Julie Alapnes - en skjult diamant

Den beste grunnen til å bli på amerikanske SoMe er at jeg får så mye bra musikktips der. I går tenkte jeg i mitt stille sinn at nå trenger jeg noe ny musikk – og da bare raste det inn tilfeldige poster om nye skiver. Algoritmene funker tydeligvis. En av postene var fra Julie som var lykkelig fordi nye skiva var ute og folk likte den.


Viktig å sjekke ut hva facebookvenner lager. Nå skal det sies at jeg ikke er spesielt glad i verken felegnikk eller uendelige instrumentaler. Heldigvis får du ikke servert det på «Reinkalvria». Derimot er den fylt med florlett musikk, fra første til siste strofe.

Og jeg var hekta fra andre strofe. Når skiva heter «Reinkalvria», man finner ut at Julie er fra Tromsø og flere titler er på norsk og samisk, er det lov å gjette veldig feil på genre. Rett nok åpner den med ti sekunder fele, så kommer gitarene og bassen og der tok jeg visst også helt feil. Bandet til Julie består av Petter Carlsen (barytongitar og vokal), Aleksander Kostopoulos (trommer og perkusjon) og Halvard Rundberg (trøorgel, gitarer, vokal). Barytongitar, altså, aldri hørt om før men dette er dagen for helt nye opplevelser!

«Reinkalvria» er den tredje soloskiva fra tromsøværingen. Ho skriver sjøl at «Musikken kommer fra bunnen av hjerterota, der det finnes både kjærlighet, tvil, håp, fortvilelse, lys og mørke. Disse bestanddelene blir utforsket i tekstene som begynte å komme til meg etter ei oppvåkning i 2022.» Jeg skulle egentlig veldig gjerne postet hele beskrivelsen, for den er så vakker og gjenkjennende.

Visstnok er det noen såkalte instrumentaler på skiva. Det merkes ikke, for stemmen til fela til Julie synger like vakkert som hun gjør sjøl. Elle Márjá Eira har oversatt to vers av «Uendelig/Agálaš» til samisk, og har bidratt med en helt unik joik som er helt perfekt.

Dette er ingen skive som kan settes i noen enkel bås, annet enn at jeg mistenker at den vil være en sterk kandidat til «Topp ti»-lista mi i desember. Selv de mer rocka låtene er florlette. Hvordan går det an? Jeg hadde den på repeat i skauen i dag, og det var så perfekt musikk til en våryr skau! Jeg pleier gå i takt med musikken jeg har på øret. At jeg i dag har knust tidligere rekorder på skautur, med en snitthastighet på 4,63 km/t og steglengde på 73 cm, er nesten smått utrolig.

«Spill høyt!» avslutter hun presseskrivet med, og jeg er helt enig! Her er så mange genre som er sømløst blandet sammen i en herlig blanding, og det er bare så vakkert.

Julie Alapnes er rett og slett en litt skjult diamant i norsk musikk, og her skinner hun. Jeg gleder meg som en unge til neste skive. Og selv om det hadde vært moro å dra til Shetland for å oppleve henne live, så håper jeg det blir en konsert i Norge snart!

Låtliste: Alappen / Stolegáisi // Kokong // Uendelig / Agálaš (Feat. Elle Márjá Eira) // Vårvendt // Stille storm // Reinkalvria // Høye Skuldra // Ballast // Overblikk // Stødig // Gazas håp


Del på Facebook | Del på Bluesky

Ida Maria: FUCK YOUR SMOOTHIE!

(26.09.25) Genre er uansett overflødig når det gjelder Ida Maria. Musikken hennes er energisk, provoserende, behagelig, underholdende.


Elektronisk støy og skjønnhet fra Melt Motif

(25.09.25) Melt Motif, lokalisert i Bergen og São Paulo, Brasil, er ute med sitt tredje studioalbum, «Feeding the Error». Det leveres et mørkt og stemningsfullt album der minimalistiske melodier og industrielle element smelter sammen til en intens og hypnotisk lytteropplevelse.


Mimi Webb - vokser ved hver gjennomlytting

(24.09.25) Så kom den endelig - den vriene andreskiva til Mimi Webb, som har rukket å bli 25 år gammel siden sist. «Jeg hadde ei ferdig skive klar, men orket ikke tanken på å fremføre de låtene live i to år, så jeg begynte på nytt» - lettere parafrasert fra min side, men uttalelsen er god.


Hurra for Malin Pettersen!

(23.09.25) Malin Pettersen tar rennafart, og passerer portene mellom forskjellige popmusikalske uttrykk i super-G-tempo. Fenomenalt, Malin!


The Rasmus - genial poprockmetall

(22.09.25) The Rasmus vender alt i den store, varme jerngryta. Og når popen skinner gjennom litt tyngre metall, da blir jeg grådig glad!


Beste NIN-skive på atten år

(21.09.25) Tidvis så klassisk Nine Inch Nails at jeg må klype meg i armen. Jeg er allerede småforelsket igjen.