Megadeth: En Mega-opplevelse

(Oslo/PULS): Det er 10 år siden Dave Mustaine og hans Megadeth sist sto på en scene i Norge, og de har også vært oppløst i mellomtiden. Nå har Dave Mustaine trosset legen sin og dratt på tur igjen, med nytt band og en av hans desidert beste plater i bagasjen.


Megadeth
Blackmail The Universe Tour / /


Platen heter The System Has Failed og feilet også i å komme til Puls-redaksjonen. Men at det var en mektig retur til rampelyset for Dave Mustaine er det ingen tvil om. Derfor var det nesten like gøy å høre "Blackmail The Universe", "The Scorpion" og "Somethin' I'm Not" som resten. Og her snakker vi om en katalog spekket med klassikere.

Mustaine og hans nysammensatte band ankom scenen foran et fullsatt Rockefeller klokken 22 og ble værende i nesten to timer. 21 låter, klokt plukket fra det meste av karrieren la grunnlaget for det som kommer til å bli husket som en av de beste metalkveldene i hele 2005. Den konklusjonen er for ordens skyld dratt før både Kreator, System Of A Down, Judas Priest, Mötley Crüe og Iron Maiden har fått booket seg flybilletter hit en gang.

Påstanden ligger i en hinsides bra setliste, et nytt bra band og en Dave Mustaine i en ydmyk, motivert og ytterst sympatisk fremtoning. Bandet med bassist James MacDonough og brødrene Glen og Shawn Drover fra bandet Eidalon på henholdsvis gitar og trommer gjorde en fin figur. Bandet består ikke av noen spesielle profiler som kommer til å få like mye oppmerksomhet som f.eks Marty Friedman fikk på 90-tallet, og med langtidsansatte David Ellefson også borte er og blir Megadeth Dave Mustaine i om mulig enda større grad en før.


Glen Drover: Vanligvis i Eidalon, nå i Megadeth. (Foto: Odd Inge Rand)

Som nevnt, repertoaret var det ingenting å si på. Etter åpningen med "Blackmail The Universe" var det bare å mimre til "Skin O' My Teeth", "Wake Up Dead" og "In My Darkest Hour". En sjelden gang tok Mustaine seg tid til å kommunisere, og mannen virker oppriktig overlykkelig for å stå på en scene igjen. Etter å ha sovnet på armen sin for tre år tilbake sa legen at det var slutt på alt gitarspill. Men etter den formen Dave Mustaine viste på Rockefeller mandag kveld bør denne legen sies opp med en gang. Han kan umulig ha Mustaine som pasient lenger iallefall.

"A Tout Le Monde" og "Trust" var solide høydepunkter. Likevel må det nevnes at Ellefson ble sårt savnet på backingvokal på sistnevnte. En låt som "Angry Again" ble også lidende av manglende backing bak en fra før skakk vokal, som Mustaine alltid har vært i besettelse av.


Dave Mustaine: Riffene sitter ennå. (Foto: Odd Inge Rand)

Avslutningen var rett og slett rå. "Hangar 18" var brutal. Videre var "Sweating Bullets" og "Symphony Of Destruction" like tøffe som de var på Countdown To Extinction for 12 år siden. Etterfulgt av en utvidet "Peace Sells" som også inneholdt strofer av Black Sabbaths "Sabbath Bloody Sabbath" og hele "Paranoid" var det et publikum i ekstase som lot kvartetten få igjen pusten i garderoben før de forlot oss for godt med "She-Wolf" og en mektig "Holy Wars". "You've been great, we've been Megadeth", avsluttet Dave Mustaine foran et lykkelig folkehav - vel vitende om at han hadde vært ganske great han også.


Del på Facebook | Del på Bluesky

NRF: Dave Mustaines drømmeår

(09.07.10) (Kvinesdal/PULS): Etter en rekke oppløftende hendelser er nok 2010 Megadeth og Dave Mustaine sitt beste år kanskje noensinne. Konserten i Kvinesdal gjenspeilet iallefall det, da publikum fikk en Megadeth-konsert fra et band i absolutt storform.


