Foto: Per-Otto Oppi Christiansen Foto: Per-Otto Oppi Christiansen Foto: Per-Otto Oppi Christiansen Foto: Per-Otto Oppi Christiansen Foto: Per-Otto Oppi Christiansen Foto: Per-Otto Oppi Christiansen Foto: Per-Otto Oppi Christiansen Foto: Per-Otto Oppi Christiansen Foto: Per-Otto Oppi Christiansen Foto: Per-Otto Oppi Christiansen

Bildespesial: Karin Park på Blå

Karin Park tar oss fra lavmælt elektronika, til rave, til kirkemusikk - på 40 minutter!


Karin Park / Blå / 05.12.22


Den svensk/norske låtskriver, elektronika-musiker, musikkprodusent og vokalist, Karin Park, hadde gleden av å varme opp for A.A. Williams på Blå. Et kresent og lydhørt publikum tok med seg vinterkulden inn i et uvanlig sceneoppsett. Vi ble møtt med synet av 3-4 synther, 4 rosa/lilla lamper, og selve «scenen» plassert midt på gulvet. Karin i midten. Hun ville umiddelbart ha oss nærmere og «alle" kunne stå sånn ca. 30 centimeter fra der musikken ble fremført. Uvanlig intimt og sterkt.

Hun bor og jobber med sin mann, Kjetil Nernes (kjent fra bl.a. fra støyrock-bandet Årebrot) i en ombygget kirke i Sverige. Det er nesten så en kan forstå hvor det musikalske rommet har sitt opphav.

Konserten begynner svært lavmælt med nesten bare vokal og et svakt lydteppe med den nye låten «Traces Of Me» - sakralt, sårt og vakkert. Kirkemusikk. Totalt spiller hun 5-6 låter, hvorav elektronikalåten «Tokyo By Night» (hun har bodd noen år i Tokyo) - hypnotiserer publikum med beater og passasjer.

Det relativt korte settet viser hennes kapasitet og spennvidde i ulike arrangementer i den elektroniske verden. Nydelig stemme og 100% helt stille i salen under og mellom låtene. Nesten så vi ikke turte å klappe, i fare for og ødelegge den flotte stemningen.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Karin Park: Storslått og hjemmekoselig

(21.03.20) Direktesendte konserter via nettet er i vinden for tiden. Flere og flere henger seg på den nye trenden, og fredag kveld var det Karin Park sin tur.


Karin Park: Mørkets dronning

(19.03.20) «Church of Imagination» er et steg dypere ned i materien. Så brutal og vakker har Karin Park aldri før vært på plate. Her forenes kunst og musikk på eksemplarisk vis.


Øya 2009: Hitmaskinen Röyksopp

(16.08.09) (Oslo/PULS): I løpet av tre album har Röyksopp laget nok enkeltlåter til å lage utendørsfest uansett vær. Øyafestivalens siste dag ble våt, men ingen tenkte på det da Röyksopp sto på scenen.


Karin Park: Fill It Up

(05.02.03) Syngedama Karin Park er svensk som noen, men nå bosatt i Norge, nærmere bestemt Bergen. Denne singelen har du neppe unngått å høre på Petre de seneste ukene.


Vibeke Fürst Haugen som Komiske Ali

(05.12.25) NRK-ledelsens argumentasjon for norsk deltakelse i neste års Eurovision Song Contest (ESC) er så inkonsekvent og ulogisk at det dessverre blir naturlig å ty til ekstreme sammenligningsgrunnlag.


Kult nok, Cradle of Filth

(05.12.25) Mesteparten av konserten var bra. Cradle på sitt mest melodiske er utrolig kult, men da helst uten et psykedelisk ekorn bak mikrofonen.


Oppgjøret med «Puff Daddy» dokumentert

(04.12.25) "Sean Combs: The Reckoning" gjør det vanskelig å forstå hvordan Sean Combs noen gang kunne anses som et forbilde, artist eller mogul. For mange av oss kom ikke dette som et sjokk. Allerede på midten av 90-tallet, da hans image var bygget på overdådig luksus, trusler i kulissene og et nesten skremmende kontrollbehov, var det lett å ane at noe var fundamentalt galt bak fasaden. Dokumentarserien bekrefter, med ubehagelig grundighet, hvor dypt dette mørket faktisk gikk.


De Press – herlighet, for en boks!

(03.12.25) Visste du at Andrej Nebb burde hatt alle penga for opphavsrettene til «Macarena»? Nei, det visste du helt sikkert ikke! Men sånn er det!


For en triumf, Brandi Carlile!

(02.12.25) I en alder av 44 har hun allerede rukket å bli en slags nestor i sin bransje – pop/rock & country. Denne høsten overgår hun seg sjøl på alle mulige vis.


Bånn pinne med Clutch

(01.12.25) Handlekraftig musikalitet karakteriserte den nesten halvannen time lange konserten med Germantown, Maryland-bandet Clutch. Rungende, voldsom energisk blues-derivert tung rock strømmet ut med overbevisende kraft mens den svært karismatiske vokalisten Neil Fallon dirigerte publikum med like kommanderende sikkerhet. Muskuløs, maskulin stoner-rock med et herlig groove.