Julie Alapnes - en skjult diamant

Den beste grunnen til å bli på amerikanske SoMe er at jeg får så mye bra musikktips der. I går tenkte jeg i mitt stille sinn at nå trenger jeg noe ny musikk – og da bare raste det inn tilfeldige poster om nye skiver. Algoritmene funker tydeligvis. En av postene var fra Julie som var lykkelig fordi nye skiva var ute og folk likte den.


Viktig å sjekke ut hva facebookvenner lager. Nå skal det sies at jeg ikke er spesielt glad i verken felegnikk eller uendelige instrumentaler. Heldigvis får du ikke servert det på «Reinkalvria». Derimot er den fylt med florlett musikk, fra første til siste strofe.

Og jeg var hekta fra andre strofe. Når skiva heter «Reinkalvria», man finner ut at Julie er fra Tromsø og flere titler er på norsk og samisk, er det lov å gjette veldig feil på genre. Rett nok åpner den med ti sekunder fele, så kommer gitarene og bassen og der tok jeg visst også helt feil. Bandet til Julie består av Petter Carlsen (barytongitar og vokal), Aleksander Kostopoulos (trommer og perkusjon) og Halvard Rundberg (trøorgel, gitarer, vokal). Barytongitar, altså, aldri hørt om før men dette er dagen for helt nye opplevelser!

«Reinkalvria» er den tredje soloskiva fra tromsøværingen. Ho skriver sjøl at «Musikken kommer fra bunnen av hjerterota, der det finnes både kjærlighet, tvil, håp, fortvilelse, lys og mørke. Disse bestanddelene blir utforsket i tekstene som begynte å komme til meg etter ei oppvåkning i 2022.» Jeg skulle egentlig veldig gjerne postet hele beskrivelsen, for den er så vakker og gjenkjennende.

Visstnok er det noen såkalte instrumentaler på skiva. Det merkes ikke, for stemmen til fela til Julie synger like vakkert som hun gjør sjøl. Elle Márjá Eira har oversatt to vers av «Uendelig/Agálaš» til samisk, og har bidratt med en helt unik joik som er helt perfekt.

Dette er ingen skive som kan settes i noen enkel bås, annet enn at jeg mistenker at den vil være en sterk kandidat til «Topp ti»-lista mi i desember. Selv de mer rocka låtene er florlette. Hvordan går det an? Jeg hadde den på repeat i skauen i dag, og det var så perfekt musikk til en våryr skau! Jeg pleier gå i takt med musikken jeg har på øret. At jeg i dag har knust tidligere rekorder på skautur, med en snitthastighet på 4,63 km/t og steglengde på 73 cm, er nesten smått utrolig.

«Spill høyt!» avslutter hun presseskrivet med, og jeg er helt enig! Her er så mange genre som er sømløst blandet sammen i en herlig blanding, og det er bare så vakkert.

Julie Alapnes er rett og slett en litt skjult diamant i norsk musikk, og her skinner hun. Jeg gleder meg som en unge til neste skive. Og selv om det hadde vært moro å dra til Shetland for å oppleve henne live, så håper jeg det blir en konsert i Norge snart!

Låtliste: Alappen / Stolegáisi // Kokong // Uendelig / Agálaš (Feat. Elle Márjá Eira) // Vårvendt // Stille storm // Reinkalvria // Høye Skuldra // Ballast // Overblikk // Stødig // Gazas håp


Del på Facebook | Del på Bluesky

Åpen øving med Neubauten

(03.04.26) 25. april 2025 kom beskjeden mange fryktet: Alexander Hacke trakk seg fra Einsturzende Neubauten. For mange uoverkommelige uenigheter på personlige og profesjonelle nivåer, skrev han selv om årsaken. Hacke har tross alt vært bandets musikalske leder i flere tiår, hvordan skulle dette gå?


Fin dokumentar om Red Hot Chili Peppers

(02.04.26) En glødende, men sår dokumentar om Red Hot Chili Peppers' fødsel. "The Rise of the Red Hot Chili Peppers: Our Brother, Hillel" gir et intenst og levende innblikk i hvordan et av rockens mest særpregede band oppsto.


Raye sprenger glasstaket

(01.04.26) Om Rosalia var en overraskende opptur i fjor, er Raye årets Space-X-modell. Dette er nesten ubegripelig bra.


Bliss Quintet imponerer

(30.03.26) De er i ferd med å spille seg inn i elitedivisjonen. Bliss Quintet er ute med sitt fjerde album.


Brukspoeten Stalsberg

(29.03.26) Jeg veit om noen som ikke vil kalle dette kunst – ja, jeg tror jeg kjenner noen som mener denne samlinga tekster ikke en gang kan kalles poesi/lyrikk/dikt. Men det går ei klar linje fra Jan Erik Vold til Tom Stalsberg. Moderne, folkelige diktere, som gjerne har det med å falle på folkets lepper.


Og kråka sier kra-kra!

(29.03.26) De er så gode, at jeg på hvilket som helst nachspiel vil være villig til å utrope dem til verdens beste band!