Warren Zevon: Life'll Kill Ya

Det er ikke alltid det er mulig å slutte seg hundre prosent til innholdet i en albumtittel. Men Warren Zevon har catcha et og annet poeng. Dette livet kommer helt sikker til å ta kverken på oss alle.


Du som kjenner ham fra 80-tallet, vil muligens få deg en overraskelse. Han og hans like ha vært viktig fyllstoff i hodene på band som et tiår seinere f.eks. skulle komme til å kalle seg Madrugada. Tung, seig, gitar-rock.

Zevons første plate i hundreåret mange spår som rockens undergangs-centennium - de har ganske sikkert rett - er lettere. Her er flere akustiske gitarer & mandoliner & pianoer, en utvikling som gjør det mer naturlig å sammenlikne ham med Gary Newman enn med Lou Reed.

"Life'll Kill Ya" er ingen innertier, men inneholder mer en nok høydepunkt til at du gjør lurt i å komplettere Zevon-samlinga di, eventuelt stifte bekjentskap med mannen. Først og fremst handler det om en sang som heter "My Shit's Fucked Up":

I had a dream
Ah, shucks, oh, well
Now it's all fucked up
It's shot to hell
Yeah, yeah, my shit's fucked up
It has to happen to the best of us
The rich folks suffer like the rest of us
It'll happen you you

(Layout- og korrekturgjengen har riktignok glemt å ta den med på baksideteksten, men det gjør ikke sangen dårligere.)

Deretter gjør Zevon et uventa trekk. "Fistful Of Rain" inkluderer ei sanggruppe i grenselandet gospel/doo-wop, akkurat sånn som Ry Cooder hadde sånn stor suksess med mot slutten av 70-tallet. (Joda, Ry Cooder fylte Chateau Neuf godt og vel 20 år før han satte kurs for Ibrahim Ferrer og Havana.)

En solid mann, Warren Zevon.


Del på Facebook | Del på Bluesky

We are The Goon Squad ... og som de kom!

(11.01.26) Årets første konsert for min del, og standard er satt. En feiring av David Bowie. Jeg håper at det blir på Rockefeller neste år!


Eventyrlig morsomt om The Beatles i Norge!

(09.01.26) Vil du ha ei coffee table-bok om The Beatles? Ei bok alle som har noen år på baken bare MÅ begynne å bla i? Sigbjørn Stabursvik kommer deg til unnsetning.


En basalt fundamentert suksess

(07.01.26) Poesi, tilsatt musikk. Det er vel strengt tatt oppskriften på all populærmusikk? Steinar Raknes og Lars Saabye Christensen gjør dette til en ganske annen kunstform.


Staxrud Allstars fyrte av nyttårsraketten

(04.01.26) Ingen hadde det så moro som musikerne selv, og aller mest Eivind Staxrud, når musikeren fra Ås inviterte til AC/DC med noe attåt. Det som skilte denne konserten fra andre cover- og tributeband var det vanvittige stjernelaget på scenen, og at enkelte hadde direkte relasjoner til låtene.


Våre anmelderes 10 på Topp 2025

(31.12.25) PULS-toppen 2025? Selvfølgelig har vi ikke greid å samle oss. Men vi finner faktisk to album på tre forskjellige lister - Alan Sparhawks "Alan Sparhawk with Trampled by Turtles", Swans' "Birthing" og Seigmens "Dissonans".


Rund gjerne året av med Richard Ashcroft

(30.12.25) En av indie-popens store melankolikere, ikke minst en melodisnekker av rang. I forkant av jula slenger Richard Ashcroft et riktig så kosete album inn under treet.