- Vi gir tungrocken kredibilitet
- Vi er blant de ytterst få banda som gir tungrocken kredibilitet, hevder Megadeth - plateaktuelle med Risk. På åttitallet var de the godfathers of speed metal. Men Megadeth per 1999 handler om alt annet enn nostalgi. Møt de eneste gjenværende originalmedlemmene; Megadeth-sjefen og frontfiguren Dave Mustaine og bassisten Dave Ellefson.
Megadeth
Hevnen er søt, dere. Megadeth så dagens lys I 1983. Gitaristen Dave Mustaine hadde nettopp fått sparken i Metallica - like før den banebrytende debutskiva Kill Em All. Mustaine sverga hevn, Megadeth skulle selge like mye plater som Metallica. Nå har vel ikke Megadeth blitt like store som Metallica. Men debutskiva Killing Is My Buisness... And Buisness Is Good (85) gjorde demalts&¨ til the godfathers of speed metal. Og bortsett fra Metallica, er Megadeth det eneste bandet som virkelig overlevde trash og speed metal-bølgen.
Pusta Metallica i nakken
De aller største trash og speed-metal banda, Anthrax, Testament, Suicidal Tendencies, Megadeth og Slayer - gjorde fellesturnéen The Clash Of The Titans i 1992. Denne konsertrunden i Statene og Europa førte til beinhard rivalisering. Metallica hadde nettopp bevist at et trash metal band kunne selge 15 millioner plater. The Clash Of The Titans-banda ville naturlig nok prøve på det samme. Kun Megadeth klarte å puste Metallica i nakken... Countdown To Extinction (92) ble det store vendepunktet.
- Vi måtte bare innse at stilarten var på hell. Vi hadde to valg. 1) Å spille den samme musikken og bli med på litt av en nedtur. 2) Framheve det ukjente og undertrykte potensialet i bandet, for du aner ikke hvor lenge vi stagnerte rent stilmessig. Ærlig talt, vi undervurderte oss selv. Vi ble på mange måter stokk konservative. Kanskje var vi redde for at fansen ikke ville at vi skulle forandre oss? Ikke vet jeg. Men Countdown To Extinction solgte i bøtter og spann. Millioner av tungrockfans over hele verden sa WOW, dette hadde jeg ikke venta meg.
Konservative tungrockere
Den nye Megadeth-LPen er til tider skrekkelig uforutsigbar. Brutale heavy metal riff møter etniske elementer og strykere på åpningskuttet Insomnia. Noen av sangene kunne gått rett inn på det nye Def Leppard-albumet. Andre låter omfavner den moderne teknologien. Ingen kan si at disse gutta spiller safe... Men kan det ikke bli for mye av det gode, for fansen?
- En del fordomsfulle tungrockfans inntar forsvarsposisjonen umiddelbart. Mange klarer ikke å innse fakta, de koser seg i sin lille innsvra klikk. Oss mot dem, liksom. Et erkekonservativt heavy-metal stammesamfunn. Den ultra-tradisjonelle heavyfansen sier gjerne konservativ - moi?, hva er det du preiker om, er det ikke vi som er de radikale, da. So, it`s nice to fuck the system... En del heavyrockere røyker alltid den samme typen sigaretter og drikker bare Budweiser. Enten kjører de Cheverolet eller Ford og går med Levis- eller Wranglers-bukser.
Zeppelin forever!
- Noen journalister sa å nei..., Risk blir altfor radikal for Megadeth-fansen. Hør her, fan er en korkortelse av ordet fanatiker. And if someone is fanatical about Megadeth, they`re not gonna give a fuck about what`s on this record. De vil skjønne tegninga uansett. Klart det! Nettopp fordi de tror på bandet, ikke sant?? En gang ble jeg sjokkert over Led Zeppelin-LPen In Through The Outdoor. En sang som Hot Dog virka helt surrealistisk. Men jeg elska og respekterte Led Zeppelin. Derfor tenkte jeg at okey, det må være en grunn til at denne sangen havna på albumet. Og vet du hva,? Etter hvert så jeg storheten I Hot Dog.
- Led Zeppelin går inn i historien som verdens beste heavy metal band. Bedre enn oss. Bedre enn Metallica. Bedre enn alle andre. Jeg lar ingen sjanse gå fra meg til å referere til Led Zeppelin.
- Er plateselskapet like begeistra for denne eksperimenteringslysten?
- Tro meg, de aner ikke hvem vi er! Helt utrolig. Jeg mener, akkurat nå ligger Risk på top 20 i USA. Presidenten i vårt amerikanske plateselskap kunne vel i det minste ringe og gratulere oss?? Vi gjør det best av alle banda på selskapet - paradoksalt nok, for sjefen liker oss minst av alle... Derfor er han sikkert skikkelig pissed...
Det var en gang...
- Vi ga heavyrocken kredibillitet. Mange HM-band tatoverer seg, går med piercings, knuser garderoben, blir drita fulle, spiller en elendig konsert og behandler folk som dritt. Heldigvis har du oss; gode ambassadører for heavyrocken. Vi doper oss ikke.Vi gir folk valuta for pengene og behandler fansen med respekt. Konsertarrangørene, fansen og mediafolket ser at dette funker og at stilarten ikke framstår fullt så akterutseilt, likevel.
OK; de har sikkert rett om vi snakker Megadeth på nittitallet. En gang i verden handla også dette bandet om narkotika og alkoholmisbruk, skittentøyvask i media, bitterhet, Megadeth vs. Metallica, medlemmer som kom og gikk.
Verden går framover, kanskje... likevel...?
Del på Facebook | Del på Bluesky
Marty Friedman ute av Megadeth
(11.01.00) Marty Friedman, en av gitaristene i Megadeth, har slutta i bandet.