Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner

Veslemøy Narvesen, altså!

For en kveld - med et stort band der alle spiller minst to instrumenter hver!


Veslemøy Narvesen / Parkteatret / 16.01.26


Parkteatret er utsolgt denne kvelden. «Jeg kjenner alle som er i salen, jo!» kommer det fra Veslemøy Narvesen - som om hun nesten ikke forventer at andre ville komme og høre henne. Eller, henne og bandet. Scenen er full av instrumenter, både kontrabass og cello, saksofon og ei harpe! – og trommesettet til Veslemøy, da, som står ytterst til venstre på scenen. Stage left, altså, sirkushesten lukter fortsatt sagmuggen når hu er på konsert.

Bare så det er sagt: Jeg kjenner ikke Veslemøy. Jeg er der fordi jeg ble blåst av banen av «Letting All Light Through», omtrent som første gang jeg hørte «Reinkalvria» i fjor. At jeg synes det er mer bra norsk rock nå enn på fryktelig lenge bør være velkjent, men disse unge kvinnene som spiller helt hinsides vakker musikk som er litt i ytterkant av hva jeg normalt hører på? Hvilken fantastisk tid å få lov til å være musikkanmelder!

Noen musikere får selve spillingen til å se ut som kunst. Ikke bare lager de vakre lyder, men jeg blir helt hypnotisert av å se fingerferdighetene til enkelte. Jeg er veldig glad i trommedrevet musikk, men det å se Veslemøy Narvesen spille – det er noe helt eget. Hun gjør det så lekende lett, så vakkert, det er som silke, og det låter helt overjordisk vakkert.

Med seg på scenen har hun gode venner som Nicolas Leirtrø (baryton, kontrabass), Oliver Skou-Due (piano, vokal), Håkon Brunborg (pedalsteel, gitar, fiolin/bratsj, synth, vokal), Anna Ueland (synther), Bethany Reichberg (vokal, effekter, perkusjon), Zakarias Meyer (saksofon, perkusjon), Sunniva Shaw (cello), Sidsel Walstad (harpe) og Margitte Narvesen (gjestevokal på «Hold Me Closer»). «Kriteriet for å være med i bandet er at du spiller minst to instrumenter», og det høres. Spilleglede er én ting, men her er det så mye dyktighet og talent at jeg bare nyter.

«D’ær helt rått!» Ja, det er det, selv om Veslemøy og jeg nok mener to vidt forskjellige ting. Hun over responsen og det stappfulle lokalet, jeg over hvilken kremkveld dette er. Vi får servert en salig blanding av nytt og gammelt, og alt er like bra.

Veslemøy Narvesen, altså. Neste gang hu skal ha konsert bør du få det med deg. Jeg skal hvertfall det!

Låtliste:  Treat Us Kinder (med Intro) // Andre Rom (med Intro/ta meg forbi) // Time and Time Again // Forgive and Forget // Hold Me Closer // Body and Soul  // Sink // «La sorse» (harpestykke) //   Letting All Light Through // Rules // Adore // Ære (harpestykke m/band) // Mad Lovers // Dopamine Detox


Del på Facebook | Del på Bluesky

Drøm deg bort med Veslemøy Narvesen

(15.01.26) Melodilinjene er vakre og lette, likevel er lydbildet enormt. Tekstene er dypt personlige, og stemmen hennes er vidunderlig behagelig.


Kunne et besøk på Sorgenfri Inn friste?

(22.01.26) "Jeg var omringet av Chanel, Dior og Gucci, og tenkte at i verste fall hadde jeg kastet bort en kveld for å få en brus og deilig kino-popkorn." Men hva fikk Siri Bjoner se?


Veslemøy Narvesen, altså!

(21.01.26) For en kveld - med et stort band der alle spiller minst to instrumenter hver!


Robbie Williams på rockern

(20.01.26) Tittelen er ikke ueffen, og langt fra tilfeldig valgt. Robbie Williams anno 2026 minner nemlig mer om Oasis enn om Take That.


Amorphis - prog på alvor

(19.01.26) Et band må vel trygt kunne kalles prog når man hører ei låt på repeat og ikke skjønner at man har hørt samme låta minst fire ganger ... Storslagent, melodiøst, og bare vakkert.


Sassy 009 – stjerne i undergrunnen?

(18.01.26) Svært velprodusert, og ditto velkomponert. I det hele tatt – veldig bra levert.


Umiskjennelig Gluecifer! Bra!

(17.01.26) Gluecifer har brukt de siste årene godt – det er ikke et kjedelig sekund på skiva, og alle låtene er så varierte at den nå har gått på repeat hele dagen. Trettini minutter med noe av det beste av norsk rock.