Drøm deg bort med Veslemøy Narvesen

Melodilinjene er vakre og lette, likevel er lydbildet enormt. Tekstene er dypt personlige, og stemmen hennes er vidunderlig behagelig.


Ute er det kaldt, inne er det litt mindre kaldt, det er hvitt og det uler rundt husveggen idet jeg setter Veslemøy Narvesens andre skive på spilleren og neimen om det ikke passer perfekt til en halvsur vinterdag! Like umulig, mystisk florlett som «Reinkalvria» som Julie Alapnes ga ut i fjor.

Det er noe veldig eterisk med denne skiva. Den glir veldig lett forbi, flagrende som Kate Bush, vakkert som Enya, med intensiteten til Suzanne Vega og attituden til Alanis Morissette. Med et lite forbehold om at jeg ikke har hørt på Enya siden «Watermark» (1988), så er det mulig minnet er bedre enn skiva faktisk var. Hører jeg impulser fra «Heroes» der også? Kan hende er det fordi jeg har gravd dypt i diskografien til Bowie den siste uka. Gitarklimpringen på «Past Of Our Lives» forekommer meg også kjent, uten at jeg greier sette navn på hvem.

At denne skiva er bra, er det derimot ingen tvil om. Melodilinjene er vakre og lette, likevel er lydbildet enormt. Tekstene er dypt personlige, og stemmen hennes er vidunderlig behagelig. Ingen låter er like selv om den røde tråden er der. Progpop med en solid dæsj strykere, kan det egentlig bli bedre?

Veslemøy Narvesen er multiinstrumentalist og spiller i en håndfull band, stort sett trommer. På «Letting All Light Through» spiller hun også piano, keyboard og vokal. Kanskje andre instrumenter også? Håkon Brunborg bidrar med gitar, synth og annet, i tillegg til Nicolas Leirtrø (kontrabass, barytongitar), Ingrid Margitte Narvesen og Bethany Forseth Reichberg (vokal), Sondre Moshagen (synthesizer), Ketija Ringa Karahona (fløyte) og Oda Holt Günther (fiolin).

Jeg hører ei låt og tenker «dette er den beste på skiva!» og så kommer neste. Jeg tror kanskje ikke jeg greier å bestemme én favorittlåt her. Sikkert er det at melodiene er tidløse, treffsikre og deilige. Dette er ei skive du kan drømme deg bort i.

Sleppefest skjer på Parkteatret på fredag, både for ung (Yngling, med fri aldersgrense) og så en konsert på kvelden for oss gamle. Så vet du hva du skal gjøre i morgen om du ikke har annet fore!

Og skiva blir også tilgjengelig fredag, så kan du kose deg med den mens vinteren rusker rundt hushjørnene. Gled deg!

Låtliste: Prelude // Mad Lovers // Forgive And Forget // Adore // Thread // Hold Me Closer // Rules // Interlude // Treat Us Kinder // Past Of Our Lives // Letting All Light Through // Epilogue


Del på Facebook | Del på Bluesky

Veslemøy Narvesen, altså!

(21.01.26) For en kveld - med et stort band der alle spiller minst to instrumenter hver!


Rusk i Turbo'n

(02.05.26) Det er blitt noen år siden sist jeg så Turbonegro live, og var nysgjerrig på om jeg husket hvordan bandet fungerte live med «han nye» vokalisten (2011/Tony S). Så da var det bare å spenne på seg Conversene, den svarte dongerijakka — nei, ikke båthatt — og sette kursen mot Rockefeller for å sjekke tilstanden på Turbo anno 2026.


Musikalsk manifestasjon fra Thåström

(02.05.26) Thåström har siden slutten av 70-tallet levert musikk som treffer og berører langt inn i sjelen. Det meste han gjør for tiden er av ypperste klasse, enten det er på plate eller på en scene. Det er magisk. Det er ren nytelse. For å tilfredsstille suget etter nytt materiale slipper Thåström et dobbelt live album fra turnéene i perioden 2022 – 2025.


Hvor gode er ikke Foo Fighters!

(30.04.26) En gave til fansen. Som salige platedirektør Audun Tylden ville sagt: Saker!


Gangar tar’n helt ut

(28.04.26) Norsk folkemusikk og virkelig tung rock. Gangar har funnet resepten.


Kreator + Nails, Exodus & Carcass

(26.04.26) Det er sol, varmt og kjennes nesten som sommer, men denne kvelden vil bare bli hetere og hetere. Med Nails, Exodus, Carcass og Kreator som kveldens underholdning vet vi alle at håret vil bli klistret fast i nakken. Helt ærlig så har jeg hørt om bandene, men ikke hørt på dem. Her går vi inn med et åpent sinn og regner med at spillelisten vil bli noe lenger etterpå.


Disig gitarambient med Joanne Robertson

(26.04.26) Stemningsfull, disig og sart eterisk vokal i fragmentariske lydbilder. Det ble pur skjønnhet i nesten en time da Joanne Robertson inntok det ferske spillestedet Trekanten i Oslo.