Beste NIN-skive på atten år
Tidvis så klassisk Nine Inch Nails at jeg må klype meg i armen. Jeg er allerede småforelsket igjen.
Trent Reznor og jeg, vi går langt tilbake. Trettiseks år, faktisk. Og selv om det tidvis har vært «komplisert», har vi aldri vært langt fra hverandre.
Senest i sommer, da jeg flakset til England for å se dem live (for andre gang i ütlandet). NIN live er vel verdt å dra langt vekk for å se live! Så får det heller være at jeg synes de siste utgivelsene har vært kjedelige. Senest med soundtracket til «The Killer OST».
Atticus Ross ble forhøyet til det andre offisielle medlemmet i Nine Inch Nails i 2016. At Robin Finck aldri har blitt anerkjent som offisielt medlem, til tross for at han har spilt med NIN siden 1994, sier litt om hvor sær Reznor er på slikt.
Ross har nok hatt like stor betydning for Reznor som Bowie hadde på nittitallet, både musikalsk og personlig. Tjue (!!!) soundtracks har de gitt ut siden 2010, og det har blitt noen Academy Awards (Oscar) og andre priser for dem.
Stor var derfor spenningen da vi innså at soundtracket til «Tron: Ares» sto på lista til Nine Inch Nails - ikke Reznor/Ross. Og da singelen «As Alive as You Need Me to Be» ble sluppet i juli, var det knapt nok et tørt øye i noen sosiale medier. Ei ny NIN-skive, den femtende i rekka! Med ei låt som var bra!
«I Know You Can Feel It» har massive Massive Attack-vibber, men det er også veldig NIN. Av de 24 låtene på skiva, er tjue instrumentaler. Boys Noize (som jeg syntes var en døll support) er medprodusent på flere av låtene, og gir et godt inntrykk. Han er nok bedre som produsent enn artist!
Avslutningssporet, «Shadow Over Me» er så klassisk, gammel NIN at jeg nesten må klype meg i armen. Ikke for det, etter en time med «Tron: Ares» (skiva er sekstiseks minutter lang) er jeg allerede småforelsket igjen. Jeg så et intervju med Yungblud der han sa at «den perfekte partneren forelsker du deg i ikke én gang, men mange ganger, helst hver uke, fordi dere vokser og utvikles og livet endres» og jeg er litt usikker på hvor mange ganger jeg har forelsket meg i musikken til Trent'ern - men det begynner å bli noen ganger!
Skal jeg være helt ærlig, synes jeg at «Tron: Ares» kanskje er den beste utgivelsen siden «Year Zero» (2007). Instrumentalene er milevis bedre enn «Ghosts I-IV» (2008) og de påfølgende «Ghosts»-utgivelsene, bortsett fra de låtene som er veldig filmmusikk. Dog må man forvente det på ei soundtrack-skive.
Men lytt til «Infiltrator», «Target Identified» eller «A Question of Trust», og fortell meg hvorfor dette ikke er årets beste soundtrack. Og beste NIN-skiva på atten år.
Låtliste: Init // Forked Reality // As Alive as You Need Me to Be // Echoes // This Changes Everything // In the Image Of // I Know You Can Feel It // Permanence // Infiltrator // 100% Expendable // Still Remains // Who Wants to Live Forever? // Building Better Worlds // Target Identified // Daemonize // Empathetic Response // What Have You Done? // A Question of Trust // Ghost in the Machine // No Going Back // Nemesis // New Directive // Out in the World // Shadow Over Me
Del på Facebook | Del på Bluesky