Er pop-stjerna Maria Ulven indie?

Hvor ofte får du et flunka nytt pop-album i henda, der du faller hodestups for absolutt alle låtene – ved første gjennomhøring? Indie-pop har blitt det nye mainstream-pop.


Med unntak av a-ha er hun kanskje den mest kjente pop-stjerna vi har. Når du blir invitert som support for Taylor Swift og framstår som bestevenn med Billie Eilish – da er mye liksom gjort.

Likevel er hun en slags «indie», eller hva?

Jeg tenker tilbake på tida da vi hadde en stor redaksjon bestående av heltidsansatte og frilansere her i PULS. Det gikk nesten ikke en dag uten at vi diskuterte forholdet mellom «indie» og «streit». Jeg representerte nok streitingene – vi likte artister som U2, Coldplay og Pearl Jam. Ja, jeg låste nærmest redaksjonen inne på kontoret mitt idet Duran Durans «Ordinary World» hadde ramla inn.

Den er fortsatt en av de aller fineste pop-låtene jeg veit om, et synspunkt som på ingen måte samla flertall i den daværende PULS-redaksjonen.

For da var vi plutselig der igjen – indie eller streit? Var indie-artistene egentlig ute etter å selge så mange plater som mulig, eller var målet en evig tilværelse i undergrunnen? Hvor mange blodfans mista interessen for indie-rockerne i U2 da de ble allemannseie? Nick Cave?

Jeg sto hardt på at alle indie-artistene innerst inne hadde ønske om å breake for et stort publikum. Alle som lager musikk, vil at flest mulig skal høre resultatet av all øving og studioarbeid. Jeg har tatt mye feil i livet, men i akkurat denne diskusjonen vil jeg mene historien har gitt meg rett, og det med glans.

Hva har dette med Girl in Red å gjøre? Nettopp fordi Girl in Red/Maria Ulven Ringheim nærmest er indie in persona. Fornøyd med bikkje og toroms på Tøyen i Oslo. Nå tjener hun millioner nærmest daglig, og har forhåpentligvis funnet seg et krypinn med plass til både hund og innspillingsstudio.

Før helga kom nyheten om at hennes «We Fell In Love In October» har nådd 1 milliard avspillinger på Spotify. Den er ikke å finne verken på debutalbumet «If I Could Make It Go Quiet» eller på «I’m Doing It Again, Baby!». Så hen som holder orden på regnskapene har nok å gjøre i overskuelig framtid.

Er musikken på årets album «indie»? Neppe. Veien fra Astrid S og Sigrid til Girl in Red er kortreist. Du finner noen skurrete fuzz-gitarer i «Phantom Pain» og «You Need Me Now?». Ellers snakker vi et lydbilde tilpassa radioformatet i 2024. Olivia Rodrigo. «Pick Me» er min favoritt.


Jeg gleder meg over Maria Ulvens suksess, og hun har lagd nok et flott pop-album. Men på en «indie»-målestokk er det ikke i nærheten av «The Beatles/The White Album» fra 1968!

Del på Facebook | Del på Bluesky

Girl in Red: Believe the hype!

(01.05.21) Er det hitlåter her? Et dumt spørsmål - for hele albumet er en fuckings super-hit. Girl in Red er Billie Eilish, Auroroa, Astrid S og Sigrid i én og samme artist - bare bittelittegrann bedre, hele veien.


Kanonkveld med Kiefer Sutherland

(21.04.26) Dønn ærlig, bunn solid rock med inspirasjon fra americana og køntri, men dette rocker.


Mye bra fra NIN - men kanskje i helt ...?

(18.04.26) Dette har blitt ei leken skive, som bekrefter tittelen jeg ga NIN i 1989 som «verdens beste industrial popband». De har greid å forbedre noen låter som jeg anså som middelmådige, og skiva er dansbar og sprek.


Hedvig Mollestad Weejuns i studio

(16.04.26) Det er ikke vanlig å lansere et band gjennom et live-album. Men så er da heller ikke Hedvig Mollestad noen helt vanlig artist, og hennes nye trio Weejuns er da heller ingen helt vanlig trio. Nå er de klar med sitt første studioalbum.


Se opp for Ea Othilde!

(15.04.26) Ea Othilde slipper ny EP i juni, med første singel ute i morgen, torsdag 16. april. Låta heter «Florence», og ble faktisk til i Firenze sommeren 2025. Dette gir oss anledning til å gjøre opp for dårlig samvittighet.


Kjeder han seg, Morrissey?

(13.04.26) Morrissey er sliten. Som om han har satt seg fore å sette musikk til Lars Saabye Christensen – «gutta sover nå, med lyset på».


Høyenergiske dEUS

(13.04.26) Kvintetten dEUS bød på Rå kraft, fragmenterte arrangement og leken eksperimentering over hes vokal og inntagende melodier i Oslo lørdag kveld da de serverte klassiske " Worst Case Scenario" og " In A Bar, Under The Sea" til et halvfullt Rockefeller. Høyenergisk og håndverksmessig vekket de begeistring og gode minner.