Diskopop-dronninga Sophie Ellis-Bextor

Vi danset, jublet, sang med og veivet med hender og mobiltelefonlykter. En festkveld av de sjeldne!

---

Sophie Ellis-Bextor / Rockefeller / 05.10.25

Av Siri Bjoner // 07.10.25

---

Første gangen jeg opplevde Sophie Ellis-Bextor var på kvinnedagen i fjor. John Dee var stappa, jeg fikk med meg tre-og-trekvart låt før jeg ble sendt ut av lokalet (de hadde ikke plass til anmeldere), men heldigvis var medSkeptikeren der og kunne gi litt input på fjorårets anmeldelse. Denne gangen traff jeg ham etter konserten, og jeg var nok litt satt ut fremdeles.

Jeg skal ikke skrive «Bandet hadde nettopp gått av scenen» for det hadde de aldeles ikke gjort. Siste låta ble fremført helt akustisk fra balkongen i andre etasje på Rockefeller. Da hadde vi fått godt og vel halvannen time med discopop.

Egentlig var det vel nærmere tre timer, for som support befant DJ Isra Doski seg på scenen og hu serverte et gnistrende godt diskosett. Skulle gjerne hatt den spillelista, for der var det uendelig mye bra! Det gnistret fra publikum også, massive mengder med paljetter, glitter og høye hæler. Og de danset. Gulvet gynget. Jeg har sluttet å bli sjøsyk og bekymret over det.

Jeg var godt forberedt til kveldens konsert, idet jeg oppdaget på morgenen at de hadde ei ny skive ute som heter «Perimenopop» og jeg tror aldri jeg har vært mer imponert over ordspillet. «I like getting older!» brøler hun til anerkjennende applaus. Ikke at vi merket noe til det, der hun danset i glitrende minikjole og sølvglinsende høyhæla sko.

To sanger hver kveld velges av en minidiscokuleknapp. Kul greie. Nesten like kul som alle de hele og halve diskokulene som befant seg rundt omkring på scenen. Sophie danser og svinser og står ikke stille et sekund.

«Jeg hadde lyst til å lage en discopopskive, men tenkte at det kanskje ikke var aktuelt. Så eksploderte 'Murder on the Dance Floor' igjen, så det er tydelig at dere vil ha mer discopop!» Sophie skravler i vei, og det er så hyggelig og ærlig og jordnært. «Mannen min var sammen med ei norsk jente, og skulle flytte til Norge, men så ble det oss i stedet - og kanskje vi burde flytte til Norge!»

Sist skrev jeg at hun er en god arvtager til tittelen som diskodronning. La meg korrigere meg selv, for hun er selve definisjonen av diskopopdronning. Madonna kan gjerne ha signert med Warner igjen, som lukter ny skive, men Sophie har perfeksjonert diskopopen. Og ja, Arild, ABBA er disco! «'Time' handler om det viktigste i livet - å bruke tiden på de menneskene som betyr mest for oss».

Dette var en festkveld uten like. Vi danset, jublet, sang med og veivet med hender og mobiltelefonlykter. Etter «Time» ble det kostymeskift for Sophie, og resten av konserten ble fremført i knallrosa body med et lite tonn paljetter, samt noe flagrende glitterplastgreier som skinte så vakkert i lyset.

Queen Sophie. Ingen over, ingen ved siden. «To av låtene på skiva er skrevet sammen med Sigrid!» - men du får nesten høre skiva sjøl for å vite hvilke.

Ydmykheten fra scenen er uendelig. «Dere, altså, dere er vidunderlige!» Sjelden har jeg hatt mindre lyst til at en konsert skal ta slutt. Dette var bare suverent bra. Det er lov å håpe at hun kommer snart tilbake. Ut fra responsen, gleden og kjærligheten mellom scene og publikum antar jeg det er høyst sannsynlig.

Låtliste: Relentless Love // Take Me Home (Cher cover) // Dolce Vita // Hypnotized // Love Is a Camera (Button press) // Time // Hearing in Colour // Ready for Your Love (Felix Jaehn cover) // Glamorous (Button press) // Get Over You // Lady (Hear Me Tonight) / Groovejet (If This Ain't Love) / Can't Fight This Feeling / Gimme! Gimme! Gimme! (A Man After Midnight) // Freedom of the Night // I Feel Love (Donna Summer cover) // Not Giving Up on Love (Armin van Buuren cover) // Layers // Crying at the Discoteque (Alcazar cover) // Heartbreak (Make Me a Dancer) (Freemasons cover) // Murder on the Dancefloor // Bittersweet // Don't Know What You've Got 'Til It's Gone

---

Del på Facebook | Del på Bluesky