Warren Zevon: Life'll Kill Ya

Det er ikke alltid det er mulig å slutte seg hundre prosent til innholdet i en albumtittel. Men Warren Zevon har catcha et og annet poeng. Dette livet kommer helt sikker til å ta kverken på oss alle.


Du som kjenner ham fra 80-tallet, vil muligens få deg en overraskelse. Han og hans like ha vært viktig fyllstoff i hodene på band som et tiår seinere f.eks. skulle komme til å kalle seg Madrugada. Tung, seig, gitar-rock.

Zevons første plate i hundreåret mange spår som rockens undergangs-centennium - de har ganske sikkert rett - er lettere. Her er flere akustiske gitarer & mandoliner & pianoer, en utvikling som gjør det mer naturlig å sammenlikne ham med Gary Newman enn med Lou Reed.

"Life'll Kill Ya" er ingen innertier, men inneholder mer en nok høydepunkt til at du gjør lurt i å komplettere Zevon-samlinga di, eventuelt stifte bekjentskap med mannen. Først og fremst handler det om en sang som heter "My Shit's Fucked Up":

I had a dream
Ah, shucks, oh, well
Now it's all fucked up
It's shot to hell
Yeah, yeah, my shit's fucked up
It has to happen to the best of us
The rich folks suffer like the rest of us
It'll happen you you

(Layout- og korrekturgjengen har riktignok glemt å ta den med på baksideteksten, men det gjør ikke sangen dårligere.)

Deretter gjør Zevon et uventa trekk. "Fistful Of Rain" inkluderer ei sanggruppe i grenselandet gospel/doo-wop, akkurat sånn som Ry Cooder hadde sånn stor suksess med mot slutten av 70-tallet. (Joda, Ry Cooder fylte Chateau Neuf godt og vel 20 år før han satte kurs for Ibrahim Ferrer og Havana.)

En solid mann, Warren Zevon.


Del på Facebook | Del på Bluesky

En lun aften med Draumir

(28.09.25) Orkesterlederen snakker om å være i ei boble; alt det andre, det rare, det er utafor. Og ja – sånn føles det vel å være på konsert med Draumir. Du kan glemme alt det rare, og bare nyte musikken.


Kim Ljung - mannen som aldri gjør feil

(27.09.25) Lydbildet er massivt. Ikke musikk å gjøre hagearbeid til. Skitbra.


Ida Maria: FUCK YOUR SMOOTHIE!

(26.09.25) Genre er uansett overflødig når det gjelder Ida Maria. Musikken hennes er energisk, provoserende, behagelig, underholdende.


Elektronisk støy og skjønnhet fra Melt Motif

(25.09.25) Melt Motif, lokalisert i Bergen og São Paulo, Brasil, er ute med sitt tredje studioalbum, «Feeding the Error». Det leveres et mørkt og stemningsfullt album der minimalistiske melodier og industrielle element smelter sammen til en intens og hypnotisk lytteropplevelse.


Mimi Webb - vokser ved hver gjennomlytting

(24.09.25) Så kom den endelig - den vriene andreskiva til Mimi Webb, som har rukket å bli 25 år gammel siden sist. «Jeg hadde ei ferdig skive klar, men orket ikke tanken på å fremføre de låtene live i to år, så jeg begynte på nytt» - lettere parafrasert fra min side, men uttalelsen er god.


Hurra for Malin Pettersen!

(23.09.25) Malin Pettersen tar rennafart, og passerer portene mellom forskjellige popmusikalske uttrykk i super-G-tempo. Fenomenalt, Malin!