Wet Leg innfrir, og vel så det

Med sitt andre album konsoliderer Wet Leg stillinga som et av post-punkens mest interessante band.


Åpningskuttet “CPR” låter Billy Eilish før bandet virkelig sparker fra. For de har blitt et fast band nå, studievenninnene Rhian Teasdale og Hester Chambers + Henry Holmes (trommer), Ellis Durand (bass) og Josh Mobaraki (gitar/keys).

Spesielt Ellis Durand bidrar også på låtskriversida, men det er helt opplagt jentene fra Isle of Wight som har kontrollen.

Med det selvtitulerte debutalbumet fikk den en kjempehit med «Chaise Longue», noe som bidro til at de kunne hente en Grammy for Best Alternative Music Album.

De lager catchy popsanger, men innpakninga er definitivt indie. Tørre gitarer a la Pixies, og en bass som regel miksa langt fram i lydbildet. Hester Chambers har ikke akkurat noen stor stemme, men hun forvalter den særdeles godt. Yndig, tror jeg er en treffsikker betegnelse.

Og de kan lage sakte-sakte sanger. Sjekk ut "11.21".

De skryter av at dette låtmaterialet egner seg ekstra godt live, så vi får håpe Øya-publikumet har en skikkelig godbit i vente.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Wet Leg i hylende god form!

(08.08.25) Intet band kan få publikum til å SKRIKE sånn som Wet Leg kan!


Wet Leg from Isle of Wight

(12.06.22)


Det perfekte ritualet - Witch Club Satan

(18.11.26) Witch Club Satan er godt organisert, scenografien er flott og ritualet er godt regissert. Kaotisk kakofoni i en purgatorisk renselsesfest.


Grand Theft Auto: Verdens kanskje mektigste musikkplattform

(18.11.26) Det begynte med biltyverier, politijakter og et knippe radiokanaler. Nesten tre tiår senere har Grand Theft Auto blitt en av populærkulturens mest innflytelsesrike musikalske arenaer. Med GTA VI og den franske elektronikkduoen Justice i spissen er Rockstar Games i ferd med å viske ut grensene mellom spillindustrien og musikkbransjen.


Gudfaren Iommi leverer

(17.11.26) En nyskapende variant av klassisk heavy metal. Av og til trenger man ikke mer for å bli lykkelig.


Macy Gray fra blodfunk til julebord

(17.11.26) Det var utsolgt, forventningene var høye og publikum var mer enn klare for en dose skitten, svett soul og funk. Men Macy Gray hadde tydeligvis andre planer, fordi på Byscenen ble det mer julebord enn funkfest, og en konsert som aldri helt klarte å bestemme seg for om den skulle være en musikalsk opplevelse eller et hyggelig vorspiel til desember.


Det beste fra Skid Row

(16.11.26) Har slike «Best of-skiver» musikalsk verdi? Denne vil jeg absolutt si har livets rett, for remastringa har løftet låtene inn i dette tiåret.


Ane Brun i stilsikker elektronika

(15.11.26) Hun synger om tvil, om tillit, om angst. Om å være vergeløs. Å lytte til Ane Brun føles nærmest som en renselse. Pur nytelse.