Drøm deg bort med Veslemøy Narvesen

Melodilinjene er vakre og lette, likevel er lydbildet enormt. Tekstene er dypt personlige, og stemmen hennes er vidunderlig behagelig.


Ute er det kaldt, inne er det litt mindre kaldt, det er hvitt og det uler rundt husveggen idet jeg setter Veslemøy Narvesens andre skive på spilleren og neimen om det ikke passer perfekt til en halvsur vinterdag! Like umulig, mystisk florlett som «Reinkalvria» som Julie Alapnes ga ut i fjor.

Det er noe veldig eterisk med denne skiva. Den glir veldig lett forbi, flagrende som Kate Bush, vakkert som Enya, med intensiteten til Suzanne Vega og attituden til Alanis Morissette. Med et lite forbehold om at jeg ikke har hørt på Enya siden «Watermark» (1988), så er det mulig minnet er bedre enn skiva faktisk var. Hører jeg impulser fra «Heroes» der også? Kan hende er det fordi jeg har gravd dypt i diskografien til Bowie den siste uka. Gitarklimpringen på «Past Of Our Lives» forekommer meg også kjent, uten at jeg greier sette navn på hvem.

At denne skiva er bra, er det derimot ingen tvil om. Melodilinjene er vakre og lette, likevel er lydbildet enormt. Tekstene er dypt personlige, og stemmen hennes er vidunderlig behagelig. Ingen låter er like selv om den røde tråden er der. Progpop med en solid dæsj strykere, kan det egentlig bli bedre?

Veslemøy Narvesen er multiinstrumentalist og spiller i en håndfull band, stort sett trommer. På «Letting All Light Through» spiller hun også piano, keyboard og vokal. Kanskje andre instrumenter også? Håkon Brunborg bidrar med gitar, synth og annet, i tillegg til Nicolas Leirtrø (kontrabass, barytongitar), Ingrid Margitte Narvesen og Bethany Forseth Reichberg (vokal), Sondre Moshagen (synthesizer), Ketija Ringa Karahona (fløyte) og Oda Holt Günther (fiolin).

Jeg hører ei låt og tenker «dette er den beste på skiva!» og så kommer neste. Jeg tror kanskje ikke jeg greier å bestemme én favorittlåt her. Sikkert er det at melodiene er tidløse, treffsikre og deilige. Dette er ei skive du kan drømme deg bort i.

Sleppefest skjer på Parkteatret på fredag, både for ung (Yngling, med fri aldersgrense) og så en konsert på kvelden for oss gamle. Så vet du hva du skal gjøre i morgen om du ikke har annet fore!

Og skiva blir også tilgjengelig fredag, så kan du kose deg med den mens vinteren rusker rundt hushjørnene. Gled deg!

Låtliste: Prelude // Mad Lovers // Forgive And Forget // Adore // Thread // Hold Me Closer // Rules // Interlude // Treat Us Kinder // Past Of Our Lives // Letting All Light Through // Epilogue


Del på Facebook | Del på Bluesky

Veslemøy Narvesen, altså!

(21.01.26) For en kveld - med et stort band der alle spiller minst to instrumenter hver!


Hardrock og puddelpowermetall

(18.10.26) Hjelpes, tenkte jeg, detta låt rimelig garasjeband. Som i band som smeller på garasjeporter. Heldigvis tok det ikke lang tid før jeg kom frem til at det nok skyldtes elendig miksing av trommene, som ble underbygget av en lengre trommesoundcheck mellom banda.


Imponerende, Avkrvst

(17.10.26) Smått amputert konsert for vårt vedkommende, men vi fikk med oss mer enn nok til å skjønne at Avkrvst er et band å holde et våkent øye med.


To himmelske kvelder med New Model Army

(16.10.26) Om låtlista fredag var bra, og full av hitsa deres, var den på lørdag spektakulær. To timer i himmelen, selv om vi er i djevelens røv.


Anita Skorgan snakker rett fra levra

(15.10.26) En vakker selvbiografi. Ei bok du blir glad av å lese, ei bok du blir lei deg av å lese. Og ikke minst – ei bok du blir tankefull av å lese.


Digg fredagsdisco på Park!

(14.10.26) Det er ikke mye å utsette på Ora the Molecule. Oslojenta som har jobbet med «de fleste» og serverer smektende 70- og 80-tallsrytmer med Chic-aktig funkbass, Madonna, ABBA og Moroder i miksen.


Neil Young glitrer på sitt 50. studioalbum

(14.10.26) Han har runda 80, men pøser ut gammelt og nytt stoff i et tempo som kunne ta pusten av en konfirmant. «Second Song» er noe av det aller beste han har gitt ut på denne sida av årtusenskiftet.