Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner

Klassisk hardcore av aller beste sort

«Robbe-band» har blitt et kvalitetsstempel for meg. Hver gang han sender en epost blir jeg hoppende glad, for hans Indie Recordings har gitt ut mye bra musikk, som In Vain, Seigmen og Storm. Lørdag fikk «Robbe-band» en helt ny betydning, for han er faktisk vokalist i Halcyon Days også!


Halcyon Days / John Dee / 31.05.25


Godt er det at jeg har chemo brain å skylde på for at jeg ikke får med meg alt her i verden. At de ga ut singlen «N.I.T.C.» i fjor høst med tekst som jeg kjente meg igjen i fikk jeg dog med meg.

«Pardon my forgetful clouded mind // I have been through some obstacles // Though to forget // Left me some scars // those memories will keep me sane // But I know just like a spark»

Ei tøff hardcorelåt som jeg gleder meg til å høre på skiva som kommer til høsten! Gleden var derfor stor da jeg så at de skulle spille support for In Vain, for dette energiske bandet måtte jeg se live.

Og jeg ble mektig imponert. Vokalist Robbe var som en gaselle som spratt rundt på scenen med tilsynelatende ubegrenset energi (og imponerende hopp). Mange vokalister er spreke, altså, men å synge like vakkert uansett hvor høyt og lavt han var, det er det få som får til.

Klassisk hardcore av aller beste sort. Bortsett fra at nå kalles det metalcore? Energisk, tight, litt som en bergogdalbane av brutal, sprudlende glede.

Dyktig band, knallbra låter, hva mer trenger man? Dessverre fikk de litt tekniske problemer underveis, men sånt skjer (oftere enn man tror). Selv om det er kjipt for bandet er det helt klart å foretrekke problemer på scena som kan fikses enn dårlig lyd (som ikke kan fikses). Og lyden for oss publikummere var god!

Så da er det bare å glede seg til skive, og glede seg til neste konsert, for dette var tøft!


Del på Facebook | Del på Bluesky

En lun aften med Draumir

(28.09.25) Orkesterlederen snakker om å være i ei boble; alt det andre, det rare, det er utafor. Og ja – sånn føles det vel å være på konsert med Draumir. Du kan glemme alt det rare, og bare nyte musikken.


Kim Ljung - mannen som aldri gjør feil

(27.09.25) Lydbildet er massivt. Ikke musikk å gjøre hagearbeid til. Skitbra.


Ida Maria: FUCK YOUR SMOOTHIE!

(26.09.25) Genre er uansett overflødig når det gjelder Ida Maria. Musikken hennes er energisk, provoserende, behagelig, underholdende.


Elektronisk støy og skjønnhet fra Melt Motif

(25.09.25) Melt Motif, lokalisert i Bergen og São Paulo, Brasil, er ute med sitt tredje studioalbum, «Feeding the Error». Det leveres et mørkt og stemningsfullt album der minimalistiske melodier og industrielle element smelter sammen til en intens og hypnotisk lytteropplevelse.


Mimi Webb - vokser ved hver gjennomlytting

(24.09.25) Så kom den endelig - den vriene andreskiva til Mimi Webb, som har rukket å bli 25 år gammel siden sist. «Jeg hadde ei ferdig skive klar, men orket ikke tanken på å fremføre de låtene live i to år, så jeg begynte på nytt» - lettere parafrasert fra min side, men uttalelsen er god.


Hurra for Malin Pettersen!

(23.09.25) Malin Pettersen tar rennafart, og passerer portene mellom forskjellige popmusikalske uttrykk i super-G-tempo. Fenomenalt, Malin!