Foto: Kate Helen Gustavsen Foto: Kate Helen Gustavsen Foto: Kate Helen Gustavsen Foto: Kate Helen Gustavsen Foto: Kate Helen Gustavsen Foto: Kate Helen Gustavsen Foto: Kate Helen Gustavsen Foto: Kate Helen Gustavsen Foto: Kate Helen Gustavsen

Wet Leg i hylende god form!

Intet band kan få publikum til å SKRIKE sånn som Wet Leg kan!


Wet Leg / Vindfruen, Øyafestivalen / 07.08.25


De har etter hvert blitt et band med fast besetning. Wet Leg består av Rhian Teasdale (vokal, gitar), Hester Chambers (gitar, keyboard, bakgrunnsvokal), Joshua Mobaraki (gitar, synth, MPC, bakgrunnsvokal), Ellis Durand (bass, bakgrunnsvokal) og Henry Holmes (trommer, bakgrunnsvokal).

Sammen er de dynamitt – og dette er alt annet enn et band med singback (se omtale av Charli XCX). Her er alt live og sprell levende. Som oftest med forsterkerne på 11.

Mesteparten av låtmaterialet er naturlig nok henta fra årets fulltreffer «Moisturizer», med hovedvekt på det som skal låte høyt. Vi får «Catch These Fists», og bass og gitar buldrer som dampveivalser.

Helt annerledes blir uttrykket i «Davina McCall». Dette er pur pop, og plutselig ligner Rhian Teasdale mer på Deborah Harry enn Kim Gordon.

Men Wet Leg er for det meste så avgjort indie - og når Teasdale ber oss skrike av full hals, hyler vi som stukne griser. I protest mot folkemordet i Gaza? Ja da, palestinaflagget er sentralt plassert på scenen.

«Excuse me», mener Rhian Teasdale da bandet henter fram tre år gamle “Chase Longue” - og får til svar et mektig WHAT?! Allsang? «You And Me At Home» egner seg ypperlig.

Strålende levert.


Del på Facebook | Del på Bluesky

En litt tam urban-avslutning på Øya

(13.08.25) Daniel Romano's Outfit i storform og en solid, men ikke elektrisk Ane Brun ble vår beholdning på Øyafestivalens avslutningsdag. Musti skapte kontrovers ved å ønske død over det israelske forsvaret – «Death, Death to the I.D.F.!!»


Et blytungt Kneecap for Palestina

(08.08.25) For å si det på Kneecap-vis: De skapte et fuckings liv i Tøyenparken!


Post-punk og Palestina

(08.08.25) Honningbarna og Heartworms varmet hjertene på Øyafestivalens andre dag.


A one woman show starring Charli XCX

(08.08.25) Snakk om sexy pop-show! Charli XCX overgikk alle forventninger da hun forvandla Tøyenparken til et intimt diskotek.


Øyafestivalen godt i gang

(07.08.25) Refused og Beth Gibbons sto for de største musikalske øyeblikkene da Øyafestivalen åpnet sine porter i går. Men en god del annet snacks, også.


Øya og Palestina

(06.08.25) Øyafestivalen befinner seg i en mild Palestina-storm. Pressesjef Jonas Prangerød er palestinavenn på sin hals, og snakker fornuft.


Wet Leg innfrir, og vel så det

(13.07.25) Med sitt andre album konsoliderer Wet Leg stillinga som et av post-punkens mest interessante band.


Wet Leg from Isle of Wight

(12.06.22)


Magisk kveld med Alessandro Cortini

(18.09.26) Seks ganger har jeg hatt gleden av å se Alessandro Cortini live. Fem runder med Nine Inch Nails (første gang jeg så dem var uten han) og nå på Rockefeller som solo artist. Hele «NATI INFINITI» (2024) skulle vi få servert denne kvelden.


Westside Cowboy – herlig tradisjonelt

(17.09.26) De pløyer ikke ny mark, men forvalter den enkle tradisjonsrocken på elegant vis.


Macklemore og Ed Sheeran - hva nå?

(16.09.26) Macklemore er ute av Ed Sheerans amerikanske stadionturné etter sine uttalelser om Palestina. Nå har flere andre artister forlatt turneen i solidaritet. Det som skulle være en av årets største popturneer har utviklet seg til en konflikt om kunstnerisk frihet, politiske ytringer, og hvem som egentlig bestemmer hva som kan sies fra en konsertscene.


The Jayhawks garanterer for kvalitet

(15.09.26) Det er ikke veldig mange som utøver voksen-pop på så elegant vis som The Jayhawks.


Hiromi - pianist av en annen verden

(13.09.26) Hun kan få deg hekta på selve pianospillet. Det er noe nesten utenomjordisk over måten hun angriper instrumentet på.


The Meffs til topps på Pstereo!

(11.09.26) Pstereo ser ut til å være i ferd med å "finne seg sjæl". Unge og ukjente band og navn dominerer.