Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner

Veslemøy Narvesen, altså!

For en kveld - med et stort band der alle spiller minst to instrumenter hver!


Veslemøy Narvesen / Parkteatret / 16.01.26


Parkteatret er utsolgt denne kvelden. «Jeg kjenner alle som er i salen, jo!» kommer det fra Veslemøy Narvesen - som om hun nesten ikke forventer at andre ville komme og høre henne. Eller, henne og bandet. Scenen er full av instrumenter, både kontrabass og cello, saksofon og ei harpe! – og trommesettet til Veslemøy, da, som står ytterst til venstre på scenen. Stage left, altså, sirkushesten lukter fortsatt sagmuggen når hu er på konsert.

Bare så det er sagt: Jeg kjenner ikke Veslemøy. Jeg er der fordi jeg ble blåst av banen av «Letting All Light Through», omtrent som første gang jeg hørte «Reinkalvria» i fjor. At jeg synes det er mer bra norsk rock nå enn på fryktelig lenge bør være velkjent, men disse unge kvinnene som spiller helt hinsides vakker musikk som er litt i ytterkant av hva jeg normalt hører på? Hvilken fantastisk tid å få lov til å være musikkanmelder!

Noen musikere får selve spillingen til å se ut som kunst. Ikke bare lager de vakre lyder, men jeg blir helt hypnotisert av å se fingerferdighetene til enkelte. Jeg er veldig glad i trommedrevet musikk, men det å se Veslemøy Narvesen spille – det er noe helt eget. Hun gjør det så lekende lett, så vakkert, det er som silke, og det låter helt overjordisk vakkert.

Med seg på scenen har hun gode venner som Nicolas Leirtrø (baryton, kontrabass), Oliver Skou-Due (piano, vokal), Håkon Brunborg (pedalsteel, gitar, fiolin/bratsj, synth, vokal), Anna Ueland (synther), Bethany Reichberg (vokal, effekter, perkusjon), Zakarias Meyer (saksofon, perkusjon), Sunniva Shaw (cello), Sidsel Walstad (harpe) og Margitte Narvesen (gjestevokal på «Hold Me Closer»). «Kriteriet for å være med i bandet er at du spiller minst to instrumenter», og det høres. Spilleglede er én ting, men her er det så mye dyktighet og talent at jeg bare nyter.

«D’ær helt rått!» Ja, det er det, selv om Veslemøy og jeg nok mener to vidt forskjellige ting. Hun over responsen og det stappfulle lokalet, jeg over hvilken kremkveld dette er. Vi får servert en salig blanding av nytt og gammelt, og alt er like bra.

Veslemøy Narvesen, altså. Neste gang hu skal ha konsert bør du få det med deg. Jeg skal hvertfall det!

Låtliste:  Treat Us Kinder (med Intro) // Andre Rom (med Intro/ta meg forbi) // Time and Time Again // Forgive and Forget // Hold Me Closer // Body and Soul  // Sink // «La sorse» (harpestykke) //   Letting All Light Through // Rules // Adore // Ære (harpestykke m/band) // Mad Lovers // Dopamine Detox


Del på Facebook | Del på Bluesky

Drøm deg bort med Veslemøy Narvesen

(15.01.26) Melodilinjene er vakre og lette, likevel er lydbildet enormt. Tekstene er dypt personlige, og stemmen hennes er vidunderlig behagelig.


Hardrock og puddelpowermetall

(18.10.26) Hjelpes, tenkte jeg, detta låt rimelig garasjeband. Som i band som smeller på garasjeporter. Heldigvis tok det ikke lang tid før jeg kom frem til at det nok skyldtes elendig miksing av trommene, som ble underbygget av en lengre trommesoundcheck mellom banda.


Imponerende, Avkrvst

(17.10.26) Smått amputert konsert for vårt vedkommende, men vi fikk med oss mer enn nok til å skjønne at Avkrvst er et band å holde et våkent øye med.


To himmelske kvelder med New Model Army

(16.10.26) Om låtlista fredag var bra, og full av hitsa deres, var den på lørdag spektakulær. To timer i himmelen, selv om vi er i djevelens røv.


Anita Skorgan snakker rett fra levra

(15.10.26) En vakker selvbiografi. Ei bok du blir glad av å lese, ei bok du blir lei deg av å lese. Og ikke minst – ei bok du blir tankefull av å lese.


Digg fredagsdisco på Park!

(14.10.26) Det er ikke mye å utsette på Ora the Molecule. Oslojenta som har jobbet med «de fleste» og serverer smektende 70- og 80-tallsrytmer med Chic-aktig funkbass, Madonna, ABBA og Moroder i miksen.


Neil Young glitrer på sitt 50. studioalbum

(14.10.26) Han har runda 80, men pøser ut gammelt og nytt stoff i et tempo som kunne ta pusten av en konfirmant. «Second Song» er noe av det aller beste han har gitt ut på denne sida av årtusenskiftet.