Gangar tar’n helt ut

Norsk folkemusikk og virkelig tung rock. Gangar har funnet resepten.


Musikk i denne sjangeren betegnes nærmest som noe eksotisk,italic: norsk eksotisk - og like ofte som noe veldig nytt. Men sånn er det jo ikke. Folque blanda rock og norsk folkemusikk i skjønn forening så tidlig som på ’70-tallet, og mange husker Sigbjørn Bernhoft Osa i samspill med bergensbandet Saft i Holmenkollen – som vel igjen burde settes i stand som den virkelig store konsertarenaen i hovedstaden?

Likevel har denne tradisjonen kanskje aldri stått sterkere enn akkurat nå. Pumpegris, Valkyrien Allstars - og i noe mykere form, Sigrid Moldestad.

Er det likevel Gangar som tar’n lengst ut? Jeg tror det må være mulig å si det. Her er innslag av virkelig tung metall – og lytter du nøye, kan du høre soundet av King Crimson!

Gangar debuterte med «Stubb» i 2023, og har siden den gang opparbeida seg ry som et forrykende live-band. Sin hundrede konsert gjorde de faktisk på Peter Gabriels WOMAD-festival i 2024.

Gangar er i bunn og grunn et tradisjonelt tungrockband, om enn med en noe alternativ besetning. Richard Marx (gitar), Jonas Thrana Jensen (bass), Henrik Dullum (trommer), Mathias Truell Thedens (hardingfele), Oskar Goedvriend Lindeberget (saksofon).

De bygger riff på riff, det kan være bassdrevet og det kan være gitardrevet, med hardingfela på topp. Og taktartene er ofte odde, slik norsk folkemusikk jo er kjent for. Vi gjør det bare på en litt annen måte enn de gjør i Bulgaria.

De har med seg flust av gjester. Vokalistene Bare Egil, Tuva Syvertsen, Synnøve Brøndbo Plassen, Martin Steinum Brun. Jazz/folk-veteranen Karl Seglem har tatt med seg bukkehornet i studio, mens Ingrid Lingaas Fossum og Erlend Viken bidrar på henholdvis langeleik og oktavfele.

Men det er hele tida bandet som står midt i det eksplosive lydbildet. Gangar sparker i fra så det holder! Det må være en glipp at de ikke er booka til Tons of Rock – i hvert fall til avdelinga i Jotunheimen!


Del på Facebook | Del på Bluesky

Olivia Rodrigo feat. Robert Smith

(18.06.26) Pur pop. Fullstendig uten andre hensikter enn å underholde. Gjør det noe?


Kraftskive fra Evanescence

(17.06.26) Og dævven, om ikke ei anti-Trumpsk skive fra et powerpopband skulle bli så suverent bra. Tenke seg til at noe så positivt skulle komme ut av den oransje goblinen.


Energisk fusjon av synthpop og oi

(17.06.26) Gjengvokal, synthpop og oi i skjønn forening splittet hardcore- og punkpublikummet timer før Norge slo Irak da Edmonton, Canadas Home Front gjestet Norge for aller første gang. Enten sang man med og digget vilt eller så gikk man etter en stund da man opplevde det hele for generisk. Energisk var det i hvert fall - og hardt og skjærende.


Sjitkult med Dogstar

(14.06.26) Dette er ikke et band som speller for å tjene store summer eller bli superstjerner, jeg kan se for meg at de jammer i en halvåpen garasje mens de skravler om løst og fast, som på film.


Bildespesial: Piknik i Parken, 2026

(14.06.26) Sommer i Oslo, midt i juni? Ikke akkurat. Piknik i Parken ble likevel et meget vellykka arrangement, som vanlig. Og vi har de beste bildene, som vanlig.


Ypperlig, Death Cab For Cutie

(13.06.26) Du skal leite lenge for å finne bedre indie-pop/rock.