Warren Zevon: Life'll Kill Ya

Det er ikke alltid det er mulig å slutte seg hundre prosent til innholdet i en albumtittel. Men Warren Zevon har catcha et og annet poeng. Dette livet kommer helt sikker til å ta kverken på oss alle.


Du som kjenner ham fra 80-tallet, vil muligens få deg en overraskelse. Han og hans like ha vært viktig fyllstoff i hodene på band som et tiår seinere f.eks. skulle komme til å kalle seg Madrugada. Tung, seig, gitar-rock.

Zevons første plate i hundreåret mange spår som rockens undergangs-centennium - de har ganske sikkert rett - er lettere. Her er flere akustiske gitarer & mandoliner & pianoer, en utvikling som gjør det mer naturlig å sammenlikne ham med Gary Newman enn med Lou Reed.

"Life'll Kill Ya" er ingen innertier, men inneholder mer en nok høydepunkt til at du gjør lurt i å komplettere Zevon-samlinga di, eventuelt stifte bekjentskap med mannen. Først og fremst handler det om en sang som heter "My Shit's Fucked Up":

I had a dream
Ah, shucks, oh, well
Now it's all fucked up
It's shot to hell
Yeah, yeah, my shit's fucked up
It has to happen to the best of us
The rich folks suffer like the rest of us
It'll happen you you

(Layout- og korrekturgjengen har riktignok glemt å ta den med på baksideteksten, men det gjør ikke sangen dårligere.)

Deretter gjør Zevon et uventa trekk. "Fistful Of Rain" inkluderer ei sanggruppe i grenselandet gospel/doo-wop, akkurat sånn som Ry Cooder hadde sånn stor suksess med mot slutten av 70-tallet. (Joda, Ry Cooder fylte Chateau Neuf godt og vel 20 år før han satte kurs for Ibrahim Ferrer og Havana.)

En solid mann, Warren Zevon.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Det er veldig enkelt å like Metric

(18.05.26) Bemerkelsesverdig sprek pop/rock, slik vi var mest vant med å høre den på 80- og 90-tallet.


Helt til topps med Bulgaria!

(17.05.26) PULS kårer vinneren av Eurovision, før stemmene er telt opp!


Jørun Bøgebergs metode

(17.05.26) Hva ville Jesus gjort? heter det gjerne i kristenkretser. Her får du svaret på hva Jørun Bøgeberg ville gjort, om han trengte dypt inn i den norske folkemusikken.


Lord of the Lost - genialt, også på skive

(16.05.26) Jeg har vært litt tilbakeholden med å høre på denne skiva. Rett og slett fordi de var så kule live, og jeg var bekymret for at skiva ville bli en liten nedtur. Jeg hadde ikke trengt å bekymre meg.


Det fins bare ett Backstreet Girls

(16.05.26) Hvis du noen gang lurte på om Backstreet Girls ville overleve Bjørn Müller, kan du rolig trekke pusten. «Full Tilt Boogie» er hinsides bra.


Country-punk-bluegrass-black metal

(15.05.26) I det hele tatt er dette ei skikkelig spenstig skive med stor variasjon og godt låtmateriale.