Et sjelfullt nødrop fra Anohni

Ingen kan synge det som Anohni: - I love you so much more!


Anohni Hegarty (51) ble født i Storbritannia, vokste opp i California og har i voksen alder for det meste fungert i New Yorks eksperimentelle kunstnermiljø. Turnerte i 2003 med Lou Reed. Hun eller han? Jeg velger hen.

Dette er det femte albumet signert Antony And The Johnsons – nå altså Anohni And The Johnsons. Vi har dessverre bare anmeldt «Another World EP» fra 2008, men Ingrid Ovedie Volden hadde et presist og godt grep om sakene.

«My Back Was A Bridge For You To Cross» er adskillig mer soul-orientert enn Anohnis tidligere utgivelser. Marvin Gayes ånd fra «What’s Going On» svever over vannene – både musikalsk og lyrisk innholdsmessig. Marvin Gaye var blant de første artistene som var levende opptatt av økologi og klima, og Anohni følger tett i hans fotspor.

Her har du åpningskuttet:

Hen er i det hele tatt kjent som en kunstneraktivist - opptatt av rasisme, sexisme, homofobi, kapitalismen generelt og klimakrisa spesielt.

Musikken er fredfull, lydmessig alt annet enn overlessa – og hun/han synger virkelig som en hen. Det er ikke alltid lett å høre hvilket kjønn vokalisten tilhører, ikke ulikt Nina Simone. Jeg har ikke undersøkt om Anohni benevner seg sjøl som ikke-binær, men tar det egentlig for gitt at vi her snakker om et tredje eller kanskje fjerde kjønn.

Det rytmiske akkompagnementet har mye til felles med det du hører hvis du går tilbake til Keith Richards nydelige «Locked Away» fra «Talk Is Cheap» (1988).

Et kort album har det blitt, 20 minutter spilletid. Det omhandler det aller mest eksistensielle, kloden og livet – i bokstavelig og overført betydning. Du er litt av en hardhaus, hvis du ikke lar deg bevege av Anohni And The Johnsons.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Antony strålte på Operataket

(10.08.09) (Oslo/PULS): Byen holdt pusten og Antony Hegarty viste hvordan over 8000 mennesker kan være stille helt på likt. Sammen med Operaorkesteret åpnet han Oslo Jazzfestival søndag kveld.


Antony & The Johnsons: Another World

(12.10.08) Mens vi venter på neste års etterlengtede oppfølger til "I Am A Bird Now", drømmer Antony Hegarty om en annen verden.


Neil Young glitrer på sitt 50. studioalbum

(14.10.26) Han har runda 80, men pøser ut gammelt og nytt stoff i et tempo som kunne ta pusten av en konfirmant. «Second Song» er noe av det aller beste han har gitt ut på denne sida av årtusenskiftet.


Den som er lei Laibach, er lei livet

(13.10.26) Musick live skuffer absolutt ikke. Den blir storslagen i sin minimalistiske maksimalitet. Vi fikk tilstrekkelig med dystert, tungt, apokalyptisk, samfunnskritisk budskap denne kvelden.


Sheryl Crow lyser opp i høstmørket

(12.10.26) Hun synger så vakkert, og skriver så fine låter at det er til å smelte av.


En mosaikk av David Bowie

(10.10.26) Vi har vært på Bowie-utstillinger i London, og fått oss litt av en opplevelse med stjernemannen.


Akkurat sånn er det – vi bare suser avgårde

(07.10.26) Stilig. En film helt og holdent i deLillos-ånd. Det er ikke alltid like enkelt å vite man vil.


Stones Throw låter fortsatt som framtiden

(06.10.26) I 2026 fyller verdens kanskje mest elskelige plateselskap 30 år. Har du ennå ikke oppdaget det, er tiden definitivt inne.