Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner

Klassisk hardcore av aller beste sort

«Robbe-band» har blitt et kvalitetsstempel for meg. Hver gang han sender en epost blir jeg hoppende glad, for hans Indie Recordings har gitt ut mye bra musikk, som In Vain, Seigmen og Storm. Lørdag fikk «Robbe-band» en helt ny betydning, for han er faktisk vokalist i Halcyon Days også!


Halcyon Days / John Dee / 31.05.25


Godt er det at jeg har chemo brain å skylde på for at jeg ikke får med meg alt her i verden. At de ga ut singlen «N.I.T.C.» i fjor høst med tekst som jeg kjente meg igjen i fikk jeg dog med meg.

«Pardon my forgetful clouded mind // I have been through some obstacles // Though to forget // Left me some scars // those memories will keep me sane // But I know just like a spark»

Ei tøff hardcorelåt som jeg gleder meg til å høre på skiva som kommer til høsten! Gleden var derfor stor da jeg så at de skulle spille support for In Vain, for dette energiske bandet måtte jeg se live.

Og jeg ble mektig imponert. Vokalist Robbe var som en gaselle som spratt rundt på scenen med tilsynelatende ubegrenset energi (og imponerende hopp). Mange vokalister er spreke, altså, men å synge like vakkert uansett hvor høyt og lavt han var, det er det få som får til.

Klassisk hardcore av aller beste sort. Bortsett fra at nå kalles det metalcore? Energisk, tight, litt som en bergogdalbane av brutal, sprudlende glede.

Dyktig band, knallbra låter, hva mer trenger man? Dessverre fikk de litt tekniske problemer underveis, men sånt skjer (oftere enn man tror). Selv om det er kjipt for bandet er det helt klart å foretrekke problemer på scena som kan fikses enn dårlig lyd (som ikke kan fikses). Og lyden for oss publikummere var god!

Så da er det bare å glede seg til skive, og glede seg til neste konsert, for dette var tøft!


Del på Facebook | Del på Bluesky

Gluecifer - aldri har de vært bedre

(02.03.26) Allsangen ljomer. Biff trenger knapt synge sjøl. Energien på scena gjør at bandet stråler, og det smitter over. Noen konsertkvelder er bedre enn andre – dette var en av dem.


Levi Henriksen elsker Sverige

(02.03.26) Et helt album om Sverige? Ikke så rart, egentlig. Handlinga i Levis romaner er jo ofte lagt til Skogli, ei lita bygd utafor Kongsvinger som egentlig heter Granli. Derfra er veien kort til svenskegrensa – bare 3 mil, faktisk.


Bøye seg i støvet for Pil & Bue

(28.02.26) Pil & Bue. Hammerfest & Alta. Trommer & gitar. Følelser & kontraster.


Gorillaz - disiplinert, rikt gjennomarbeidet

(28.02.26) På Gorillaz sitt niende album «The Mountain» åpner de med et storslått, nesten filmatisk anslag som kan minne om tidligere høydepunkter. Dette er imidlertid ikke noe nostalgi, men en plate som konfronterer tap og forgjengelighet, og som desperat leter etter en form for forsoning ... Ja, dette er noe nytt.


Hurula overbeviste igjen

(28.02.26) Med gjestespill og sang fra Lars Winnerbäck på "Husen här ute" allsang og et herlig øsende driv skapte Hurula allsang og fikk publikum til å klappe ivrig med til slagkraftig sosialrealistisk rockelyrikk på Parkteatret.


U2 - lysende, rett og slett

(27.02.26) U2 går, ikke overraskende, rett inn i politikken. Mer oppsiktsvekkende er det at de for alvor glimrer, reint musikalsk.