Fontaines D.C. post post-punken
Bandet har lagt post-punken bak seg og stormer videre mot nye høyder.
Fontaines D.C. har denne sommeren tatt konsertpublikum med storm over hele Europa. Det har stadig tikket inn euforiske konsertanmeldelser. Jeg så dem selv på årets Bergenfest og de leverte.
Men spørsmålet er om de har klart å overføre dette til albumformatet? «Romance» er bandets fjerde album siden debuten «Dogrel» i 2019, og ja – de leverer så det holder. De har tatt steget videre fra post-punken og begitt seg mot nye horisonter med låter for det store formatet.
Dublin-bandet har re-lokalisert seg til London, og derfra har de jobbet frem et meget sterkt album som markerer en spennende ny fase for bandet. Albumet er en fengende blanding av mørke, poesi, og rå energi så det holder.
Låtene på «Romance» utforsker nytt musikalsk terreng. Denne gangen er låtene mer komplekse, både mer eksperimentelt og minimalistisk blandet med det storslagne. Alt med den spontane energien som vi kjenner fra tidligere album fra Fontaines D.C.
Vokalist Grian Chatten viser sin evne til å formidle intense følelser. Tekstene tar for seg temaer som kjærlighet, tap og identitet, alt med en dyp, ofte melankolsk, sensibilitet. Mens resten av gjengen jobber hardt og leverer instrumentering av høy klasse.
Åpner med tittelsporet. Det låter mørkt og deilig på samme gang. Forsiktig klimpring og vokal følges av en skurrende mørk, nesten forstyrrende lydkulisse, før det hele braker løs.
Går rett over i den eksplosive «Starburster» . Det sparker av sted med heftige rytmer, mens ordene spyttes ut. Man kjenner nesten panikken bre seg. «Here’s The Thing» tar oss videre. Catchy og lekende lett låt så det holder. Med et tungt bassriff liggende som en grunnmur.
«In The Modern World» er deilig sløy, slentrer bortover mens Grian Chatten proklamerer om livet mens strykere setter stemningen. Den ømme "Horseness Is The Whatness", som siterer James Joyce, bygger seg opp med forsiktig instrumentering med styrkere og rolig vokal før det når klimaks.
Albumet avsluttes med «Favourite», en lysere og lettere poplåt, en sang for sommeren som snart er forbi. I likhet med denne låten er mange sporene på «Romance» rett og slett vakre og gripende, mens Chatten synger med en dypere følelse av sårbarhet.
Sterke låter som sitter. Ikke alle av samme kvalitet, men totalt sett et album som innfrir forventingene. Og vel så det.
Del på Facebook | Del på Bluesky