi Webb, med andre ord. Interessante melodier, gode tekster, dyktige musikere og en fantastisk stemme som jeg har veldig sansen for. Så er det bare å lene seg tilbake, kose seg med de nye (og gamle) låtene og glede seg til neste kapittel i historien til ungjenta fra Canterbury.

Låtliste: Stay Single // Eyes Closed // That Girl // Girls Know // Ends In Y // My Go // Love Language // Mind Reader (with Meghan Trainor) // Narcissist // Kiss My Neck // I Love You For Me // You Don't Look At Me The Same // I Met A Boy // Side Effects // Crashing Out // Rom Com // Confessions


Del på Facebook | Del på Bluesky

Mimi Webb - vokser ved hver gjennomlytting

(24.09.25) Så kom den endelig - den vriene andreskiva til Mimi Webb, som har rukket å bli 25 år gammel siden sist. «Jeg hadde ei ferdig skive klar, men orket ikke tanken på å fremføre de låtene live i to år, så jeg begynte på nytt» - lettere parafrasert fra min side, men uttalelsen er god.


Mimi Webb – look out!

(29.03.23) Hvilken følelse – å være på den første konserten til en superartist in spe.


Mimi – interessant debut

(05.03.23) Mimi er fra Canterbury, England, der jeg studerte samfunnsøkonomi i et tidligere liv. I tillegg kjører jeg ei vakker Alfa Romeo som heter Mimi – kort for Мирна мрія – så lista mi er nok høyere for frk. Webb enn den normalt kunne vært.


The Impossible Green har funnet oppskriften

(21.10.26) Tidvis smått psykedelisk, tidvis reinspikka råkk, tidvis godt plassert i Bruce Springsteen-land.


Uforglemmelig, Stevie Wonder

(20.10.26) En konsert for evigheten. En makeløs oppvisning i musikanteri på aller ypperste plan, med en setliste som er umulig å overgå.


Finske band på John Dee? Kvalitetsstempel.

(20.10.26) En herlig kveld for oss som vokste opp med søttitallets tungrock som Deep Purple og åttitallets Whitesnake og Ugly Kid Joe.


Hardrock og puddelpowermetall

(18.10.26) Hjelpes, tenkte jeg, detta låt rimelig garasjeband. Som i band som smeller på garasjeporter. Heldigvis tok det ikke lang tid før jeg kom frem til at det nok skyldtes elendig miksing av trommene, som ble underbygget av en lengre trommesoundcheck mellom banda.


Imponerende, Avkrvst

(17.10.26) Smått amputert konsert for vårt vedkommende, men vi fikk med oss mer enn nok til å skjønne at Avkrvst er et band å holde et våkent øye med.


To himmelske kvelder med New Model Army

(16.10.26) Om låtlista fredag var bra, og full av hitsa deres, var den på lørdag spektakulær. To timer i himmelen, selv om vi er i djevelens røv.