Livet? Det er mye det, ifølge Trond Granlund
Burde Spellemann kanskje hatt en kategori for «formidling»? Trond Granlund ville antageligvis ha tatt pokalen hjem.
Han skriver ikke mange tekster sjøl, men er ekstremt opptatt av det tekstlige. Trond Granlund må mene det han synger. Det høres – og du veit alltid hvor du har ham. Sånn sett er han på parti med Vamp. Og for all del – en god del andre kolleger.
For eksempel Lars Klevstrand, som i denne sammenhengen ikke er noe tilfeldig valgt eksempel. For hvor langt er det mellom Klevstrands visesang og Granlunds svært neddempa americana på norsk?
Trond Granlunds lydbilde er nærmest helakustisk. Kassegitar, dobro, banjo, fele (litt munnspill). Elektrisk bass, ja vel – og en el-gitar som aldri blir mer enn krydder.
Hva handler Trond Granlund anno 2025 om?
Livet er denne uroen og denne freden
Livet er denne kampen og denne gleden
Livet er dette gamle og livet er dette nye
Livet er så mye, livet er så mye, så mye
Ja, hva handler Trond Granlund anno 2025 om? Det korte svaret er: Livet. Og hva er vel da mer naturlig enn igjen å søke inn i Joachim Nielsens lyrikk - låtskriverkunst han dypdykka i for tre år siden.
«Bestevenner» er en av de mest åpent sjølbiografiske tekstene Jokke leverte.
Ved siden av å lytte til Granlund, burde du ta deg tid til et gjenhør med Jokke og Tourettes. «Bestevenner» fins på «Trygge Oslo» fra 1997. Vi kan nesten bruke uttrykket episk ballade. Den varer i over 6 minutter. For en vokalilst Jokke var! Og tenk å ha en bestevenn som Jokke!
Dialekt er viktig hos Trond Granlund. Måten å uttale orda på. Han viker aldri fra språket vi snakker på Oslo øst – med to unntak. Han synger svensk når han gjør Björn Afzelius’ «Sång til friheten»; «El dia feliz que está llegando» i låtskriver Silvio Rodríguez Domínguez’ originalversjon.
Så drar han jammen fram «Dar kjem dampen”! Diktet var skrevet av døveprest Ragnvald Hammer i 1953, og ble landeplage med sanger og melodisnekker Ivar Medaas (1938-2005) i mange år gjennom hele ’60-tallet.
I Trond Granlunds versjon minner den ikke reint lite om Cornelis Vreeswijks «Balladen om Fredrik Åkare och den söta fröken Cecilia Lind».
Trond Granlund ønsker at han som muligens styrer det meste må se i nåde til den som liten er. For det er nemlig sånn dette er, dette livet:
Tilværelsen gir, og tilværelsen tar
En får holde seg skjerpa, og alltid stå klar
Del på Facebook | Del på Bluesky