Hvilket album fra Suzanne Vega!

Mye mystisk skal skje de neste ukene om ikke dette albumet vil ligge på min Topp 10 for 2025. For en låtskriver Suzanne Vega er! Og for en formidler hun er!


Hun debuterte med et selvtitulert album 1. mai 1985. «Flying with Angels» er hennes 10. studioalbum, det første på et tiår. Hun har sannelig brukt tida godt.

Plata har ligget og ulmet i underbevisstheten lenge hos meg; albumet ble sluppet 2. mai i år. Jeg tok for alvor fatt i det da en live-innspilling plutselig droppa inn i min strømmetjeneste. «Scattering Like Light (Live San Francisco ’87)» er ingen offisiell utgivelse, men burde vært det.

Konserten fant sted rett etter utgivelsen av fantastiske «Solitude Standing». I San Franciso gjør hun selvfølgelig «Tom’s Diner» og «Luka» - hver gang jeg hører den, tenker jeg at dette må da være den aller fineste popsangen som er skrevet? Hun henter «Marlene on the Wall» fra debuten, og gir publikum en fenomenal versjon av «Left of Center», låta hun leverte som lydspor til «Pretty in Pink» i 1986.

Men til dagsorden. «Flying with Angels» er proppfull av låter i landskapet viser, pop, folk. Noen er passelig rocka, hvilket sømmer seg når «Lucinda» handler om Lucinda Williams – «Dusty Springfield of the South». Eller hør på "Rats", da:

I åpningskuttet «Speaker’s Corner» synger hun ut om ytringsfrihet, eller en stadig tiltakende mangel på sådan. Suzanne Vega er bekymra - “we’re living in a state of permanent emergency”.

Det er ikke vanskelig å tenke seg at det fins en link mellom Suzanne Vega og Bob Dylan, og her slår slektskapet ut i full blomst. «Chambermaid» er det feminine svaret på Dylans «I Want You» (fra «Blonde on Blonde», 1966).

«Last Train from Mariupol» er en sang om følelsen av å bli omringa, invadert, okkupert. Skjebner i den ukrainske storbyen Mariupol. Datteren Ruby Froom legger fin bakgrunnsvokal

«Love Thief» er vel nærmest r&b/soul? Det hele fader ut til tonene av "Galway", en spretten vals i 6/8-takt. Praktfullt.

Bandet er stødigheten sjøl – Jeff Hill (bass), Aaron Johnston (trommer), Gerry Leonard (gitar og produsent). Med Suzanne Vega som sjef er de ansvarlig for et av årets definitive blinkskudd.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Bånn pinne med Clutch

(01.12.25) Handlekraftig musikalitet karakteriserte den nesten halvannen time lange konserten med Germantown, Maryland-bandet Clutch. Rungende, voldsom energisk blues-derivert tung rock strømmet ut med overbevisende kraft mens den svært karismatiske vokalisten Neil Fallon dirigerte publikum med like kommanderende sikkerhet. Muskuløs, maskulin stoner-rock med et herlig groove.


Jonas Fjeld setter fra seg bagen

(01.12.25) Dammen-folket kan ikke få nok av sin trubadur. Nå blir det ekstrakonsert på Bragenes torg, dagen før den siste - og største - konserten han noen gang har gjort som turnerende musiker.


Funk til du dør!

(01.12.25) Om du ikke visste bedre, kunne du tro du var invitert på en jam i Prince-fabrikken. The Bump Squad er funk, og atter funk. Men The Bump Squad er et heilnorsk orkester!


GrowN - og Purple og Marillion

(29.11.25) Vi ønsker mer aktivitet framover, både på scene og i studio.


Finland har så mye mer enn bare tusen sjøer!

(26.11.25) Fra ren dødmetall til mer gothdeathdoom og videre i retning av synthproggothdeathdoom og forbi ...


Ren konsertmagi, Dirty Loops

(26.11.25) Noen konserter treffer deg i mellomgulvet. Andre treffer deg rett i hjernen og rister rundt på alt du trodde du visste om popmusikk. Dirty Loops på Byscenen gjorde begge deler, med et smil, et glimt i øyet og en musikalitet som får vanlig dødelige musikere til å vurdere ny karriereplan.