Karin Park: Storslått og hjemmekoselig

Direktesendte konserter via nettet er i vinden for tiden. Flere og flere henger seg på den nye trenden, og fredag kveld var det Karin Park sin tur.


/ /


Rundt et hundre seere satt klistret til pc-skjermen. Spenningen hadde allerede meldt sin ankomst noen minutter før sendetid. Og der! - presis klokken 22:00 var hun og Korg-mellotronen på plass. En naken og drone-aktig start innledet til en splitter ny låt, «Traces of Me». For de som trodde dette eksperimentet ville bli rart sammenlignet med en vanlig konsert, burde tro om igjen.

Karin trollbandt hver og en av oss fra første stund med sin sjelsettende tilstedeværelse. Etter å ha fremført denne urpremieren, ønsket hun oss velkommen til sitt hjem og sin kirke i Djura. For å favne et bredere publikum snakket hun på engelsk. Hun kunne dessuten fortelle at dette var hennes andre virtuelle konsert denne uken.

Neste låt ut ble en nedstrippet utgave av «Glass House». Kveldens fremføring var overlegen den bombastiske albumversjonen.

Til forskjell fra en ordinær konsert var applausen erstattet med likes, skryt og personlige meldinger til henne fra seerne. Hun leste opp noen av dem mellom låtene, og takket ydmykt for den umiddelbare responsen. «Superworldunkown» introduserte hun som en låt som var passende for den aktuelle situasjonen her i verden.

Underveis oppfordret hun oss til å overføre et valgfritt beløp, en symbolsk sum. Til gjengjeld kunne man få tilgang til en eksklusiv liveinnspilling av «Give», som hun fremførte like etterpå. Hun innrømmet at det var uvant å stå alene på scenen uten musikere rundt seg. Men det var ikke det minste tegn til usikkerhet fra denne damen under sendingen.

Låtønsker kunne vært et lettvint tilbud i løpet av den timelange fremføringen. Heldigvis valgte hun å stille et langt viktigere spørsmål: ''Hva er det mest positive som kan komme ut av denne utfordrende tiden?'' Under videoens kommentarfelt kom ideene som perler på en snor. Istedenfor å gjengi noen av dem her, vil det kanskje være best å gi leseren muligheten til å tenke litt over dette filosofiske spørsmålet.

Det var ikke et all verdens til sceneshow, men det var vel heller ikke poenget. Vi må ta denne begivenheten for det den er. For bak Karin Park og musikken hennes ligger det en dypere mening. Vi har alle den siste uken blitt preget av de voldsomme forandringene som vil snu hverdagen vår på hodet. Man kan spekulere i hva fremtiden vil bringe. Men en ting er sikkert - musikken vil bestå og vil stå sterkere enn noensinne.

Etter å ta farvel med «Look What You’ve Done», sender Karin de to hundre seerne et slengkyss som farvel.

Hennes ønske før kameraet ble skrudd av var følgende:
''Ta vare på hverandre''. Og det skal vi gjøre. Takk for i aften, Karin.

Setliste:

Traces of Me
Glass House
Superworldunknown
Give
Blue Roses
Bending Alberts Law
A Forest
Dangerous Caress
Look What You’ve Done


Del på Facebook | Del på Bluesky

Bildespesial: Karin Park på Blå

(07.12.22) Karin Park tar oss fra lavmælt elektronika, til rave, til kirkemusikk - på 40 minutter!


Karin Park: Mørkets dronning

(19.03.20) «Church of Imagination» er et steg dypere ned i materien. Så brutal og vakker har Karin Park aldri før vært på plate. Her forenes kunst og musikk på eksemplarisk vis.


Øya 2009: Hitmaskinen Röyksopp

(16.08.09) (Oslo/PULS): I løpet av tre album har Röyksopp laget nok enkeltlåter til å lage utendørsfest uansett vær. Øyafestivalens siste dag ble våt, men ingen tenkte på det da Röyksopp sto på scenen.


Karin Park: Fill It Up

(05.02.03) Syngedama Karin Park er svensk som noen, men nå bosatt i Norge, nærmere bestemt Bergen. Denne singelen har du neppe unngått å høre på Petre de seneste ukene.


Robbie Williams på rockern

(20.01.26) Tittelen er ikke ueffen, og langt fra tilfeldig valgt. Robbie Williams anno 2026 minner nemlig mer om Oasis enn om Take That.


Amorphis - prog på alvor

(19.01.26) Et band må vel trygt kunne kalles prog når man hører ei låt på repeat og ikke skjønner at man har hørt samme låta minst fire ganger ... Storslagent, melodiøst, og bare vakkert.


Sassy 009 – stjerne i undergrunnen?

(18.01.26) Svært velprodusert, og ditto velkomponert. I det hele tatt – veldig bra levert.


Umiskjennelig Gluecifer! Bra!

(17.01.26) Gluecifer har brukt de siste årene godt – det er ikke et kjedelig sekund på skiva, og alle låtene er så varierte at den nå har gått på repeat hele dagen. Trettini minutter med noe av det beste av norsk rock.


Kunne vi vente oss enda mer fra Hjerteslag?

(16.01.26) Hjerteslag har sitt særpreg og sin identitet i behold. Men vi savner den avgjørende gnisten.


Drøm deg bort med Veslemøy Narvesen

(15.01.26) Melodilinjene er vakre og lette, likevel er lydbildet enormt. Tekstene er dypt personlige, og stemmen hennes er vidunderlig behagelig.