Føljetongen Dave Mustaine (Megadeth) og Kristin Winsents (NRKs Lydverket)

(17.10.09) Denne uken hadde NRKs Lydverket intervju med Dave Mustaine fra Megadeth. Etter instrukser fra managementet fikk Lydverkets Kristin Winsents streng beskjed om å ikke nevne Metallica. Det messet han imidlertid om selv hele intervjuet igjennom, og nå truer han Winsents med juling for å ha kringkastet det hele.


Megadeth: Endgame

(15.09.09) Dave Mustaine sutrer fremdeles om både Metallica og andre metalkollegaer. Selv har han enda en gang et helt nytt band i platesammenheng, og "Endgame" er Megadeth på sitt mest brutale noensinne.


Megadeth: Fullt hus, men ikke helt stormende jubel

(08.02.08) (Oslo/PULS): Med en helt magisk kveld på Rockefeller februar 2005 friskt i minne var det lett å bli fintet ut av egne forventninger da Megadeth spilte for utsolgt hus på Sentrum Scene torsdag. Kun tre konserter inn i årets turné og med ny gitarist manglet den snart 25 år gamle thrashmaskinen litt smøring.


Megadeth: The World Needs A Hero

(31.07.01) Med sitt niende album sier Megadeth seg ferdige med light-metal flørtingen, og smeller til med den tyngste platen siden Rest In Peace fra 1990. Dave Mustaine er fremdeles sjefen over alle sjefer, og hans navnebror Dave Ellefson på bass er fremdeles med på laget. Tilbake er også "maskot" Vic Rattlehead på et motbydelig cover, som blant annet forhindret bandet å spille i Malaysia på årets turné.


Marty Friedman ute av Megadeth

(11.01.00) Marty Friedman, en av gitaristene i Megadeth, har slutta i bandet.


- Vi gir tungrocken kredibilitet

(08.11.99) - Vi er blant de ytterst få banda som gir tungrocken kredibilitet, hevder Megadeth - plateaktuelle med “Risk”. På åttitallet var de “the godfathers of speed metal”. Men Megadeth per 1999 handler om alt annet enn nostalgi. Møt de eneste gjenværende originalmedlemmene; Megadeth-sjefen og frontfiguren Dave Mustaine og bassisten Dave Ellefson.


Evan Dando i krigshumør

(04.09.25) The Lemonheads på John Dee var akkurat så løst og oppriktig man kunne forestille seg. Men konserten ble avsluttet med at bandleder Evan Dando æresskjelte både eieren av Rockefeller og publikum!


En lun Cooder-oppvisning av Frode Alnæs

(02.09.25) Har du det kanskje sånn som meg, at det er noen artister du rett og slett føler velbehag i lag med? Går det an å bli sinna på Frode Alnæs, liksom?


En höjdare fra My Morning Jacket

(01.09.25) Et album proppfullt av slitesterk pop/rock.


Sabrina Carpenter stirrer oss rett i fleisen

(30.08.25) Sabrina Carpenter provoserer, forfører og parodierer. Hun er i ferd med å skrive seg inn i pophistorien på egne, småfreidige premisser. Og for et cover hun leverer!


MonoNeon og hans bestemor i vellykket samarbeid

(28.08.25) MonoNeon er kjent som en kompromissløs bassist, funk-disippel og lydkunstner. Med Crusty Neon Missionary Baptist Church åpner han et mer personlig kapittel. Sammen med bestemoren, Grandma Liz, som lever med demens, har han laget et album som blander funk, gospel og familiehistorie på en sårbar og ærlig måte.


Gjennomtenkt spontanitet hos Lukka Lag

(27.08.25) Et dramatisk landskap, fullt av plutselige stopp og teatralske snuoperasjoner.