Hvilket album fra Suzanne Vega!

Mye mystisk skal skje de neste ukene om ikke dette albumet vil ligge på min Topp 10 for 2025. For en låtskriver Suzanne Vega er! Og for en formidler hun er!


Hun debuterte med et selvtitulert album 1. mai 1985. «Flying with Angels» er hennes 10. studioalbum, det første på et tiår. Hun har sannelig brukt tida godt.

Plata har ligget og ulmet i underbevisstheten lenge hos meg; albumet ble sluppet 2. mai i år. Jeg tok for alvor fatt i det da en live-innspilling plutselig droppa inn i min strømmetjeneste. «Scattering Like Light (Live San Francisco ’87)» er ingen offisiell utgivelse, men burde vært det.

Konserten fant sted rett etter utgivelsen av fantastiske «Solitude Standing». I San Franciso gjør hun selvfølgelig «Tom’s Diner» og «Luka» - hver gang jeg hører den, tenker jeg at dette må da være den aller fineste popsangen som er skrevet? Hun henter «Marlene on the Wall» fra debuten, og gir publikum en fenomenal versjon av «Left of Center», låta hun leverte som lydspor til «Pretty in Pink» i 1986.

Men til dagsorden. «Flying with Angels» er proppfull av låter i landskapet viser, pop, folk. Noen er passelig rocka, hvilket sømmer seg når «Lucinda» handler om Lucinda Williams – «Dusty Springfield of the South». Eller hør på "Rats", da:

I åpningskuttet «Speaker’s Corner» synger hun ut om ytringsfrihet, eller en stadig tiltakende mangel på sådan. Suzanne Vega er bekymra - “we’re living in a state of permanent emergency”.

Det er ikke vanskelig å tenke seg at det fins en link mellom Suzanne Vega og Bob Dylan, og her slår slektskapet ut i full blomst. «Chambermaid» er det feminine svaret på Dylans «I Want You» (fra «Blonde on Blonde», 1966).

«Last Train from Mariupol» er en sang om følelsen av å bli omringa, invadert, okkupert. Skjebner i den ukrainske storbyen Mariupol. Datteren Ruby Froom legger fin bakgrunnsvokal

«Love Thief» er vel nærmest r&b/soul? Det hele fader ut til tonene av "Galway", en spretten vals i 6/8-takt. Praktfullt.

Bandet er stødigheten sjøl – Jeff Hill (bass), Aaron Johnston (trommer), Gerry Leonard (gitar og produsent). Med Suzanne Vega som sjef er de ansvarlig for et av årets definitive blinkskudd.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Rusk i Turbo'n

(02.05.26) Det er blitt noen år siden sist jeg så Turbonegro live, og var nysgjerrig på om jeg husket hvordan bandet fungerte live med «han nye» vokalisten (2011/Tony S). Så da var det bare å spenne på seg Conversene, den svarte dongerijakka — nei, ikke båthatt — og sette kursen mot Rockefeller for å sjekke tilstanden på Turbo anno 2026.


Musikalsk manifestasjon fra Thåström

(02.05.26) Thåström har siden slutten av 70-tallet levert musikk som treffer og berører langt inn i sjelen. Det meste han gjør for tiden er av ypperste klasse, enten det er på plate eller på en scene. Det er magisk. Det er ren nytelse. For å tilfredsstille suget etter nytt materiale slipper Thåström et dobbelt live album fra turnéene i perioden 2022 – 2025.


Hvor gode er ikke Foo Fighters!

(30.04.26) En gave til fansen. Som salige platedirektør Audun Tylden ville sagt: Saker!


Gangar tar’n helt ut

(28.04.26) Norsk folkemusikk og virkelig tung rock. Gangar har funnet resepten.


Kreator + Nails, Exodus & Carcass

(26.04.26) Det er sol, varmt og kjennes nesten som sommer, men denne kvelden vil bare bli hetere og hetere. Med Nails, Exodus, Carcass og Kreator som kveldens underholdning vet vi alle at håret vil bli klistret fast i nakken. Helt ærlig så har jeg hørt om bandene, men ikke hørt på dem. Her går vi inn med et åpent sinn og regner med at spillelisten vil bli noe lenger etterpå.


Disig gitarambient med Joanne Robertson

(26.04.26) Stemningsfull, disig og sart eterisk vokal i fragmentariske lydbilder. Det ble pur skjønnhet i nesten en time da Joanne Robertson inntok det ferske spillestedet Trekanten i Oslo.