Taylor Swift – dama som gjør alt riktig, hele tida

Det spiller ingen rolle hvor hun velger å befinne seg i det musikalske landskapet. Fra å være rein pop-dronning, gikk hun americana for et par år siden – før hun spilte inn et helt album med sine egne sanger en gang til. Poenget er at hun gjør alt riktig. Hele tida.


Før hun ble tenåring, lærte hun mye av å høre på Shania Twain. I dag er hun 32, og har ettertrykkelig parkert sitt forbilde. Mer presist er det vel å si at hun har parkert alt og alle. Få vil protestere på påstanden at Taylor Swift i dag er verdens største pop-stjerne.

Hennes hemmelighet ligger i hovedsak begravd i to forhold. Hun skriver nydelige låter, og hun overrasker stadig med musikalsk innpakning. Aaron Dessners (Big Red Machine, The National) gitarer er bytta med med synther styrt av Jack Antonoff (Steal Train, Bleachers) – og det låter akkurat like fint. Ganske annerledes, faktisk – men like feiende flott. Og Antonoff krydrer gjerne lydbildet med så odde instrumenter som bass-saksofoner og instrument som ligner harpe (sikkert synther).

Gjør det noe at hun får hjelp av Lana Del Rey, både på komponistsida og i det vokale? På ingen måte.

Lar hun seg inspirere av «ungdommen»? Ja, hør «Vigilante Shift» - og du tror kanskje du hører Billie Eilish:


Det er visst meninga vi skal høre dette albumet seint på natta eller når morgenen gryr. Gjerne det, eller hele døgnet rundt. Dette er creme de la creme.

Del på Facebook | Del på Bluesky

Taylor Swift får deg til å tro på kjærligheten

(03.10.25) Hun gir oss et album som danser bort alt mørke. En av årets store utgivelser.


Taylor Swift i rosa bokform

(15.10.24) En lett tilgjengelig inngang til verdens største popstjerne anno 2024.


Er Taylor Swift større enn The Beatles?

(06.05.24) Mange vil nok mene dette er et sinnssykt spørsmål. Men når det stadig vekk stilles i statskanalen – vel, her er svaret.


Taylor Swift – i egen klasse

(25.07.20) Så er vel de fleste Grammyprisene i kategorien pop allerede utdelt?


Arne Treholt – i et skimmer av gråsoner

(03.09.26) Brobyggeren som brente alle sine broer. Han som ikke sang i dur, heller ikke i moll – men noe midt imellom. Det fins mange måter å beskrive hva «gråsoner» betyr, og du får de fleste av dem anskueliggjort på Oslo Nye Teater.


Finere blir vel neppe indiepop?

(02.09.26) Det har aldri vært vanskelig å like Phoebe Bridgers, men for noen har hun kanskje vært smått utilgjengelig? «Lost Weekend» bør skaffe henne nye beundrere.


Lindrende Folk Bitch Trio

(02.09.26) De vakreste vokalharmonier strømmet mellom murveggene på Blå i Oslo tirsdag. Melbournes Folk Bitch Trio var på besøk, og leverte sin andre norske konsert etter å ha vært på Bergen Kunsthall dagen i forveien. Varmt og mildt opplevdes det.


Erykah Badu er endelig tilbake!

(01.09.26) Det har gått 16 år siden Erykah Badu ga ut sitt forrige ordinære studioalbum, "New Amerykah Part Two (Return of the Ankh)". Riktig nok fikk vi mixtapen "But You Caint Use My Phone" i 2015, og Badu har aldri egentlig vært borte. Hun har turnert, samarbeidet, DJ-et og fortsatt å være en av moderne R&Bs mest fascinerende skikkelser. Men et nytt album har vi ventet lenge på.


Svett rock med Lydsyn

(31.08.26) Vi fikk en oppvisning i god gammeldags rock med elementer av så vel klassisk hard rock, stoner og noe psykedelisk rock.


Lovende fra unge Beckham

(28.08.26) Han veit nok at han starter i motbakke. Men dette går ganske så bra.