Taylor Swift – dama som gjør alt riktig, hele tida

Det spiller ingen rolle hvor hun velger å befinne seg i det musikalske landskapet. Fra å være rein pop-dronning, gikk hun americana for et par år siden – før hun spilte inn et helt album med sine egne sanger en gang til. Poenget er at hun gjør alt riktig. Hele tida.


Før hun ble tenåring, lærte hun mye av å høre på Shania Twain. I dag er hun 32, og har ettertrykkelig parkert sitt forbilde. Mer presist er det vel å si at hun har parkert alt og alle. Få vil protestere på påstanden at Taylor Swift i dag er verdens største pop-stjerne.

Hennes hemmelighet ligger i hovedsak begravd i to forhold. Hun skriver nydelige låter, og hun overrasker stadig med musikalsk innpakning. Aaron Dessners (Big Red Machine, The National) gitarer er bytta med med synther styrt av Jack Antonoff (Steal Train, Bleachers) – og det låter akkurat like fint. Ganske annerledes, faktisk – men like feiende flott. Og Antonoff krydrer gjerne lydbildet med så odde instrumenter som bass-saksofoner og instrument som ligner harpe (sikkert synther).

Gjør det noe at hun får hjelp av Lana Del Rey, både på komponistsida og i det vokale? På ingen måte.

Lar hun seg inspirere av «ungdommen»? Ja, hør «Vigilante Shift» - og du tror kanskje du hører Billie Eilish:


Det er visst meninga vi skal høre dette albumet seint på natta eller når morgenen gryr. Gjerne det, eller hele døgnet rundt. Dette er creme de la creme.

Del på Facebook | Del på Bluesky

Taylor Swift får deg til å tro på kjærligheten

(03.10.25) Hun gir oss et album som danser bort alt mørke. En av årets store utgivelser.


Taylor Swift i rosa bokform

(15.10.24) En lett tilgjengelig inngang til verdens største popstjerne anno 2024.


Er Taylor Swift større enn The Beatles?

(06.05.24) Mange vil nok mene dette er et sinnssykt spørsmål. Men når det stadig vekk stilles i statskanalen – vel, her er svaret.


Taylor Swift – i egen klasse

(25.07.20) Så er vel de fleste Grammyprisene i kategorien pop allerede utdelt?


Haken mangler en gitar ...

(22.10.26) «Flinkisprog» kalte progdama det, og det er absolutt en passende betegnelse - for de er himla dyktige.


The Impossible Green har funnet oppskriften

(21.10.26) Tidvis smått psykedelisk, tidvis reinspikka råkk, tidvis godt plassert i Bruce Springsteen-land.


Uforglemmelig, Stevie Wonder

(20.10.26) En konsert for evigheten. En makeløs oppvisning i musikanteri på aller ypperste plan, med en setliste som er umulig å overgå.


Finske band på John Dee? Kvalitetsstempel.

(20.10.26) En herlig kveld for oss som vokste opp med søttitallets tungrock som Deep Purple og åttitallets Whitesnake og Ugly Kid Joe.


Hardrock og puddelpowermetall

(18.10.26) Hjelpes, tenkte jeg, detta låt rimelig garasjeband. Som i band som smeller på garasjeporter. Heldigvis tok det ikke lang tid før jeg kom frem til at det nok skyldtes elendig miksing av trommene, som ble underbygget av en lengre trommesoundcheck mellom banda.


Imponerende, Avkrvst

(17.10.26) Smått amputert konsert for vårt vedkommende, men vi fikk med oss mer enn nok til å skjønne at Avkrvst er et band å holde et våkent øye med.