Er pop-stjerna Maria Ulven indie?

Hvor ofte får du et flunka nytt pop-album i henda, der du faller hodestups for absolutt alle låtene – ved første gjennomhøring? Indie-pop har blitt det nye mainstream-pop.


Med unntak av a-ha er hun kanskje den mest kjente pop-stjerna vi har. Når du blir invitert som support for Taylor Swift og framstår som bestevenn med Billie Eilish – da er mye liksom gjort.

Likevel er hun en slags «indie», eller hva?

Jeg tenker tilbake på tida da vi hadde en stor redaksjon bestående av heltidsansatte og frilansere her i PULS. Det gikk nesten ikke en dag uten at vi diskuterte forholdet mellom «indie» og «streit». Jeg representerte nok streitingene – vi likte artister som U2, Coldplay og Pearl Jam. Ja, jeg låste nærmest redaksjonen inne på kontoret mitt idet Duran Durans «Ordinary World» hadde ramla inn.

Den er fortsatt en av de aller fineste pop-låtene jeg veit om, et synspunkt som på ingen måte samla flertall i den daværende PULS-redaksjonen.

For da var vi plutselig der igjen – indie eller streit? Var indie-artistene egentlig ute etter å selge så mange plater som mulig, eller var målet en evig tilværelse i undergrunnen? Hvor mange blodfans mista interessen for indie-rockerne i U2 da de ble allemannseie? Nick Cave?

Jeg sto hardt på at alle indie-artistene innerst inne hadde ønske om å breake for et stort publikum. Alle som lager musikk, vil at flest mulig skal høre resultatet av all øving og studioarbeid. Jeg har tatt mye feil i livet, men i akkurat denne diskusjonen vil jeg mene historien har gitt meg rett, og det med glans.

Hva har dette med Girl in Red å gjøre? Nettopp fordi Girl in Red/Maria Ulven Ringheim nærmest er indie in persona. Fornøyd med bikkje og toroms på Tøyen i Oslo. Nå tjener hun millioner nærmest daglig, og har forhåpentligvis funnet seg et krypinn med plass til både hund og innspillingsstudio.

Før helga kom nyheten om at hennes «We Fell In Love In October» har nådd 1 milliard avspillinger på Spotify. Den er ikke å finne verken på debutalbumet «If I Could Make It Go Quiet» eller på «I’m Doing It Again, Baby!». Så hen som holder orden på regnskapene har nok å gjøre i overskuelig framtid.

Er musikken på årets album «indie»? Neppe. Veien fra Astrid S og Sigrid til Girl in Red er kortreist. Du finner noen skurrete fuzz-gitarer i «Phantom Pain» og «You Need Me Now?». Ellers snakker vi et lydbilde tilpassa radioformatet i 2024. Olivia Rodrigo. «Pick Me» er min favoritt.


Jeg gleder meg over Maria Ulvens suksess, og hun har lagd nok et flott pop-album. Men på en «indie»-målestokk er det ikke i nærheten av «The Beatles/The White Album» fra 1968!

Del på Facebook | Del på Bluesky

Girl in Red: Believe the hype!

(01.05.21) Er det hitlåter her? Et dumt spørsmål - for hele albumet er en fuckings super-hit. Girl in Red er Billie Eilish, Auroroa, Astrid S og Sigrid i én og samme artist - bare bittelittegrann bedre, hele veien.


Evan Dando i krigshumør

(04.09.25) The Lemonheads på John Dee var akkurat så løst og oppriktig man kunne forestille seg. Men konserten ble avsluttet med at bandleder Evan Dando æresskjelte både eieren av Rockefeller og publikum!


En lun Cooder-oppvisning av Frode Alnæs

(02.09.25) Har du det kanskje sånn som meg, at det er noen artister du rett og slett føler velbehag i lag med? Går det an å bli sinna på Frode Alnæs, liksom?


En höjdare fra My Morning Jacket

(01.09.25) Et album proppfullt av slitesterk pop/rock.


Sabrina Carpenter stirrer oss rett i fleisen

(30.08.25) Sabrina Carpenter provoserer, forfører og parodierer. Hun er i ferd med å skrive seg inn i pophistorien på egne, småfreidige premisser. Og for et cover hun leverer!


MonoNeon og hans bestemor i vellykket samarbeid

(28.08.25) MonoNeon er kjent som en kompromissløs bassist, funk-disippel og lydkunstner. Med Crusty Neon Missionary Baptist Church åpner han et mer personlig kapittel. Sammen med bestemoren, Grandma Liz, som lever med demens, har han laget et album som blander funk, gospel og familiehistorie på en sårbar og ærlig måte.


Gjennomtenkt spontanitet hos Lukka Lag

(27.08.25) Et dramatisk landskap, fullt av plutselige stopp og teatralske snuoperasjoner.