Storm setter forventningne høyt med ny singel

Storm har raskt blitt en yndling her i huset, først med konserten på Tons of Rock i fjor, deretter med «After a Lie». At de er booket til Downloadfestivalen overrasket vel ingen?


Jeg digger «Die Young», den er helt som forventet fra femtenåringen og jeg håper det er planer om konsert i Oslo snart!

I will dance, dance, dance till the day that I die

Ja! Den dagen jeg ikke lenger kan danse over sommervarm mose, det blir en trist dag, men da skyldes det hvertfall ikke mangel på dansbar musikk. Jeg tror kanskje «Die Young» havner på «gla’metall» spillelista sammen med band som Blind Channel og Five Finger Death Punch, musikk som gir super energi til å traske opp og ned teite skrenter for å trene opp dumme knær eller teste ut hvor langt jeg kan bedrive slalomtrening gjennom tette treklynger (det er tidvis overraskende krevende).

Jeg er neppe den eneste som ønsker meg fullengdeskive snart. Våren har kommet, fuglene kvitrer som gærne, jeg har (som alltid) noen hundre meter brennesle- og krypsoleierøtter å fjerne og da hadde det passet veldig bra med positiv energi på øret!


Del på Facebook | Del på Bluesky

Summen av Storm? Det er bra, det!

(21.08.25) Genre skal rives i fillebiter, blandes og settes sammen helt feil – det er da magi skapes. Fra rå metalcore til sarte ballader. Og han har en stemme jeg får frysninger av, for den er så sjukt bra.


Storm. Mer av alt.

(06.09.24) Rått og brutalt og energisk skrev jeg om Storm første gang jeg så dem, på Tons of Rock i fjor. «Det er så latterlig rått at jeg må minne meg selv på at dette er unger» skrev jeg om «After A Lie» som kom i desember. Ventetiden har blitt lang før jeg fikk se dem live igjen.


Hvor lenge må vi vente på et album fra Storm?

(13.12.23) Storm blir bare bedre og bedre!


Tons of Rock: Storm med den store stemmen

(23.06.23) I gamle dager, da min tante Ingrid frekventerte verdens operascener, var stor stemme ensbetydende med stor kropp. Da hun pensjonerte seg som sangerinne og ble professor var hennes studenter ved Musikkhøgskolen vevre men med like stor stemme, for sangteknikker var blitt forfinet og verden hadde utviklet seg.


Vibeke Fürst Haugen som Komiske Ali

(05.12.25) NRK-ledelsens argumentasjon for norsk deltakelse i neste års Eurovision Song Contest (ESC) er så inkonsekvent og ulogisk at det dessverre blir naturlig å ty til ekstreme sammenligningsgrunnlag.


Kult nok, Cradle of Filth

(05.12.25) Mesteparten av konserten var bra. Cradle på sitt mest melodiske er utrolig kult, men da helst uten et psykedelisk ekorn bak mikrofonen.


Oppgjøret med «Puff Daddy» dokumentert

(04.12.25) "Sean Combs: The Reckoning" gjør det vanskelig å forstå hvordan Sean Combs noen gang kunne anses som et forbilde, artist eller mogul. For mange av oss kom ikke dette som et sjokk. Allerede på midten av 90-tallet, da hans image var bygget på overdådig luksus, trusler i kulissene og et nesten skremmende kontrollbehov, var det lett å ane at noe var fundamentalt galt bak fasaden. Dokumentarserien bekrefter, med ubehagelig grundighet, hvor dypt dette mørket faktisk gikk.


De Press – herlighet, for en boks!

(03.12.25) Visste du at Andrej Nebb burde hatt alle penga for opphavsrettene til «Macarena»? Nei, det visste du helt sikkert ikke! Men sånn er det!


For en triumf, Brandi Carlile!

(02.12.25) I en alder av 44 har hun allerede rukket å bli en slags nestor i sin bransje – pop/rock & country. Denne høsten overgår hun seg sjøl på alle mulige vis.


Bånn pinne med Clutch

(01.12.25) Handlekraftig musikalitet karakteriserte den nesten halvannen time lange konserten med Germantown, Maryland-bandet Clutch. Rungende, voldsom energisk blues-derivert tung rock strømmet ut med overbevisende kraft mens den svært karismatiske vokalisten Neil Fallon dirigerte publikum med like kommanderende sikkerhet. Muskuløs, maskulin stoner-rock med et herlig groove.