Cool ned med Tindersticks
Jeg kommer til å tenke på Kamala Harris da Donald Trump babla om haitiere som spiser kjæledyr i Springfield. «Talk about extreme …», sa hun, og la hodet litt på skakke. Om Tindersticks, tenker jeg – snakk om ekstremt sofistikert pop-musikk.
Det har blitt 14 album, gjennom fire tiår. Stuart Staples & Co er så visst en gjeng stayere. Det gjenspeiles i musikken, som er helt umoderne og tidløs, men som likevel føles moderne. Midt i sin samtid.
De åpner med blåsere og elektrisk piano. Et snev av 70-talls Mephis-soul? Så absolutt. Men det flyter sakte av gårde. Hele albumet er sånn – soft. Koring som kunne sklidd rett inn i Steely Dan-soundet.
Gå gjerne til «The Secret Of Breathing». El-piano, bass, akustisk gitar, en så godt som ikke eksisterende trommemaskin. Etter hvert varsomme strykere. Lyder pent, ikke sant? Det er ikke vanskelig å forstå at Stuart Staples er en ettertrakta filmkomponist.
Og det er ikke mye feil med «Always A Stranger»:
Er du på jakt etter et «slapp av til»-album?
Del på Facebook | Del på Bluesky