Et minne for livet – Vamp & KORK
Jeg har vært på en del konserter der publikum har reist seg i hyllest. Men maken til ektefølt oppreisning har jeg kanskje aldri vært med på. Vamp & KORK i Operaen var en fantastisk opplevelse!
Vamp, KORK / Den norske opera / 09.02.25
Vamp har spilt med orkester som akkompagnement ved tidligere anledninger. Ikke så merkelig, all den stund bandleder Øyvind Staveland har spilt i symfoniorkester. Men KORK – wow!
Kringkastingsorkesteret – i moderne tid bare kalt KORK – ble stifta i 1946. Orkesteret har levd under en stadig trussel av sparekniven, men i 2005 vedtok NRK at institusjonen «skal holde et fast orkester som dekker et bredt repertoar fra underholdningsmusikk til symfonisk musikk». (Om du som musikkelsker vil opptre som énsaks-velger i september – ikke stem på Frp!)
Takk og lov, må det være lov å si. KORK er et orkester som følger med i tida, og det begynner å bli lenge siden hovedoppgaven var «Meloditimen» fra Store Studio på Marienlyst.
I populærmusikken har de inntatt rollen som symfonikernes svar på Trondheim Jazzorkesters rolle i jazzen. Og allsidigheten er det ingen ting å utsette på. På CV’en står navn som Dimmu Borgir, Turboneger, Åge Aleksandersen, Bjørn Eidsvåg, deLillos – og hvem var det selvfølgelig valget da noen av landets fremste artister skulle hedre Lillebjørn Nilsen for et par år siden?
KORK har sin egen dirigent, men Patrik Ringborg må fra tid til annen finne seg i å spille annenfiolin. For dirigentpinnen svinges ofte i form av Øyvind Stavelands fele. Han er en naturlig kapellmester, der han svinser og svanser rundt i lang kappe mens han briljerer på diverse fløyter, trekkspill og fiolin.
Det vokale overlater han som regel til Jan Ingvar Toft. Han minner mistenkelig om Hans Rotmo (R.I.P.), men er vel likevel det som man der vestpå vel vil kalle ein kjekke mann. Og han kan synge. Uanstrengt, men tydelig i sin kommunikasjon.
Det har alltid hvilt noe irsk over Vamp. Det gjør det fortsatt, et inntrykk som forsterkes av de vakre KORK-strykerne. Og «Tir n’a Noir», da … Hvor uendelig vakkert er det ikke, når Ingebjørg Bratland dukker opp som Mary McKear?
Disse 90 minuttene med Vamp & KORK kan trygt beskrives som én sammenhengende, lang hit. Aller best i minnet står kanskje «Kim du enn va’»: Så takk skal du ha, kjære Gud //eller kim du nå va’ //du som fant opp dei finaste ting – som for eksempel å våkne opp ved siden av den fineste jenta du noen gang har møtt.
Vi får «Månemannen» helt til slutt, og jeg hever mitt glass til tonene av «Skål». Vamp er for oss, for folk flest – også for de som har hatt uflaks, de utstøtte.
Eg drikke ein skål for kver bror så e slagen,
For han så gjekk vill uten kart og kompass.
For han så e tiggar og åpenlyst naken,
For misslykka liv vil eg heva mitt glass.
Min skål e for han så låg utslått i ringen
Der andre blei løfta av jubelens rus.
For han di bar ut itte feilskjer i svingen,
For fangen i lenkene løfte eg mitt krus.
Skål for fuglen så klinke mot rutå
For kver flygar i brått og i brann
Skål for kver seilar som kålseilte skutå
Og for den himlause, skål for Johan uten land.
Eg drikke ein skål for kvert dyr i ei fella.
For deg som i livet forfeilte ditt mål.
Når solå e røe og dagen må hella
Då ser eg i speilet og tømme min skål.
Del på Facebook | Del på Bluesky