Taylor Swift – dama som gjør alt riktig, hele tida

Det spiller ingen rolle hvor hun velger å befinne seg i det musikalske landskapet. Fra å være rein pop-dronning, gikk hun americana for et par år siden – før hun spilte inn et helt album med sine egne sanger en gang til. Poenget er at hun gjør alt riktig. Hele tida.


Før hun ble tenåring, lærte hun mye av å høre på Shania Twain. I dag er hun 32, og har ettertrykkelig parkert sitt forbilde. Mer presist er det vel å si at hun har parkert alt og alle. Få vil protestere på påstanden at Taylor Swift i dag er verdens største pop-stjerne.

Hennes hemmelighet ligger i hovedsak begravd i to forhold. Hun skriver nydelige låter, og hun overrasker stadig med musikalsk innpakning. Aaron Dessners (Big Red Machine, The National) gitarer er bytta med med synther styrt av Jack Antonoff (Steal Train, Bleachers) – og det låter akkurat like fint. Ganske annerledes, faktisk – men like feiende flott. Og Antonoff krydrer gjerne lydbildet med så odde instrumenter som bass-saksofoner og instrument som ligner harpe (sikkert synther).

Gjør det noe at hun får hjelp av Lana Del Rey, både på komponistsida og i det vokale? På ingen måte.

Lar hun seg inspirere av «ungdommen»? Ja, hør «Vigilante Shift» - og du tror kanskje du hører Billie Eilish:


Det er visst meninga vi skal høre dette albumet seint på natta eller når morgenen gryr. Gjerne det, eller hele døgnet rundt. Dette er creme de la creme.

Del på Facebook | Del på Bluesky

Taylor Swift får deg til å tro på kjærligheten

(03.10.25) Hun gir oss et album som danser bort alt mørke. En av årets store utgivelser.


Taylor Swift i rosa bokform

(15.10.24) En lett tilgjengelig inngang til verdens største popstjerne anno 2024.


Er Taylor Swift større enn The Beatles?

(06.05.24) Mange vil nok mene dette er et sinnssykt spørsmål. Men når det stadig vekk stilles i statskanalen – vel, her er svaret.


Taylor Swift – i egen klasse

(25.07.20) Så er vel de fleste Grammyprisene i kategorien pop allerede utdelt?


Robbie Williams på rockern

(20.01.26) Tittelen er ikke ueffen, og langt fra tilfeldig valgt. Robbie Williams anno 2026 minner nemlig mer om Oasis enn om Take That.


Amorphis - prog på alvor

(19.01.26) Et band må vel trygt kunne kalles prog når man hører ei låt på repeat og ikke skjønner at man har hørt samme låta minst fire ganger ... Storslagent, melodiøst, og bare vakkert.


Sassy 009 – stjerne i undergrunnen?

(18.01.26) Svært velprodusert, og ditto velkomponert. I det hele tatt – veldig bra levert.


Umiskjennelig Gluecifer! Bra!

(17.01.26) Gluecifer har brukt de siste årene godt – det er ikke et kjedelig sekund på skiva, og alle låtene er så varierte at den nå har gått på repeat hele dagen. Trettini minutter med noe av det beste av norsk rock.


Kunne vi vente oss enda mer fra Hjerteslag?

(16.01.26) Hjerteslag har sitt særpreg og sin identitet i behold. Men vi savner den avgjørende gnisten.


Drøm deg bort med Veslemøy Narvesen

(15.01.26) Melodilinjene er vakre og lette, likevel er lydbildet enormt. Tekstene er dypt personlige, og stemmen hennes er vidunderlig behagelig.