Megadeth avslutter med et smell!

Kan noen gi en god forklaring på at Dave Mustaine legger ned Megadeth? "Megadeth" er uansett en gullkantet gave til fansen.


Megadeth ble startet i 1983 av gitarist og vokalist Dave Mustaine, etter at han forlot Metallica. Bandet er kjent for teknisk krevende gitarspill, raske riff og politiske tekster. Sammen med Metallica, Slayer og Anthrax regnes Megadeth som en del av «The Big Four» innen thrash metal. De har hatt stor kommersiell suksess, særlig med album som «Peace Sells … but Who’s Buying?», «Rust in Peace» og «Countdown to Extinction».

Bandet annonserte allerede i fjor sommer at de ville gi seg, men først skulle nytt album gis ut på nyåret med en etterfølgende monsterturné over 2026 og 2027. Dette selvtitulerte albumet er det 17. rekken, og inneholder 11 låter.

Dave Mustaine har videreutviklet stemmen, og tonet ned noe av den masete snerringen. Han har flere nyanser enn noen gang, noe vokalen på "Obey the Call" er et godt eksempel på. Men det er riffene som er Megadeth, det som de fleste misunner dem. Sylskarpe, og sitter som et skudd.

Det er lenge siden bandet var et fullskala thrashband, og flere og flere låter er nok nærmere heavy metal enn thrash. Likevel er det hele tiden elementer eller vinklinger til thrash. Det er det som kanskje er styrken til bandet, at de er ikke bare kjører i ett spor, men evner å omstille seg og tilby nye sider av seg selv. Siste album er ikke et unntak, og byr på stor variasjon mellom låtene.

Etter 43 år er det altså slutt for sjefen Mustaine (64), selv om bandet skal turnere videre i et par år. Megadeth presenterer et råsterkt album, og det fremstår for meg helt urimelig at dette bandet ikke skal fortsette å levere album i lang tid fremover, når dette sluttproduktet er av så høy kvalitet.

Variasjonen, melodilinjene, finessene og den sylskarpe gitaren sitter som et skudd. Her kommer perlene på snor; "Another Bad Day", The Last Note", "I am War", I Don`t Care" og "Obey the Call" er alle herlig heavy/thrash-låter som vil glede ethvert metallhjerte.

Avslutningen er klassikeren "Ride the Lightning"; en låt Mustaine skrev for Metallica, men som han nå pakker inn i Megadeth-sound, noe den kler ypperlig.


Del på Facebook | Del på Bluesky

NRF: Dave Mustaines drømmeår

(09.07.10) (Kvinesdal/PULS): Etter en rekke oppløftende hendelser er nok 2010 Megadeth og Dave Mustaine sitt beste år kanskje noensinne. Konserten i Kvinesdal gjenspeilet iallefall det, da publikum fikk en Megadeth-konsert fra et band i absolutt storform.


Føljetongen Dave Mustaine (Megadeth) og Kristin Winsents (NRKs Lydverket)

(17.10.09) Denne uken hadde NRKs Lydverket intervju med Dave Mustaine fra Megadeth. Etter instrukser fra managementet fikk Lydverkets Kristin Winsents streng beskjed om å ikke nevne Metallica. Det messet han imidlertid om selv hele intervjuet igjennom, og nå truer han Winsents med juling for å ha kringkastet det hele.


Megadeth: Endgame

(15.09.09) Dave Mustaine sutrer fremdeles om både Metallica og andre metalkollegaer. Selv har han enda en gang et helt nytt band i platesammenheng, og "Endgame" er Megadeth på sitt mest brutale noensinne.


Megadeth: Fullt hus, men ikke helt stormende jubel

(08.02.08) (Oslo/PULS): Med en helt magisk kveld på Rockefeller februar 2005 friskt i minne var det lett å bli fintet ut av egne forventninger da Megadeth spilte for utsolgt hus på Sentrum Scene torsdag. Kun tre konserter inn i årets turné og med ny gitarist manglet den snart 25 år gamle thrashmaskinen litt smøring.


Megadeth: En Mega-opplevelse

(16.02.05) (Oslo/PULS): Det er 10 år siden Dave Mustaine og hans Megadeth sist sto på en scene i Norge, og de har også vært oppløst i mellomtiden. Nå har Dave Mustaine trosset legen sin og dratt på tur igjen, med nytt band og en av hans desidert beste plater i bagasjen.


Megadeth: The World Needs A Hero

(31.07.01) Med sitt niende album sier Megadeth seg ferdige med light-metal flørtingen, og smeller til med den tyngste platen siden Rest In Peace fra 1990. Dave Mustaine er fremdeles sjefen over alle sjefer, og hans navnebror Dave Ellefson på bass er fremdeles med på laget. Tilbake er også "maskot" Vic Rattlehead på et motbydelig cover, som blant annet forhindret bandet å spille i Malaysia på årets turné.


Marty Friedman ute av Megadeth

(11.01.00) Marty Friedman, en av gitaristene i Megadeth, har slutta i bandet.


- Vi gir tungrocken kredibilitet

(08.11.99) - Vi er blant de ytterst få banda som gir tungrocken kredibilitet, hevder Megadeth - plateaktuelle med “Risk”. På åttitallet var de “the godfathers of speed metal”. Men Megadeth per 1999 handler om alt annet enn nostalgi. Møt de eneste gjenværende originalmedlemmene; Megadeth-sjefen og frontfiguren Dave Mustaine og bassisten Dave Ellefson.


Miles Davis i 100

(26.05.26) I dag ville Miles Davis fylt 100. Det er kul umulig å finne et adjektiv som dekker hans betydning i musikkhistoria. Mest for jazzen selvfølgelig, men det er vanskelig å finne en musiker som har hatt en tilsvarende betydning for det totale musikkbildet i sin samtid.


Tusen takk, Tori Amos

(25.05.26) En mektig opplevelse. En konsert med Tori Amos er noe helt utenom alt annet som utspiller seg fra en konsertscene.


Hvor bærekraftig er våpenproduksjon?

(25.05.26) Intensjonene er gode, og de får for forsøket. Men gjennomføringa står dessverre et stykke tilbake å ønske.


16 Horsepower - ikke et eneste kjedelig øyeblikk!

(23.05.26) Lett slentrende entrer Denver-kvartetten scenen og begynner like godt med «I Seen What I Saw» fra det sterke debutalbumet «Sackcloth 'n' Ashes». Det er populært, og det er på ingen måte en selvfølge — ei heller dagligdags — at selveste 16 Horsepower i det hele tatt står sammen på en scene, i Norge, og mind me, i hvert fall ikke i festningsbyen Halden.


Dødspop og postpunk med Makthaverskan

(23.05.26) Uten å gjøre veldig mye vesen av seg, er like fullt vokalisten det naturlige blikkfanget i Makthaverskan - gjennom de dypt ektefølte tektene og den imponerende vokalkraften hun gir låtene i brakkvannet shoegaze, c86, drømmepop, dødspop og postpunk. De resterende bandmedlemmene tilføyer rytmisk, hektende nødvendighet på den trange klubbscenen.


Hysj! Tori Amos forlanger ordet

(22.05.26) Tori Amos sender et varsku. Hjemlandet hennes er i ferd med å gå i stykker. «In Times of Dragons» er et album som gjør et uutslettelig inntrykk.