Drøm deg bort med Veslemøy Narvesen

Melodilinjene er vakre og lette, likevel er lydbildet enormt. Tekstene er dypt personlige, og stemmen hennes er vidunderlig behagelig.


Ute er det kaldt, inne er det litt mindre kaldt, det er hvitt og det uler rundt husveggen idet jeg setter Veslemøy Narvesens andre skive på spilleren og neimen om det ikke passer perfekt til en halvsur vinterdag! Like umulig, mystisk florlett som «Reinkalvria» som Julie Alapnes ga ut i fjor.

Det er noe veldig eterisk med denne skiva. Den glir veldig lett forbi, flagrende som Kate Bush, vakkert som Enya, med intensiteten til Suzanne Vega og attituden til Alanis Morissette. Med et lite forbehold om at jeg ikke har hørt på Enya siden «Watermark» (1988), så er det mulig minnet er bedre enn skiva faktisk var. Hører jeg impulser fra «Heroes» der også? Kan hende er det fordi jeg har gravd dypt i diskografien til Bowie den siste uka. Gitarklimpringen på «Past Of Our Lives» forekommer meg også kjent, uten at jeg greier sette navn på hvem.

At denne skiva er bra, er det derimot ingen tvil om. Melodilinjene er vakre og lette, likevel er lydbildet enormt. Tekstene er dypt personlige, og stemmen hennes er vidunderlig behagelig. Ingen låter er like selv om den røde tråden er der. Progpop med en solid dæsj strykere, kan det egentlig bli bedre?

Veslemøy Narvesen er multiinstrumentalist og spiller i en håndfull band, stort sett trommer. På «Letting All Light Through» spiller hun også piano, keyboard og vokal. Kanskje andre instrumenter også? Håkon Brunborg bidrar med gitar, synth og annet, i tillegg til Nicolas Leirtrø (kontrabass, barytongitar), Ingrid Margitte Narvesen og Bethany Forseth Reichberg (vokal), Sondre Moshagen (synthesizer), Ketija Ringa Karahona (fløyte) og Oda Holt Günther (fiolin).

Jeg hører ei låt og tenker «dette er den beste på skiva!» og så kommer neste. Jeg tror kanskje ikke jeg greier å bestemme én favorittlåt her. Sikkert er det at melodiene er tidløse, treffsikre og deilige. Dette er ei skive du kan drømme deg bort i.

Sleppefest skjer på Parkteatret på fredag, både for ung (Yngling, med fri aldersgrense) og så en konsert på kvelden for oss gamle. Så vet du hva du skal gjøre i morgen om du ikke har annet fore!

Og skiva blir også tilgjengelig fredag, så kan du kose deg med den mens vinteren rusker rundt hushjørnene. Gled deg!

Låtliste: Prelude // Mad Lovers // Forgive And Forget // Adore // Thread // Hold Me Closer // Rules // Interlude // Treat Us Kinder // Past Of Our Lives // Letting All Light Through // Epilogue


Del på Facebook | Del på Bluesky

Drøm deg bort med Veslemøy Narvesen

(15.01.26) Melodilinjene er vakre og lette, likevel er lydbildet enormt. Tekstene er dypt personlige, og stemmen hennes er vidunderlig behagelig.


Sviir - en sann svir!

(14.01.26) Et adrenalinskudd? Ja, helt opplagt. Sviir spiller seg rett inn i toppsjiktet i norsk rock.


Sondre Lerche - pop-maestro

(13.01.26) Han har sikkert hørt det før, men det er helt sant. Sondre Lerche er lyden av The Beatles i et annet sekel.


Bruno Mars på autopilot, men dette kan han!

(12.01.26) Bruno Mars er kjent for å bevege seg uanstrengt mellom sjangre og tiår, og med den nye låten «I Just Might» plasserer han seg igjen trygt i et landskap av funk, disco og solfylt pop.


Stjerne i "Stranger Things" - og i Djo

(12.01.26) Du kjenner ham som Steve Harrington i "Stranger Things". Joe Keery er også en habil musiker.


We are The Goon Squad ... og som de kom!

(11.01.26) Årets første konsert for min del, og standard er satt. En feiring av David Bowie. Jeg håper at det blir på Rockefeller neste år!